fredag 29. november 2013

Gult er kult...

GULT er nok den fargen jeg har strikket minst med. Det kommer nok av at jeg ikke kler gult selv - men jeg syns det er en fin farge. Det blir gjerne sånn. Men jeg hadde gult restegarn likevel, som jeg hadde fått fra garndonorene mine. Mange fine nøster små - og nå ville jeg lage noe av dem.

Jeg er nok det eneste strikker i Norges land som ikke har strikket Nøstebarns rillevotter. Så det måtte jeg jo gjøre noe med.

Litt Juvel eller nære slektninger (uten merkelapp), litt sokkegarn, pinner 3,5 mm. Str 3-5 år. Og nå har jeg ikke gult restegarn mer.


Oj sann, er det noen som vil ha sånne votter da??? De blir nok ikke stjålet i barnehagen....
Garnet var som sagt i fine farger, men det er ikke alltid resultatet blir helt som man hadde tenkt.

Jaja, uansett så får du ha en fin fredag! Snart er det helg!

torsdag 28. november 2013

Mann- og konesokker...

Man har jo et image å ta vare på. Tidligere var det ganske vanlig i min familie å få hjemmestrikkede julegaver av meg - som ikke var strikket enda. Mer enn en gang har jeg gitt bort strikketøyet med pinnene i. Julekvelden hadde en tendens til å komme litt brått på i gamle dager. Men jeg ble alltid ferdig til slutt - jeg har ikke noe ustrikket med noen.

Så da vi ble bedt i mann- og konebursdag nylig, på to dagers varsel, tenkte jeg at hjemmestrikkede sokker var en god idé. Litt snøtt med tid, men men.


Jeg byttet garn med en dame på Facebook - hun gikk tom for garn midt i en genser, og tilfeldigvis hadde jeg samme garn på lager. I bytte fikk jeg restegarn - små og store nøster i blått og turkis, sokkegarn og annet fint. Ja, noen av dem var så store at de knapt kan kalles rester. Folk er så gavmilde at det er ikke måte på!

Selv hadde jeg et nøste blå Opal på lur, så mannesokkene ble strikket i dobbelt garn med diverse blått og turkis. Det er en god idé å strikke raggsokker i dobbelt garn, bedre enn med vanlig raggsokkgarn syns jeg - det blir mykt og fint og tykt og godt. Og varmt - det er jo selve vitsen med ullsokker. Litt variasjon i fargene underveis er bare oppkvikkende.


Konesokkene ble doble i flerfarget lilla Fabel som jeg har fått fra min garndonor, og lilla Opal fra mitt eget lager. Lilla passer jo fint nå i adventstiden, og dette ble virkelig en knallfin fargekombi. Jeg ble nesten litt misunnelig  :-)

Dette er helt vanlige raggsokker, slik jeg lærte det av fru Strand i femte klasse, ikke noe lureri her. Båndhæl og stjernetå. Strikket på pinne 3,5 mm. Hos Petunia finnes en tabell med størrelser/maskeantall, om man er i tvil - den er nyttig. Hos ellos fant jeg en tabell med størrelser/cm, om man ikke har en fot å måle på i umiddelbar nærhet. Kjekt å ha for en sokkestrikker!

Så får vi håpe mann & kone blir varme på beina i vinter. Ha en fin dag!


OBS OBS: Flere har skrevet i kommentarfeltet at de ble så imponert over at jeg strikket disse på TO dager. Men det var jo nettopp det jeg IKKE rakk - jeg måtte gi bort sokkene med pinnene i, nok en gang. Men det viktigste er jo AT de ble ferdige, ikke NÅR de ble ferdige :-)

onsdag 27. november 2013

I nattens mulm...


Sitter her og strikker jeg da, vettu, i nattens mulm og mørke. Man setter seg ikke bare ned og strikker et skjerf på to meter, ikke jeg i hvert fall, det må tas litt innimellom. Og da tar det sin tid, da. Sånn er det med den saken.

Håper du får en god dag!


tirsdag 26. november 2013

Årets fineste...


Det er kanskje litt voldsomt å kåre årets beste julekort allerede før vi skriver desember - men det skal godt gjøres å slå denne. Jeg tar av meg hatten.

Vi har det godt her i landet, de fleste av oss. Vi har tak over hodet, mat på bordet, og vi kommer oss gjennom vinteren uten å fryse nevneverdig, det er bare å kle på seg. Jo, vi har det godt, skulle bare mangle at vi ikke skulle dele litt.

