onsdag 23. desember 2015

En julehistorie...


Jeg vil gjerne få ønske deg en fin og fredelig jul!

Takk for at du har funnet veien hit til bloggen, og en stor takk 
til alle dere som legger igjen kommentarer! Det varmer et julehjerte. 


Da jeg var barn, pleide vi å gå ut på trappa på julaften klokka fem.

Det var naturligvis Hvit Jul – det var det alltid før i tiden, så vidt jeg husker. Ingen hadde juletre med lys på utendørs, og bare enkelte av naboene hadde lysende adventstjerne i vinduet. De få som var, ga oss en følelse av høytid når vi kom forbi. Likevel var det ingen tvil om at det var jul, det kjente vi i våre barnehjerter.


På julaften klokka fem ringes julen inn. Det er da julen starter. Er det noen som tenker på det nutildags, mon tro? Vi visste det, selv om vi var små. På julaften klokka fem sto vi på trappa og så utover det vinterhvite landskapet. De eneste lysene vi så, var veilysene på riksveien like ved. Trafikken på veien hadde stilnet, for nå var det jul. Det var ingen som var ute og rekte gatelangs. 

Hvis det var stille vær, og det var det gjerne i desember, kunne vi høre kirkeklokkene i det fjerne. Vi hadde vært til julegudstjeneste tidligere på dagen, men først klokka fem ble julen ringt inn. Kirken lå flere kilometer unna, men var det stille vær, kunne vi høre klokkene hele veien hjem til oss. Julefreden hadde senket seg over dalen. Dette var Jul, det visste vi i våre barnehjerter.


Etterpå gikk vi inn og hørte Sølvguttene synge julen inn. Det gjør vi fortsatt. Vi har stått på trappa og lyttet etter kirkeklokkene, men det eneste vi hørte, var suset fra riksveien like ved. Folk har det så travelt nå, de rekker ikke å komme i hus før julen ringes inn. Det er trafikksus fra veien hele døgnet. Det er juletrær med lys på i alle hager, adventstjerner i alle vinduer, men vi har det så travelt nå at vi har nesten ikke tid til å se det.

Klokka fem ringes julen inn, det er da julen starter. Da skal julefreden senke seg over dalen. Da er det jul. Vi kan heldigvis, så vidt, fortsatt kjenne det i våre hjerter.


Dagens historie er en reprise fra tidligere juler her på bloggen, i år er det syvende gang, for gjenbruk er en god ting. Juletradisjoner betyr at vi gjør det samme, år etter år - den samme pynten, de samme sangene, de samme gamle historiene. Kanskje er det derfor vi er så glade hver julekveld, det er noe trygt og godt over det vi kjenner igjen. Nå har vi vaska gølvet, og vi har børi ved, og nå - nå er det like før moder tenner alle lys, så ingen krok er mørk. Til jul ønsker jeg meg fred og fryd på jorderik, og at det skal være sant når vi synger Deilig er jorden. Det er jo lov å håpe. God jul!


søndag 20. desember 2015

Ruteleik...


Noen garn tar aldri slutt. Som for eksempel det røde KoolAid-garnet fra forrige innlegg. Etter Hallingsokken strikket jeg Ruteleik. Og enda er det garn igjen...

Denne gangen var det Gro som hjalp meg med restegarnet. Hun hadde en KAL/samstrikk på Facebooksiden sin i høst, og før man visste ordet av det, hadde man enda et par KooAid-sokker!


Veldig morsomt og dekorativt mønster! Jeg blingsa litt og strikket striper på fotsålen, mens det egentlig skulle vært mønster hele veien rundt. Men pytt pytt, det går nok bra likevel.


Oppskrift: Ruteleik av Gro Andersen - gratis på Ravelry. Disse sokkene har 72 masker, som var akkurat passe i grunnen.
Garn: Det røde er Zitron Trekking som jeg farget med KoolAid for lenge siden. Det grønne er Opal. Det hvite er Fabel. Rester alt sammen.
Pinner: 2,5 mm. 


