fredag 31. januar 2014

Det var januar...


Da går januar 2014 over i historien. Det har snødd nesten hele tiden, men ikke mye, bare et jevnt dryss med lett puddersnø. Jeg har aldri sett så mange snøkrystaller i hele mitt liv, jeg. Sola har vi ikke sett så mye til - men den dagen den var her, var jeg ute og tok bilder. Det har vært litt småkaldt, men det skal det jo være i januar. Ellers har det vært overskyet, mørkt og dystert, og vi har nesten gått i hi, både Tinka og jeg. Nå drømmer vi om lysere tider.

Januar har vært en stille og rolig måned. Ja, jeg har ikke vært på strikkekafé engang - den jeg skulle på, ble avlyst - nettopp på grunn av snø. Men strikket, det har jeg gjort. Her er en oppsummering. Det meste har vært innom her på bloggen allerede (resten kommer etter hvert) - det er mest en huskelapp for meg selv for å holde orden på alle KAL-er og greier jeg er med på:


I januar strikket jeg en hel drøss med luer.


Jeg er med på en svensk UFO-KAL, og i januar gjorde jeg ferdig disse vottene.


Tradisjonen tro strikker jeg Kirsten Kapurs/Through The Loops mysteriesokker, og i januar rakk vi å forsere hælen. Resten tar vi i februar.

Jeg er også med på en sokke-utfordring på Ravelry - der jeg skal strikke 26 par sokker i perioden 1. juli 2013 - 30. juni 2014. Det vil si at vi er litt over halvveis i tid nå, som igjen vil si at jeg burde ha strikket en 15-16 par sokker hittil for å være i rute. Men jeg har bare strikket åtte par - stusselige greier. Så her er det bare å stå på!

Jeg har gitt meg selv en fargeutfordring, der jeg skal strikke minst én ting i hver av regnbuens farger i løpet av året. Til dette skal jeg kunne bruke garn fra lageret, og det skal gis bort til noen som trenger det. Jeg er i gang (har jo strikket luer i forskjellige farger og gitt bort), men jeg venter litt før jeg tar en oppsummering - må strikke litt mer først.


Og mens vi snakker om regnbuen - jeg slang meg på Pinneguris Regnbue-utfording på Ravelry også. Der skal vi strikke/hekle i regnbuens farger i februar. Greit å ha litt å pusle med i ledige stunder. Der er det stort engasjement og store planer hos mange, men jeg gjør det enkelt og hekler på et lite lappeteppe i regnbuefarger. Og jeg har til og med lagd prøvelapp!

Og dett var dett. Ferdig med januar - over på februar. Ha en finfin dag!

torsdag 30. januar 2014

De unge damer...

Jeg tar av meg hatten for de unge damer som strikker på det store internett. Greit nok at de kan strikke, unge som de er, men de er jo så flinke også!

Her om dagen oppdaget jeg for eksempel Sarahs blogg. Den er helt ny. Hun er den yngste strikkebloggeren jeg vet om, 13 år, og flink er hun også, så stikk innom bloggen hennes og ta en titt! Det er alltid hyggelig med besøk når man er fersk blogger.

Sigrid er en annen dyktig ung dame, bosatt i Sverige, med selvstendig stil og god smak. Hun strikker ikke det samme som alle andre, og det er forfriskende. Det er mange fine blogger, men mange er ganske like - Sigird har sin egen vri på ting. Vel verdt en nærmere titt!

Så har vi Strikkepiken, som både strikker og syr, og forklarer grundig hvordan man gjør. Hun er både kreativ og meget teknisk dyktig, selv en dreven strikker kan finne gode tips her. Bloggen hennes er verdt et besøk!

Og det var alt for i dag.


... Nei forresten - intet blogginnlegg uten bilde! Her er et fra siste søndagstur. Det var kaldt, og da må en frossenpinn som meg har ekstra inner-vante inni ullvotten. Dette er fotomobilvantene mine, som jeg strikket i 2008 eller deromkring, i tynt Regia sokkegarn. Når votten må av - for eksempel for å ta bilder eller drikke kaffe på en Markastue, har man fortsatt vanten på, og fryser ikke fingrene aldeles av seg. Disse er flittig brukt både høst, vinter og vår i flere år, og har holdt seg forbausende godt. En sikker vinner!