Derfor sendte jeg en pakke til Kirkens Bymisjon her forleden. Det var ikke så mye, bare noen få ullplagg til folk som fryser i vinterkulda. Kirkens Bymisjon og mange med dem har mye å stå i med nå før jul, de gjør en imponerende innsats.


Derfor var forundringen stor da jeg mottok en håndskrevet konvolutt fra Kirkens Bymisjon, med et håndskrevet, personlig kort, der de takket for hvert enkelt plagg jeg hadde sendt. Julerøkelse fikk jeg og. Jeg regner med at bymisjonen har det travelt nå, derfor ble jeg så utrolig rørt, her jeg sitter i mitt varme hus, med alt jeg trenger. Det er jo jeg som skal takke.

Nå brer duften av julerøkelse seg i stua, for jeg måtte tjuvstarte litt på herligheten. Det lukter så godt - og snart er det jul.  Håper du får en finfin dag!


mandag 25. november 2013

Litt innimellom...

Sånn litt innimellom har jeg strikket litt småtteri...


En Ambitus hals i Drops Extra Fine Merino, på pinner 3,5. 120 gram garn gikk med. Dette er og blir den beste hals-oppskriften - ingen over, ingen ved siden. Denne har jeg strikket mange av etter hvert. Fargene på bildet skal forestille beige og brunt - kanskje ikke så lett å se i høstmørket, med blå og rød kant.


En Hue med vri, gratis oppskrift fra Litlo & kalen. Kjekt luemønster, skjønner godt at det har blitt veldig populært på nettet. Men det må være noe alvorlig gæli med strikkinga mi - oppskriften sier nemlig 76 masker, det ble aaaaaltfor lite. Jeg måtte legge opp 96 masker for at lua skulle passe. Og jeg er ikke tjukkere i hue enn folk flest. Jeg gjorde min egen vri på fellingen så den skulle bli rundere og jevnere, jeg er ikke så veldig fortjust i snurp der oppe på toppen. Drops Lima - et ypperlig luegarn - på pinner 4 mm. Det gikk med et sort nøste og litt av det lysegrå - totalt 85 gram.

Disse kunne jo teoretisk sett ha inngått i Regnbue-prosjektet mitt. Men de ble strikket før startskuddet gikk, og er allerede sendt av sted i posten.

Ha en finfin dag!

søndag 24. november 2013

En utfordring...


Jeg har gitt meg selv en utfordring: Jeg skal strikke i alle regnbuens farger.

Hvorfor det?
For det første - det er så morsomt å strikke med restegarn i fine farger. Det utfordrer kreativiteten.
For det andre - hver jul har Frelsesarméen, Kirkens Bymisjon m.fl. innsamling av strikk til hjemløse. Selv om det gjentar seg hvert år, har det lett for å komme som julekvelden på kjerringa. Da hadde det vært kjekt å ha et lite lager på lur.
En fin anledning til å slå to fluer i en smekk - så nå skal jeg strikke én ting i hver av regnbuens farger frem til neste jul:

Rød
Orange
Gul
Grønn
Blå
Indigo
Fiolett

Men det fins jo mange flere fine farger, så jeg slenger på noen til:

Turkis/mintgrønn/petrol
Rosa
Brun
Grå
Svart

Tolv farger i alt. Alt skal strikkes i restegarn. Det må være praktiske ting som varmer i vinterkulda. Tror det kan bli en artig utfordring - jeg strikker for eksempel veldig sjelden noe gult, orange eller rosa. Det kan nok bli en del sokker. Nå vil jo Frelsesarméen gjerne ha sokker til menn, str. 43, så der er vel ikke rosa et naturlig valg. Men mulighetene er mange - her gjelder det å være litt oppfinnsom...  :-)

Fra dags dato, altså, og frem til neste jul.

fredag 22. november 2013

Grønne votten-føljetong, del 3...

Hallooo - er det noen her?

Ja, det var det grønne garnet igjen da, som jeg vant, vettu. Det er veldig drøyt...

For lenge siden teststrikket jeg noen morsomme votter for svenske Janette - "2 Hour Mittens" het de. Riktignok tok de meg litt mer enn to timer, men de var veldig raske. Og et supert restegarnprosjekt. På disse vottene starter man på toppen, altså ved fingertuppene, og strikker nedover. Fiffig!