Men hvor blir det av julestemningen på bloggen her??? Den mangler helt i år. Men det blir nok jul allikevel. Ha en finfin dag!

fredag 18. desember 2015

Annichen hjelper meg med restegarnet II / Hallingsokken...


I serien "Annichen hjelper meg med restegarnet" har vi nå kommet til Hallingsokken. Det er et mønster fra en vott i Annichen Sibberns bok. "Barnevott fra Hallingdal" heter den, og mønsteret er brukt på utallige vis i strikkeplagg opp igjennom tidene. Jeg syns det er så fint - og veldig strikkevennlig, lett å huske, litt variert og med korte trådsprang. Og vips, så har man et par sokker.

I Johanna Wallins bok "Nordisk strikk" (2015), som jeg nettopp har anskaffet (anbefales! Fin bok!), kalles dette mønsteret "Liten rute". Om mønsteret skriver hun at "det er omtalt i mange bøker og beskrives da ofte som typisk norsk, dansk, svensk, estisk eller finsk. Derav kan man trekke konklusjonen at det er et gammelt mønster som har ferdets langt over mange år". 


Oppskrift: Ingen oppskrift, bare helt vanlig glattstrikkede sokker, med forsterket hæl med kilefelling, og flat tå. Mener å huske at det var sånn omtrent 64 masker her. Mønsteret/diagrammet fra Annichen Sibberns bok.
Garn: Det røde garnet farget jeg med KoolAid i 2009. Det hvite er en slant med Fabel. Det turkise er også Fabel, som jeg har fått som restegarn fra to forskjellige snille garndonorer. Det har samme fargenummer (nr 105, turkis), men innfargingene er veldig forskjellige - noe bortimot ny verdensrekord, nesten. Men pytt pytt, fint med litt variasjon!
Pinner: 2,5 mm


Fikk KoolAid-garn til overs. Fortsettelse følger...

Ha en fin dag!

PS: Hva syns dere om den nederste skriften her? Ikke det helt store utvalget i fonter/størrelser i Blogger - syns skrifttypene øverst i innlegget blir så VELDIG store, men kanskje dette her er et brukbart/lesbart alternativ?

onsdag 16. desember 2015

Votter fra Island...


Jeg har visst helt glemt å vise frem de nye vottene mine, som jeg kjøpte på Island i høst. Det var mye håndstrikk å få kjøpt på Island - og omtrent alt var veldig fint. Jeg har vist helt glemt å blogge om Islands-turen også, sett sånt. Det får komme etter hvert. Her er vottene på tur til Liastua, som er en passelig kort søndagstur for en lat en. Gode vafler har de også :-) 


Enkle i fasongen, men gode og varme å ha på. Tipper disse er strikket i Lett-Lopi eller dobbel Plötulopi. Dobbel Plötulopi var det islendingene brukte mest av selv, når de strikket gensere og andre plagg, fordi det var det rimeligste garnet. Mykt og godt ble det også, og med fantastiske, melerte farger. Det holder ikke å se dem i en nettbutikk - for virkeligheten er så mye bedre. 

Åh, islandsk garn - jeg må skrive mer om det en annen dag. Men ikke midt oppi julestria. Denne uka kommer begge ungene hjem til jul. Godt vi har noe som heter forhåndsprogrammerte innlegg her i bloggeland, hehe. For dette innlegget er jo ikke skrevet i dag. I dag driver jeg sikkert med noe helt annet. Baker julekaker, kanskje?  Eller går tur med islandsvottene mine, hvis sola skinner. Ha en finfin førjulsdag!

mandag 14. desember 2015

Både votter og vinter...


Vi har hatt et fantastisk vær i november og desember, for det meste. Det er nesten så man glemmer at det er årets mørkeste og tristeste måneder vi er inne i. Men lite snø, bare et lite dryss i ny og ne, som har forsvunnet igjen etter noen dager. 


Snart er det jul. Jeg er ikke helt i julestemning enda, så jeg får blogge om noe annet i stedet. Votter, for eksempel.