Ha en riktig fin dag!

* * *

Red.: Og her dukket det sannelig opp enda en dyktig, ung strikkedame: Eli / Strekkamonsteret, som er Marius-ekspert. Hundegensere strikker hun også - til inspirasjon  :-)

onsdag 29. januar 2014

Litt fargeløst, liksom...



Vi var ute på tur her om dagen - bikkja, gemalen og jeg. Det var liksom litt fargeløst i de dype skoger.


Himmelen var hverken blå eller grå, bare fargeløs. 
Granene, som var grønne i sommer, var sorte nå, snøen skinnende hvit, nesten gjennomsiktig. 
Puddersnø var det, lette fnugg av snøkrystaller - og blåste du på dem, forsvant de ut i intet.


Strikket noen litt fargeløse luer som matcher.
Til venstre en Puno-lue, maken til denne. Blågrå og grå Puno på pinner nummer 5, ca 50 gram garn gikk med. Jeg har fått sansen for sånne luer i to etasjer. Og Puno er myk som smør og lett som en fjær.


Og enda en. Samme oppskrift, annet garn. Fikk restegarn fra LivV, tusen takk! To ulike typer, ulike fibre, ble til sammen nok til en lue. Gjestal Cortina Soft (ull) og Schachenmayr SMC Boston (akryl+ull) - som jeg fant ut, etter avanserte matematiske utgreiinger, ble 65% ull og 35% akryl til sammen. Og det er jo atskillig mye bedre enn i de fleste kjøpeluer, faktisk. Og lua ble veldig lett og fin.


Fikk garn til overs, akkurat nok til en ørevarmer. Her brukte jeg oppskriften på Hue med vri fra Litlo og Kalen. Funket utmerket til ørevarmer, bra stretch, og akkurat passe bred. Den tar jeg ratt selv, luene gir jeg bort. Kunne godt tenkt meg en Puno-lue, men  jeg har en skuff med luer fra før, det holder.

Ha en fin og fargerik dag!


tirsdag 28. januar 2014

Mystiske votter også...

Det strikkes ikke bare mystiske sokker her i huset. Neida, jeg har strikket mystiske votter også.


Tori har hatt en mysterievott-KAL på Ravelry nå i januar - med stor oppslutning og veldig ivrige deltakere.
Oppskriften finner du her, samstrikken foregikk i denne gruppen.


Jeg teststrikket vottene for Tori i høst, men jeg kunne jo ikke vise dem frem før mysteriet var ferdig.
Motivet er hentet fra "Den hemmelige hagen" (The secret garden) av Frances Hodgson Burnett.
Jeg strikket mine votter i Daletta, restegarn selvfølgelig, på pinner 2,5.


Fiffig mansjett - Tori har alltid sånne morsomme detaljer på vottene sine. Syns de ble fine, jeg!

Ha en riktig fin dag!

mandag 27. januar 2014

Mystisk II...



Sånn står det til med mysteriesokkene for øyeblikket, etter Clue 2. Skal det forestille en slags blomst, tro?
Clue 3 - hælen - kommer på onsdag.

Innledende runder
Clue 1 - vrangborden
Ravelry-gruppe

Ønsker alle som er innom en finfin ny uke!

lørdag 25. januar 2014

Freestyle-rush...

Freestyle  er et utmerket garn til luer. Det kommer i mange fine farger (også neonfarger), er lett og raskt å strikke med, gir et pent resultat, er mykt og kløfritt og kan vaskes i maskin. Det er 100% ull og holder seg veldig godt i bruk. Jeg startet året med noe jeg har tenkt på lenge: Jeg gravde frem Freestyle-posen fra garnlageret og strikket luer av hele sulamitten.