Her fikk det mørkegrønne alpakkagarnet følge med to tråder grønn babyull fra tidligere tider. Det ene strikket jeg faktisk en dress til Sønnen av for 23 år siden - lys mintgrønn var veldig moderne i 1990. Det gikk forbausende lett å strikke med tre tråder. Vrangborden er bare to tråder - en tråd orange Juvel (eller lignende?), samme som i disse vottene jeg nettopp strikket, og en tråd rød babyull fra arkivet. Med pinner 4,5 gikk det unna i en fei.

Jeg har ikke noe greie på barnehender, men de kan vel passe en femåring kanskje?


Sånn så vottene ut før pynten kom på. Mye gøyere med litt stasj! Øynene er heklet - av restegarn, selvfølgelig, og sydd på. (Jada, jeg vet at det ikke heter "gøyere", men "mer gøy". Men "gøyere" er mye gøyere!).
Jeg har lyst å et par selv også. Det får bli etter jul.

Ikke alle monstre er skumle.
Jeg, for eksempel, er vennlig, vegetarisk monster  :-)

Og enda er det en stump med grønt garn igjen. Det skal få bli med i en ...
Ja, den som følger med, får se  :-)

- - -

Mer om det grønne garnet  her  og  her.

torsdag 21. november 2013

I november...


Tenk at himmelen kan være så blå i november. Ganske fint!

onsdag 20. november 2013

Grønne votten-føljetong, del 2...


Ja, jeg vant jo altså dette grønne garnet, som jeg skrev om her. Det var et stort nøste, hundre gram og nesten firehundre meter. Jeg strikket grønne votter til meg selv og det ble masse garn til overs.


Her går det i restegarn for tiden, som dere skjønner. Så da ble det et par grønne votter til. Hadde deilige, myke Sandnes Alpakka-slanter fra et annet resteprosjekt, som fikk bli med på leken.


Selve votten er mørkegrønn- og gråmelert - selv om det er litt vanskelig å se på bildet. Smånøstene fikk bli striper på mansjetten. Fikk brukt opp noen farger - men det er fortsatt garn igjen, det tar aldri slutt. Muligens ikke verdens vakreste votter, men de ble utrolig myke, tette og gode.

Oppskrift: Min egen enkle votteoppskrift, str Herre.
Garn: Projo Alpakka 3/11 i mørkegrønt, resten er Sandnes Alpakka, 120 gram i alt.
Pinner: 3,5.

Ha en finfin dag!

- - -

Mer om det grønne garnet  her  og  her.

tirsdag 19. november 2013

Til ungdommen...


Jeg ser fra tid til annen at strikkedamer spør hva de skal strikke i julegave til familiens unge.
Da tenker jeg i mitt stille sinn: "Ingenting". Ungdommen ønsker seg ikke klær i det hele tatt - ikke de ungdommene jeg kjenner i hvert fall. De ønsker seg dataspill, lommepenger til neste ferietur, sykkelhjelm, dunjakke til 8000 kroner og ny iPhone. Nylig snakket jeg med to prakteksemplarer i beste slyngelalderen, og det var helt tydelig at hjemmestrikk var utenfor deres sfære.

Det har hendt at noen - fortrinnsvis nieser som vet at jeg strikker - har ønsket seg selbuvotter til jul. Og det gleder jo en strikketantes julehjerte. Men det hører til unntakene.

Det hjelper altså ikke at det er kjærlighet i hver maske. Strikk til et veldedig formål i stedet. I dag så jeg en dame som hadde på seg en lue jeg har strikket. Det var en fin opplevelse.

Derfor måtte jeg bare dele denne Zits-stripa med dere. Til felles trøst og oppmuntring.

Ha en riktig fin dag!

lørdag 16. november 2013

Inspirasjon utenfra...

Hvis noen spør meg om mitt favorittgarn, må jeg nok svare restegarn. Jeg får en nesten berusende lykkefølelse av å sitte med en haug med restegarn og planlegge hva man kan lage av alle de fine fargene. Flaks for meg, da, at jeg har en garndonor! En flink og flittig - og snill!!! - strikkedame som strikker og strikker til den store gullmedaljen - og sender restene sine til meg. Jeg er så utrolig heldig!
Eneste skjær i sjøen er at døgnet ikke har flere timer - jeg får altfor mange gode idéer av alt dette fine garnet.

Nylig fikk jeg en ny eske i posten. Ja, en hel eske full! Det ble reneste julekvelden for kjerringa - som sporenstreks noterte  både sokker og votter og luer på blokka. Det var blant annet en nydelig orange i esken. Jeg har strikket lite med orange, men nå ble jeg inspirert - og sånn foregikk det:

1. Jeg satt og surfet rundt på nettet en sen nattetime.

2. Jeg dumpet innom One Sheepish Girl, som er en finfin blogg, og der fant jeg disse vottene:


3. Vottene kommer herfra - fra engelske Anthropologie, som har mye fint. De koster £28 (ca 275 kr, som slett ikke er noen upris for et par votter i ull - med ullfor, står det).