Jeg har veldig sansen for souvenir-garn. I sommer var vi på Bornholm en tur. En vidunderlig vakker øy, men jeg fant ikke noe garn der. På veien hjem var vi innom Göteborg et par dager. Er man i Göteborg, må man gå innom garnbutikken Strikk, som ligger i Vallgatan midt i sentrum. Finfin butikk! Der fant jeg knallgrønt pelsull-garn. Det var så grønt at jeg bare måtte kjøpe det. Gotlandsk pelsull, fra danske Filcolana, kjøpt i Sverige fikk bli med hjem til Norge.


Vel hjemme igjen fikk jeg nydelig garn i gave fra min gode strikkevenn Ann / Pinneguri, som hadde vært på ferie på Gotland. Gotlandsk pelsull fra Maja garnet i vakkert sølvgrått og konjakkbrunt. To fine hesper som måtte få bli noe spesielt.


Votter fikk det bli. De tre feriefargene gikk så fint sammen, i et helt enkelt og greit stripemønster som var morsomt å strikke og der fargene fikk spille hovedrollen. Det ble utrolig myke og gode votter. Nye favoritter - disse tar jeg selv!

Oppskrift: Askeladden fra votteboka vår - "Eventyrvotter". Stripene fant jeg på i farten.
Garn: Filcolana Gotlandsk pelsuld (grønn), Maja garnet gotlandsk pelsull (grå og konjakkbrun)
Pinner: 3 mm

Både vottene og boka er forresten ypperlige gaveidéer, om du skulle være i knipa sånn oppunder jul. Du rekker fint å strikke et par votter i løpet av uka, skylle dem opp i helgen, pakke dem inn på mandag og levere gaven på tirsdag - i god tid før jul!

Som du sikkert ser, er bildene tatt tidligere i høst, mens det fortsatt var både blåbær og høstfarger i skogen. Vi møter aldri noen, Tinka og jeg, når vi går tur her inne mellom granene. Men tror du ikke - akkurat denne dagen, da jeg hang votter opp i trær og krabbet rundt i lyngen og tok bilder, da kom det både en og to syklister brasende gjennom buskene og tittet rart på meg. "Sprø dame", tenkte de sikkert, før de harvet videre på livets landevei. Jaja.


Det ble forresten plass til en latvisk flette også. Og forresten så er det visst kanskje mest furuer, og ikke gran, her.
Ha en finfin førjulsdag og en god, ny uke!

onsdag 9. desember 2015

Annichen hjelper meg med restegarnet / Selbusokken...


"Fineste sokkene jeg har sett du har lagd noen gang", sa Sønnen i forbifarten, da jeg satt og viftet med tærne i en halvferdig sokk. "Fine farger! Og fin bord!" Han er ellers en mann av få ord, så et kompliment fra den kanten varmer en moders hjerte.


Borden er fra en gammel selbuvott i Annichen Sibberns bok, og er mye brukt i norske kofter og votter. Ikke så rart det - det er en hendig og anvendelig bord over passelig mange masker. Tenkte Annichen kunne få hjelpe meg med restegarnet - det er mange fine border og diagrammer i den boka!

Lenge etter at jeg strikket sokkene, kom jeg forresten på at jeg hadde strikket denne borden før - på denne lua, som jeg strikket til Sønnen i 2010. Det er en Arne&Carlos-lue, så de har nok også latt seg inspirere av Annichen. Det har vært favorittlua til Sønnen i alle vintrene siden.


Sokkene er for øvrig helt standard sokker, glattstrikket på pinner 2,5, som jeg alltid bruker til tynne sokker. Det blå garnet er rester - fire blåfarger i alt. Bittesmå nøster, som var altfor fine til å ligge i en pose resten av sitt liv. 

Det orange garnet er strengt tatt ikke restegarn, men sånne nøster som man en gang kjøpte på salg - til hva?? Glemt forlengst. Det er finfint Regia sokkegarn, som er blant de beste sokkegarnene, syns jeg. Godt å strikke med, pent resultat, varer i all evighet.