Jeg leste om en dame som strikket opp garnlageret sitt i alfabetisk rekkefølge. Fascinerende. La oss si at jeg begynte med Arwetta, fortsatte med garnet fra Brooklyntweed, deretter Cascade, så Daletta, Fabel, Finull, Freestyle og Fritidsgarn. Etc etc, det er nok å ta av.

Men så systematisk er ikke jeg, jeg er et klassisk rotehode. Men nå har jeg i hvert fall strikket opp posen med Freestyle, og det føles fint. Hver smitt og smule. Mange av fargene i posen min har forresten gått ut nå - både den grønne, den blå og den gulgrønne - og nye har kommet til.

Jeg hadde helt glemt hvor raskt det er å strikke luer. Alle er strikket på pinner nr 4, og veier sånn omtrent 80 gram hver. Veldig kjekt - man får testet litt forskjellige mønstre - og så er det bare én av hver! Når du er ferdig med en, så er du ferdig, ingen tråkig andresokk eller andrevott som venter. Og sånn ble det:


Lue #1: Det var mest hvitt garn i posen, så det måtte bli noen hvite luer først. G-Anettes snurrelue - gratisoppskrift på G-Anettes blogg. Veldig fin og grei lue. Den ble faktisk finest på vranga, syns jeg, men det oppdaget jeg ikke før trådene var festet - på vranga såklart. Syns det er fint med en fargeklatt, så jeg startet med en blå rullekant nederst - 4 omg rettstrikk, ruller seg fint opp av seg selv.


Lue #2: Nok en snurrelue - Litlo & Kalens hue med vri. Disse to er ganske like. Nå fikk jeg jo testet ut litt forskjellige strukturer, det var lurt. Den gulgrønne fargen er rester etter mine kjære, velbrukte Annepålandets Mitts - de har levd et langt og innholdsrikt liv. Slitesterkt garn, Freestyle, det kan jeg skrive under på. Og herlig, styggvakker farge, som dessverre er utgått.

To versjoner av snurreluer - med litt ulik struktur.


Lue #3: Trekantlue - her har jeg ikke brukt noen oppskrift, bare strikket på gefühlen etter bildene av Love Triangle og Maria Carlanders garland hat. Siden det er restegarn, ble det ikke helt som planlagt, men helt ok likevel.


Lue #4: Bølgelue - Maria Carlanders små vågor. Dette er egentlig en barnelue, men med tykkere garn og pinner blir det plutselig en voksenlue. Strikket den største størrelsen med 96 masker. Den gressgrønne slanten er siste rest fra det glade 90-tallet. Jeg liker knallgrønt - og til min store glede er det en farge som har kommet sterkt tilbake i garnhyllene i vinter - etter lang tids fravær.


Lue #5: Ribbelue - oppskriften fant jeg på Judiths blogg. Fin oppskrift med fin felling. Stripete ribbeluer er det ultimate resteprosjekt - man tar hva man har og det blir som det blir. Og det ble jo ikke så gæernt.

Mobiltull og tøys
Luer fra Annepålandet, fengselstrøye fra Gudrun Sjöden

Det kryr av fine, gratis lueoppskrifter på nettet. En stor takk til alle dere som legger ut oppskrifter på bloggene deres til felles glede og nytte - det blir satt stor pris på!
Disse luene skal jeg gi bort. Det er nok av folk som kan trenge litt varm ull på skrotten. Eller hodet, i dette tilfellet.

Ha en flott helg!

fredag 24. januar 2014

Snø...

Joda, visst er jeg født med ski på beina.


Her er beviset. Annepålandet, fire år, midt på sekstitallet, muligens i mitt første skirenn. 
Jeg har gått mye på ski. I hele barndommen tråkket vi Lillomarka på kryss og tvers og tok Skiforeningens distansemerke i gull hver eneste vinter. Jeg har akt og sparket, jeg har kjørt slalom og telemark - ja, jeg har jo til og med produsert et alpinist-barn! 

Og likevel - jeg liker ikke vinter og snø. Jeg kan ikke fordra det, faktisk. 


Men én ting kan vi være enige om: Det er fint med snø. Det pynter opp.
Og snart er det vår.


Ha en finfin vinterdag!