4. Jeg hadde altså orange restegarn, pluss svart og hvit alpakka (rester etter dette resteprosjektet), og på toppen av det hele hadde jeg rosa restegarn som jeg hadde fått av en annen strikkedame som hadde ryddet i garnlageret. Jeg hadde altså alt som skulle til - både garn og inspirasjon, og så -



5. - så strikket jeg min egen variant av Anthropologiene. Må kanskje hete "Anne-tropologie" disse, da?
Forskjellen på Anthropologie og meg, er at de har profesjonell fotograf med tilhørende proff lyssetting - mens jeg har lommekamera og må greie meg med novemberlyset. Men ikke et vondt ord om novemberlyset - i dag skinner sola, til og med  :-)

- - -

Oppskrift:  Min egen "Det enkleste er ofte det beste-oppskrift", som har vært flittig brukt i det siste. Str Dame - men strikket dem på tynnere pinner, så de passer nok bedre til et barn, evt en dame med små, små hender. Mønsteret tok jeg litt på hælen., ble ikke så dumt det.
Garn:  Det hvite og svarte er Sandnes Alpakka, det rosa er Falk, og det orange er muligens Juvel eller lignende. Fin blanding!
Pinner: 3 mm. Jeg strikket stramt - votter skal være litt tette, syns jeg.

- - -

Mansjett i alpakka blir mykt og godt rundt håndleddet. Har aldri strikket med rosa og orange sammen før - men en gang må jo være den første. Fint med inspirasjon utenfra!

PS: Vottene finnes i en grønn-blå variant også, hos Anthropologie. Bare fantasien - og resteposen - setter grenser.

Jada. Syns de ble fine, jeg. Rare, men fine.
Ha en finfin helg!


torsdag 14. november 2013

Stor trafikk...


Det har vært stor trafikk her på bloggen i høst. En periode så det ut til at blogger var et utdøende sosialt medium - det var flere enn meg som registrerte dalende besøkstall og lite kommentarer. Mange droppet bloggingen til fordel for Facebook, Instagram og Twitter.

Men det har endret seg igjen - stigende trafikk og stor aktivitet, og i tillegg dukker det stadig opp nye, friske blogger og nye, flinke bloggere. Gledelig for oss som foretrekker bloggingens "langsomme" stil - mer tekst og bilder, mer fordypning, mer rom for å gå i dybden enn på andre sosiale medier.

Det er også en jevn strøm av kommentarer - både fra gamle og gode bloggvenner og helt nye og ukjente folk. Tusen takk til alle dere som stikker innom her, og tusen TUSEN takk til dere som tar dere tid til å legge igjen en kommentar! Det ser ikke ut til at folk finner de vriene robotordene så ugreie som før - alt blir jo en vane. Jeg leser selvfølgelig alle kommentarer, og koser meg med dem. Jeg stikker alltid over på gjenvisitt, det er litt av moroa. Har fått så mye god inspirasjon på den måten, og oftest prøver jeg å få tid til å legge igjen en kommentar også. Jeg svarer på spørsmål jeg får i kommentarfeltet her. Etter hvert har det også begynt å strømme på med spørsmål pr epost, og så lenge det er overkommelig, svarer jeg på dem.

Jeg får også en del spørsmål om bidrag til veldedige formål på epost - og jeg prøver å bidra etter beste evne der også. Dessverre er det ikke lett å rekke alt - men jeg trøster meg med at alle monner drar, og at LITT er uendelig mye bedre enn ingenting.

Og i går var det ny besøksrekord her på bloggen! Jeg må innrømme at jeg blir nysgjerrig når det plutselig skjer sånne eksplosjoner - hva er det som gjør at dobbelt så mange som vanlig plutselig stikker innom? Som oftest skyldes det at noen har linket hit, til et innlegg eller en oppskrift, men noen ganger finner jeg ikke ut hva det store besøket skyldes, og da blir jeg SÅ nysgjerrig... I går, for eksempel, hva skjedde da? Noen som vet?