Tenkte jeg skulle strikke opp alt det orange sokkegarnet mitt, sånn etter hvert. Det kommer til å bli ganske mange par. Deretter kanskje alt det gule? Eller alt det brune? Uansett - - - det er godt å ha litt å pusle med i ledige stunde...


Mønster: Bord fra Annichen Sibberns bok. Resten er enkleste sort, med glattstrikk, forsterket hæl med kilefelling, flat tå.
Garn: Orange Regia og blå rester fra disse, disse, disse og disse sokkene. (Himmel og hav - helt tilbake i 2009, kan nesten ikke huske at jeg strikket dem en gang). Detaljer på Ravelry her.
Pinner: Strømpepinner 2,5 mm.
Prosjekt: "Annichen hjelper meg med restegarnet", evt. "Annepålandet strikker opp det orange sokkegarnet - et prosjekt for evigheten".

Skulle ikke forundre meg om disse havner i min egen sokkeskuff, som er ganske full allerede...

Ha en fin dag! Husk ull på beina!

mandag 7. desember 2015

Praktisk bruk av plantefarging...

Hva bruker man så det plantefarga garnet til? 
Strikke votter, for eksempel. Man er jo med i et Vottelaug! Jeg har farget på Hifa Ask og Rauma Finull - det er ypperlige garn til vottestrikk.


Tori hadde bursdag og fikk plantefarga garn. Mørkebrunt = marikåpe, lilla = blåbær (kaldfarget), lysegrønn = takrør, gul = reinfann, gulgrønn = prikkperikum/johannesurt. (Foto: Tori)


Av det strikket hun de fineste Bukken Bruse-votter. Fra Eventyrvotteboka, selvfølgelig. I mellomtiden hadde jeg funnet ut at blåbær ikke er så lysekte - det blir mer brunlig med tiden. Men brunlig lilla er også fint. Tori har blogget om vottene sine her. (Foto: Tori)


Selv strikker jeg Blåbærskogen - fra Eventyrvotteboka de også, så klart. Jeg er visst ikke helt ferdig enda, men sånn ser det ut foreløpig. Her er garnet farget med takrør (oliven og lysegrønn), solbær (rosa) og blåbær (lilla). Tenkte blåbærfarget garn passet fint til blåbærvotter ( - selv om blåbæra blir stadig brunere...).  Tror det blir bra, jeg!

Jeg har forresten brukt plantefarga garn som bunnfarge i disse og disse vottene, som jeg har strikket nylig. Syns det blir fint å kombinere med andre farger også.


Ha en riktig fin, ny uke! Stress ned i adventstiden!

lørdag 5. desember 2015

Siste forsøk på kaldfarging...

2015 var året da jeg lærte meg å plantefarge garn. Jeg prøvde kaldfarging først, fordi det var enklest og ikke krevde noe komplisert utstyr eller kjemikalier. Jeg har fortalt om det her og her og her.

Kvist og kvas fra norsk natur ga ikke de helt store pang-fargene med kaldfargings-metoden, viste det seg, så jeg gikk over til å farge i gryte på tradisjonelt vis. Men først et siste forsøk med kald-farging - for med reinfann måtte det jo bli bra, tenkte jeg - den er jo så fargerik og gul og fin.

Så her er årets siste kald-forsøk:


Det vokste reinfann i grøftene og overalt her jeg bor, det var bare å plukke alt det hjertet måtte begjære. Skikkelig knallfin farge - full av håp.


Stappet det i et glass, sammen med garn og vann. Så var det bare å vente og håpe det beste.

Det skulle stå ute i sol og varme i et par uker eller mer. Nå var det ikke så mye sol og varme i sommer, men det kom seg etter hvert, så litt sol ble det jo på glasset. Jeg ristet litt på det i ny og ned, godsnakket litt med det og fylte på vann. Etter hvert begynte det å lukte ganske vondt, men det hører visst med til moroa. (Etter hvert har jeg dessuen lært at det finnes metoder som lukter adskillig verre enn dette - men det har jeg til gode å prøve enda).