(Bildene her er fra en søndag tidligere i januar - med sol og nysnø).

torsdag 23. januar 2014

A Lady Never Discusses...

Det ble litt stille her på bloggen.
Selv om det går mot lysere tider, er det fortsatt litt for mørkt til å ta fine bilder. Og selv om vi har fått snø og det er vakkert og hvitt overalt, er det så grisekaldt at en frossenpinn som meg ikke orker å ta fine ut-på-tur-bilder heller. Så i mangel av noe å vise frem, har jeg friskt og freidig rappet et  bilde fra Anns fantastiske blogginnlegg i går:


Så ikke spør meg hvor mye garn jeg har. Det er mye, uten at jeg vil gå i nærmere detalj.
(Og forøvrig er Maggie Smith min absolutte Downton Abbey-favoritt!)

Sannheten er vel heller at det ville ta så lang tid å få den fulle oversikten - og den tiden vil jeg heller bruke på å strikke med garnet enn å telle det. Men jeg vet hva jeg har, og stort sett hvor det befinner seg også. Og det er jeg faktisk litt imponert over.

Uansett, jeg har bestemt meg for at i 2014 - i hvert fall i noen måneder fremover - skal jeg strikke fra stash, og ikke kjøpe nytt garn. Ja, det er jo lov å kjøpe et ekstra nøste eller to om jeg går tom midt i et prosjekt, men ikke noe garnkjøp til nye prosjekter.

Og det er faktisk ganske interessant, for jeg har allerede to gensere på blokka - og jeg vet nøyaktig hva slags garn jeg ville ha kjøpt til dem - om jeg skulle kjøpt nytt. Men det skal jeg altså ikke - jeg skal pusle sammen det jeg har fra før. Og det er en utfordring såklart - men en morsom utfordring! Man tar hva man har - det liker jeg. Det blir spennende  :-)

Genserne ja - det er denne (Eskimo) og denne (3 in 1). Av hummer og kanari fra garnlageret.
Wish me luck!

søndag 19. januar 2014

Mystisk I...



Kirsten Kapurs mysteriesokker, Clue 1. Og sånn ble mine. Litt fordreide farger i vintermørket - det er pastellmintgrønn Artisan Sock fra Hazel Knits og jordbærrødt sokkegarn som jeg farget med KoolAid en gang i tida. Fjonge farger, jadda. Det skal forestille en picotkant øverst, og vridd rett i vrangborden. Jeg syns vrangborden så litt snau ut, så jeg slang på noen ekstra omganger. Tiden får vise om det var noe lurt. Så venter vi bare på Clue 2 i neste uke.

fredag 17. januar 2014

Lang-og-trang-på-en-gang...


Ja, og så var det ribbegenseren da - må jo skrive litt om den også.
(Den har jo dukket opp på bloggen rett som det er tidligere - det tok laaaang tid å strikke den genseren, gitt).

Januar er i grunnen en dårlig måned for fotografering. Å få klemt en dame på 50+, inkl juleflesket, inn i en ribbestrikket genser, er ikke barebare. Dattera og jeg tok mange bilder av ribbegenseren med meg inni - like forskrekkelige alle sammen. Anyway, vitsen med denne genseren er jo at den skal være både trang og lang på en gang, og gå knirkefritt inn under jakker og yttertøy, og det gjør den jo. Så alt i alt er alt bare fryd og glede.
Og forresten var det mørkt også, en av de første dagene i januar. Dårlig lys og uskarpe bilder. Og ute pøsregnet det, så det måtte bli innebilder.

Og sånn ble genseren på. 


Dattera tok de mest fantastiske bilder (som du ser), mens jeg holdt pusten og prøvde å late som om jeg ikke hadde spist så mye i jula (også kalt selvbedrag). Men det ble et ganske fint bilde av genseren.