- - -

Dagens bilde har ingen ting med teksten å gjøre. Det har ingen ting med været å gjøre heller. Jeg tar jo bare bilder når det er nok lys. Bloggere fra nord skriver om mørketida som nærmer seg. Her sønnante har vi jo ikke mørketid, men i dag føles det nesten sånn. Mørkt og stusselig fra morra til kveld. På værsiden i Aftenposten står det at sola sto opp kl 08:12 i Oslo i dag, og tar kvelden kl 15:50 - men jeg tror de tar feil. I dag gikk nok sola og la seg før den sto opp, trakk dyna godt over hodet og ga blaffen i hele Aftenposten. "Avspasering", tenkte nok sola i dag. Det er ikke nok lys til å ta bilder på en dag som denne, derfor har dagens bilde ingen ting med teksten å gjøre. Men det er litt fint da - høstens visne strå ved tjernet - etter badesesongen, men før isen kommer.

Håper du har en fin dag i høstmørket!


onsdag 13. november 2013

Miranda...


Jeg ble med på en KAL på Ravelry.
Jeg er ganske dårlig på KAL-er - eller samstrikk, som det heter på godt norsk. Jeg er veldig entusiastisk i begynnelsen - og så ramler jeg av lasset. Sånn var det da jeg ble med på en KAL med denne vesten for noen år siden. Den ble veldig fin, jeg kom over halvveis - før jeg kom på at jeg bruker jo aldri vest, og så ble den liggende.


Garnet ble liggende noen år, og så ble jeg med på en ny KAL, med samme garn, men annet mønster. Denne gangen ble jeg ferdig - og jeg ble veldig fornøyd, både med genseren og meg selv. Klaps på skulderen!

Det er ikke ofte jeg strikker en genser på en måned - som oftest tar det flere år. Jeg er nok ingen genserstrikker. Det går som regel bedre med luer og votter. Og skjerf. Men denne genseren ble jeg altså ferdig med, jeg har brukt den mye allerede - rett inn på Annepålandets ti-på-topp-liste.


Oppskrift: Miranda av Josée Paquin. Jeg gjorde en del forandringer fra origanalen. Oppskriften sier hette og lomme - det bruker jeg aldri, det er bare i veien, så det droppet jeg. Mønsterpanelet foran blir egentlig bredere nedover på genseren, men jeg beholdt samme bredden hele veien - det passer bedre med min figur (som på godt norsk kalles Bred over rompa). Jeg ville ha en stor og god genser som jeg kan bruke på tur med bikkja, så jeg strikket en del lenger enn i oppskriften. Men den hadde nok blitt fin som kort også - så kanskje jeg må lage en til? Oppskriften var veldig enkel, og jeg var redd det ville gå ut over passformen, men det gjorde det ikke - vi passer fint sammen, genseren og jeg.

Garn: Årgangsgarn altså, Peruvian Highland Wool i melert lysegrå. Veldig fin farge, syns jeg (men halve garderoben min har samme fargen - på tide med litt nytenkning, kanskje?).

Pinner:  5 mm. Det går veldig fort å strikke en genser på pinner nr 5. Jeg holder på med et par pinne-3-prosjekter - dette var peanuts i forhold.


På søndagstur med Tinka og den nye genseren.
Ha en varm og god dag!

mandag 11. november 2013

Den grønne votten...


Jeg liker grønt! Flaks da, at jeg vant et nøste vakkert mørkegrønn alpakka på Projos siste strikkekafé. Ukjent garn for meg, Projos eget merke, 100 grams nøste, veldig tynt - nesten 400 meter. Det er vel meningen man skal strikke sjal av så tynn alpakka, kanskje, men jeg hadde ikke lyst til å strikke sjal.
Så hva gjør man da med et enslig nøste?


Jo, man graver frem et annet enslig nøste fra arkivene, grønn Iris fra Rauma, som jeg kjøpte en gang for lenge siden for å strikke prøvelapp. Men til hva?? Det har jeg glemt forlengst, så nå ble det samløp med to tråder grønt fra hvert sitt prestegjeld, og vips - så hadde jeg et par nye favorittvotter.

Nå måtte jeg riktignok kjøpe et nøste til av den grønne Irisen for å få nok til tomler, men jeg har da mindre garn igjen enn da jeg startet. Restegarn, altså, det tar aldri slutt. Jeg har forresten en plan for den grønne resten - snart. Men da må jeg kjøpe til litt mer garn... Neverending story osv.


Iris er et vidunderlig deilig, mykt og bustete garn, med 74% alpakka, 22% ull og 4% nylon. Sammen ble de to trådene til en nydelig grønnfarge, som grantrær i den lyse årstid. Fint! Ordentlig lubne og gode votter, disse kan fort havne høyt opp på Annepålandets ti-på-topp-liste. Litt broderi på, kanskje?