Jeg hadde trodd at det skulle bli gult. Det ble det ikke. Det ble vel mer en slags beige, som hudfarge omtrent. Hva kan det brukes til da tro? Strikke dukker?


Noen steder hadde garnet blitt liggende litt over vann, sammen med litt kvist og kvas. Det så nesten litt råttent ut, og ble misfarget. Ikke særlig pent, og det gikk ikke av i vask.

Jaja. Setter det på kontoen for interessante erfaringer. Skulle jeg plutselig - mot formodning - få en strikkedukke-raptus, vet jeg i hvert fall hvordan man lager hudfarget garn.

Ikke alt blir like vellykket - men interessant er det! Jeg har i hvert fall lært litt om kaldfarging, og gyver nok løs på nye fargeemner neste vår. Tradisjonell farging i gryte gikk atskillig bedre, heldigvis. Det må jeg blogge mer om en annen gang.

Ha en fin og fargerik førjulshelg!

onsdag 2. desember 2015

Sokker og blanke ark...

Som jeg har sagt før: Sokker er utmerket strikk for livets mange transportetapper! 


I bilen, på T-banen, når jeg besøker moren min på sykehjemmet. Det har blitt noen par i høst. Her er et par aldeles enkle sokker i grått og gult. Noen ganger trenger man tynne sokker, som går nedi sko og de tynneste vinterstøvlene. Da passer det best med glattstrikk.


Helt enkle, uten oppskrift, strikket på pinner 2,5 med 64 masker, kilefelling på hælen og flat tå. Det sennepsgule garnet er Arwetta fra lageret. Det grå er fire forskjellige slanter - rester etter disse, disse og disse sokkene - som jeg strikket i hhv. 2010, 2012 og 2014, ifølge Ravelry. Blir rent nostalgisk av å strikke restesokker jo...

Bildene er forresten tatt mot det nye badegulvet vårt. Det gulvet er jeg veldig godt fornøyd med - det har nemlig Den Perfekte Kamuflasjefargen! Det ser alltid like pent og rent ut - det er nesten magisk. (Ja, jeg vasker selvfølgelig gulvet av og til, jadda jadda, men ikke så veldig ofte).


Kaffe og ny kalender! Det begynner å fylles opp i 2016 allerede. Selv om det har skjedd mye fint i 2015, har det vært et strevsomt år på mange måter. Slik er det jo med dette Livet, det går opp og det går ned. Snart nytt år, med blanke ark og fargestifter - det gleder jeg meg til. 

Ønsker deg en fin dag!

tirsdag 1. desember 2015

Det skinner en vintersol...


Det er vinter nå. Dagene er bleke. Sola titter bare såvidt frem over kanten, før hun går og legger seg igjen.


Det er bare såvidt frost.


Vi går til skogen. Når det er blå led-lys på einerbusken og lyslenker på den lille broa ved tjernet, ja da er det jul i nabolaget!



Det er allerede is på tjernet. Tinka husker ikke snøen som falt i fjor, og tripper forvirret utpå for å hente en pinne. Stor undring - hun kan GÅ på vannet! (Det kan ikke jeg).


Når isen fryser, dannes underlige formasjoner. 


Hvem trenger vel juledekorasjoner innomhus, når man har sånn pryd som dette i sin daglige skog, skulle bildeteksten ha vært her - med islagt tjern, mosegrodde stubber og lyng, ja til og med tyttebær! Så kom Tinka tråkkende inn i bildet og begynte å spise tørt gress. Og posere, det ville hun ikke. Hun er ganske bestemt, den jenta.


Vi traff et troll. Tinka er ganske skvetten av seg. Ikke redd, men skvetten. Jeg er mest redd. Jeg liker ikke å gå i skogen alene. Godt jeg har Tinka til å passe på meg!


Det skinner en vintersol i det fjerne. Sommeren forsvant så umerkelig i år, plutselig var det vinter.

Håper du får en fin vinterdag!