Det begynte med at jeg fant en genser jeg likte på Olgajazzy sin blogg i august, da hun tok en titt på høstmotene (denne er fra Gabriele Colangelo, som visstnok er en fashion-designer, i New York, muligens):


Det var genseren jeg likte, fotomodellen syns jeg så litt anemisk ut, dessuten er hun litt tynnere enn meg og har mye dårligere holdning. Høy hals, raglan og ribbestrikk, det var det jeg ville ha (nå så jeg plutselig at den var veldig vid bak, denne genseren, det har jeg ikke lagt merke til før, jeg trodde den var kroppsnær).

En sånn hverdagsgenser ville jeg altså  ha - lang og trang på en gang, og med høy hals. Som fint får plass inni vinterjakka. Høy hals er visst mer in enn noen gang, har jeg skjønt - og det er jo flaks for oss med stiv nakke.

Langarma!

Jeg ville dessuten ha ekstra lange ermer, som kan brettes opp eller ned etter behov. Jeg er ganske langarmet selv, så det er ikke så ofte jeg får ekstra lange ermer på klærne mine. Flaks for meg at jeg strikker, så får jeg det som jeg vil.


Det ble ribbestrikk med 2 rette-2 vrange og raglan på pinner nr 3. Jeg startet øverst med 144 masker, strikket et rett halsrør, slang på noen ekstra rader i nakken så det ble litt høyere bak - for slik er mennesket konstruert, høyere bak enn foran. Så var det bare å strikke i vei nedover til genseren ble passe lang omtrent.

Halsen kan brettes opp eller ned - etter vær- og føreforhold.

Som nevnt tidligere, er jeg over gjennomsnittlig opptatt av å se forskjell på foran og bak. 
Og det er jo ingen lapp i nakken på hjemmestrikka gensere, så da lagde jeg en prikk.
(Joda, det er samme genser, i litt forskjellig lys...)

Hemmeligheten når man strikker uten oppskrift er å prøve ganske ofte. Strikke - prøve, strikke - prøve. Justere underveis. Da blir det knit-to-fit og ingen ubehagelige overraskelser til slutt. Det passer meg utmerket å strikke på impulsen, merker jeg. Og for en gangs skyld måtte jeg ikke rekke opp noe heller, det må nesten betraktes som en sensasjon.

Dette er jo en veldig enkel & elementær genser, og da jeg startet, tenkte jeg at dette skulle være gjort i en fei. Men nei - ribbestrikk på 3 mm pinner  t a r   t i d - i hvert fall for meg. Jeg startet i august, og felte av i desember.

Og genseren, den sitter som støpt. Det ser ut som den sitter som et pølseskinn, men det er synsbedrag. Jeg passet på å strikke den behagelig romslig, men rillestrikken gjør at den svøper seg om kroppen, uten å stramme noen steder. Akkurat en sånn genser som jeg ville ha under jakka.

Garnet er et kapittel for seg. For noen år siden kjøpte jeg garn fra kanadiske Ruth i Impulse of Delight. Hun har sluttet å farge garn nå, men jeg kjøpte noen hesper mens hun holdt på. Jeg ble fascinert av prosessen - først tok hun fantastiske naturbilder, så farget hun garnet deretter. Jeg kjøpte en farge her og en farge der, de var jo så fine. I ettertid har jeg jo skjønt ad det ikke var noe smart - jeg har lært av Elizabeth Zimmermann at man alltid skal kjøpe nok til en genser. Hun var lurere enn meg, Elizabeth.

Håndfarget garn i vakre farger - Dype skoger (Deep Woods) og Blå fløyel (Blue Velvet) heter de.

Uansett, jeg gravde frem noen odde hesper og strikket lystig i vei - uten prøvelapp. Det var både merino og bluefaced leicester (= to saueraser). Det gikk med mer garn enn jeg hadde trodd - over 500 gram. Ribbestrikk sluker garn. Mer om garnet på Ravelry. Helt bevisst valgte jeg å strikke opp en hespe om gangen, for å se hvordan de ulike garntypene og innfargningene slo ut. Og det ble jo en litt morsom effekt - en genser i flere etasjer. Da det grå garnet tok slutt, skjøtet jeg på med blått. Da det blå tok slutt, ble det grønt. Forøvrig nydelige farger, både det blå og det grønne, og jeg angrer veldig på at jeg ikke kjøpte "a sweaters worth" av begge mens de fortsatt fantes.