Oppskrift: Min egen gode gamle.
Pinner: 3,5 mm
Garn: Projo Alpakka 3/11 og Iris fra Rauma

Når jeg strikker grønne votter, må jeg tenke på Alf Prøysens fortelling om nettopp Den grønne votten og alle dens eventyr. Og da blir jeg så nostalgisk at det nesten gjør litt vondt. Du kan høre begynnelsen på historien her.

Ha en riktig fin dag!

- - -

Mer om det grønne garnet  her  og  her.

lørdag 9. november 2013

Like a Faerytale...

Snart er det jul igjen.


Julegavestrikking pågår - i deiligste, myke, fjærlette Faerytale alpakka.
Håper den blågrå fargen kommer tydelig frem på bildet - den er så koselig og fin!

Ha en bra dag!

fredag 8. november 2013

På utstilling...


Denne uken har vi vært på utstilling, på Galleri Neuf på Studentersamfundet/Cateau Neuf, som jeg skrev om her. Det var spennende.


Det er er flott, lite galleri, som har to-tre utstillinger pr semester. Det er en fin mulighet for unge kunstnere til å få vist seg frem. Og denne gangen var det Sønnen og en annen ung kunstner som fikk sjansen.

"Tid"

"Kamerater"

"Drømmeren"

Bildene er fra åpningen av utstillingen. Ikke så lett å ta bilder når det er fullt av folk og mørke kvelden, selv om det var veldig bra lyssetting inne på galleriet.

Ha en finfin fredag!



onsdag 6. november 2013

De nære ting...

Det er ikke alltid de store tingene som er de beste, ofte slår de små vel så godt an.
De brune pulsvarmerne, for eksempel, som jeg skrev om i dette innlegget, har jeg brukt nesten hver dag nå i høst. Mønsteret er kanskje ikke det mest spennende, men fargen er nydelig kokesjokoladebrun og matcher garderoben. Og ikke minst - passformen er perfekt. De sitter som smurt, holder seg på plass og varmer akkurat der de skal. Fletter er veldig elastisk og utmerket til sånne småprosjekter.


Så da lagde jeg like godt et par til. Disse er strikket i en rest Mirasol fra Du Store Alpakka, det gikk med 45 gram, på pinner 3,5 mm. Det er 55 masker og fem fletter med ni masker i hver, vrangmasker imellom. Enkel matematikk.

Mirasol og Sandnes Apakka er ganske like, selv om løpelengden er litt forskjellig. Mirasol er kanskje litt fastere i fisken, men ellers kan disse to fint brukes om hverandre, i resteprosjekter for eksempel.
Disse har jeg strikket til Kjære Mor - hun er så fin i blått.

Her er det grått og vått og trist i dag, men humøret er det ingen ting å si på, heldigvis. Ønsker deg en finfin dag!

mandag 4. november 2013

Viola...



Denne lille tassen fant jeg i en trapp i barndommens hage her forleden. Litt småfrossen, men like blid. 
Ingen hadde fortalt den at det var blitt november.


Ønsker deg en riktig fin, ny uke!

søndag 3. november 2013

Det er fortsatt...



Høsten er så vakker. Hele september og oktober er en eneste fargeeksplosjon.
Så blir det svart - før det blir hvitt.


Men det er fortsatt litt igjen.
Perfekt fargekombinasjon, som skapt for en strikkagenser, for eksempel.


En siste salutt som takk for i år.
 Med tanke på den fantastiske sommeren vi har hatt, er det rart at det er så mye farge igjen - fortsatt.


Det er mange slags trær. Og veldig blå himmel.


Tjernet ligger der så stille. 


Oooops, opp ned igjenDette er riktig vei. 
Merkelig at himmelen er blåere nedi tjernet enn oppe på himmelen?? Men sånn er det.


Det er seks grader i luften, og Tinka vil gjerne bade. 
Er det ikke kaldt da? undrer jeg. Men Tinka syns det er akkurat passe.


Svart er fint det også.


Noen trær er mer krøllete enn andre - som blonder nesten -


- mens andre er helt krøllfri.


Det er forskjell på trær, faktisk, det er kvist og kvas for enhver smak.


Alle bildene er tatt på en tur i nabolaget i uka som gikk.
Vi var enige om at det var ganske fint, Tinka og jeg.
Så gikk sola ned. Så gikk vi hjem. 


Og dett var dett.