Jeg foretok ingen matematiske utgreiinger på forhånd, bare satte i gang på impulsen, etter at jeg hadde sett genseren hos Olgajazzy. Jeg har strikket i hundre år, og burde kanskje vite bedre, men neida. Det dårlige utgangspunktet tatt i betraktning syns jeg at det gikk ganske bra. Genseren ble akkurat som jeg hadde tenkt meg. Og til tross for at det gikk med mye garn, er den lett og ledig å ha på seg. Og varm.
Ribbestrikken ble ganske ujevn underveis, men det jevnet seg fint ut i vask.

Det var vrient å ta bilder på en grå regnværsdag tidlig i januar - selv midt på dagen. 
Dårlig fargegjengivelse og uskarpe bilder - det er bare å beklage og vente på våren.

Puhhh, ribbestrikk på tynne pinner tar sin tid og er ikke bra for gikta, så det var godt å bli ferdig.

Ha en strålende dag!

onsdag 15. januar 2014

Beste og verste...

Det kjedeligste jeg strikket i 2013 var et laaangt, glattstrikket skjerf i trått pusegarn. Ikke rettstrikket, men glattstrikket - med rett den ene veien og vrangt den andre. Veeeldig langt.

Det varmeste, deiligste, mykeste og mest fnugglette jeg strikket i 2013 var et stort, glattstrikket skjerf i børstet alpakka, varmt og godt, og så brett at det nesten kunne brukes som sjal.

Det verste og det beste var samme skjerf:


Og vi ble veldig fornøyde, både Dattera og jeg!

Dattera er like skjerf-gal som meg, om ikke verre. Vi bryr oss ikke så mye om sjal - det er skjerf som gjelder. Jeg har strikket mange skjerf til henne opp igjennom. Noen har blitt gamle og nuppete, noen har blitt lånt bort og aldri levert tilbake, ett forsvant da Dattera ble ranet for lenge siden, et annet har fått dratt ut noen tråder. Så jeg tenkte jeg fikk strikke et nytt til henne til jul.

Merete med bloggen Nøstesjel har designet et helt knippe med fine plagg til magasinet Kamille Ideer som kom ut i høst. Fine og kule moteplagg som er enkle å strikke. Der fant jeg dette skjerfet - et digert monster i glattstrikk, 60 cm brett og et par meter langt. Originalen er strikket i Iris fra Rauma, men jeg fant ingen farge som jeg trodde Dattera ville like, så jeg valgte Faerytale fra Du Store Alpakka i stedet, i en nydelig, lys blågrå farge - nr 740 gråblå heter den. Jeg har veldig god erfaring med Faerytale, det er riktignok litt trått å strikke med, men det holder seg godt og er så utrolig mykt og varmt. Jeg brukte fem nøster garn (250 gram) og pinner nr 5, forøvrig fulgte jeg oppskriften, la opp 94 masker og strikket til garnet tok slutt.


Jeg ble ikke ferdig til jul, men første juledag felte jeg av - da fikk skjerfet være med på kino og se "Hundreåringen som hoppet ut av vinduet og forsvant" med trådendene flagrende, andre juledag festet jeg trådene. Og det er virkelig verdens deiligste skjerf - sååå mykt og lett, nevnte jeg det? - jeg tror faktisk jeg blir nødt til å strikke et til meg selv også.

Men kjedelig, ja. Ojojoj, så langtekkelig det var å strikke.
(Jeg brukte visst et par måneder på det, ser jeg - det har vært med på bloggen før, både her og her).


Når jeg først var i sving, strikket jeg en lue til. Den sto også i Kamille Ideer, men jeg la ut noen masker så lua ble større og litt mer baggy. Det gikk med 65 gram Puno fra Rauma, altså sånn omtrent 1 1/5 nøste, pinner nr 5 her også. Fargen er omtrent identisk med skjerfet og heter 11047.


Jeg er veldig opptatt av at klærne ikke må være bak-fram. Det kan jo være litt vanskelig å se i farten når det gjelder luer, derfor ga jeg Dattera et lite hint:


Dermed blir det jo enda mer nøye at lua ikke kommer bak-fram... ;-)

Og sånn var det med den saken. Bildene ble uskarpe og fargene litt feil i mørkeste midtvintermørket, men det får jeg ikke gjort noe med. Dattera har tatt med seg stasen og dratt tilbake til Trondheim, så da hjelper det ikke at det går mot lysere tider.


Tinka var også fornøyd  -
Håper du får en finfin dag!


mandag 13. januar 2014

Man tager et Norgesglass...

Man tager et Norgesglass, det største man har, fyller det med godsaker og lar det stå en stund.


Det er fullt av morsomme og kreative folk der ute på det store, vide internettet. Sharon, for eksempel, på Laughing Purple Goldfish, samler på snorene fra teposer (!!) og hekler av dem. Fantasien har - heldigvis - ingen grenser.

Selv drikker jeg stort sett te i løsvekt, så teposesnorsamling passer ikke for meg. Garnstumper, derimot, har jeg samlet på i mange år. Kan jo ikke kaste fint garn - for kanskje det kan brukes til noe? Småslanter og resters rester og stumper helt ned til 20 cm har blitt puttet i Norgesglasset - og plutselig var det fullt.

Visste du forresten at det er produsert 75 millioner Norgesglass gjennom tidene??? Selv om mange sikkert er knust underveis, er vi bare rundt fem millioner innbyggere hertillands, så det må være noen som sitter med formidable mengder Norgesglass i boden...?

Uansett, mitt Norgesglass var fullt, og innholdet måtte jo kunne brukes til noe fint, tenkte jeg. Og så heklet jeg en lue.


Bildet ble tatt på nyttårsaften, før rakettene, da Gemalen og jeg var ute og luftet bikkja.

Inspirasjonen fikk jeg blant annet fra denne boka. Jeg har den på svensk, men nå fins den visst på norsk også (for eksempel her). Den er full av morsomme, fargerike resteidéer, blant annet denne lua:


Den er jo helt fantastisk - tenk å gå rundt med noe sånt på hodet! Så fargerikt var jo ikke restegarnet mitt - det var mest grått, mørkeblått og beige, men en og annen fargeklatt var det jo. Ikke brukte jeg oppskriften heller, men laget min egen variant.




Jeg brukte heklenål nr 4 (det var det jeg fant i farten) og mer enn 40 forskjellige garn - tilfeldig satt sammen etter hvert som jeg trakk dem opp av Norgesglasset. Og tenk - jeg kjente igjen så og si alle sammen! Det var en lettelse - jeg har faktisk en hukommelse!! Startet med en kant nederst i litt tynnere garn, som en slags vrangbord, så lua sitter godt på hodet. Resten er ganske løst og ledig. Ca 90 masker (la opp en rad luftmasker som gikk akkurat rundt hodet = passe), fastmasker i bakre maskebue. Trådendene er heklet inn underveis. Ull, alpakka, silke, lama, mohair, polyamid og polyester er representert, (de to siste i form av glitter og forsterket sokkegarn). 


Det gikk med ca 85 gram garn, inkludert dusk, som er en god gammeldags dusk lagd over papplate på tradisjonelt vis, helt uten hjelp av duskemaker. Jeg er jo litt gammeldags, og syns utvilsomt at the real thing er best. Men - selv om dusk er gøy, er det stort sett noe herk som bare er i veien, så det er mulig jeg tar den av igjen. Angrer litt på at jeg sydde den så godt fast... Lua er forøvrig grå, hvit, brun, beige, blå, grønn, orange, rød og rosa. Og fortsatt har jeg garn igjen. Et skjerf kanskje, maken til det fra boka?


Tror sannelig jeg har fått meg en ny favoritt, jeg! 

Og til slutt - en nyttårshilsen fra den lille sorte:


BRUK REFLEKS, sier Tinka, så syns du i mørket, du også!!!
Ha en finfin, ny uke!