torsdag 31. oktober 2013

Snart er det jul...

Tenkte jeg skulle skrive litt om å dele, nå som det snart er jul. Det kan vi saktens gjøre resten av året også, men de store forskjellene blir så tydelige nå når det nærmer seg jul, og kanskje vi blir litt snillere også?

Det er mange fine juleaksjoner rundt omkring, her er tre for oss som strikker:


Kirkens Bymisjon - her kan du både strikke og gi penger. Det du strikker, samles inn via Hobbyklubben. Her er flere blogginnlegg om samme sak.

Fretex - her kan du strikke sokker. Samles inn for eksempel via frk. Badegakk.

Jorulls innsamlingsaksjon til barn i Syria, via SOS barnebyer.


Kanskje du tenker at du ikke har tid. Men du behøver ikke strikke ti par sokker eller åtte luer - ett par sokker holder det også - det er uendelig meget mer enn ingenting. Og den som får akkurat det paret, blir jo varm på beina. Og for en som har veldig lett for å fryse på føttene selv, føles det veldig ok.

Ha en fin dag!

onsdag 30. oktober 2013

Utenpå og inni...



Det er høst i fedrelandet - blå himmel over vakkert grønt og gult i skogen. 
Men - litt uskarpt kanskje...? Har Annepålandet vært skjælven på hånda? Er det et maleri?


Sånn ja, det var bedre. Bildet var jo opp ned!
Nesten blikkstille på Svarttjern i går, blå himmel,
og dette rare, vakre lyset rett før skumringstimen nå om høsten. 
Mens bikkja tok årets siste bad (?), knipset jeg skogens ro, kvist og kvas, gult og grønt. 

Jeg har sett litt på NRKs "Oppdrag lykke" som går på mandager. Deltakerne trener seg på å være til stede i nuet, å bli mer oppmerksomme, puste dypt, få indre ro. De kunne bare blitt med bikkja og meg ut på tur, satt seg på en stubbe, filosofert litt, sett etter de små og vakre ting i naturen, pustet inn skogens ro. Når man fotograferer, ser man plutselig alt så mye bedre. Skiftningene i naturen, årstidene, været, fargene, alt det fine i skaperverket. Tiden opphører, tid og sted blir nesten borte. "Mindfulness" og "flyt" kalles det i dag, men jeg kaller det bare skogens ro. Slipp skuldrene ned, kjenn hvordan det lukter av våt mose og granbar, høy luft og blå himmel. Ta vare på den gode følelsen og ta den med hjem. 

Og ha en finfin dag!

tirsdag 29. oktober 2013

I dag er den store dagen...


t.v av Kristoffer Christiansen
t.h av Eirik Arnesen

I dag skal vi på vernissage på utstilingen Metamorfose på Galleri Neuf.
På nettsiden står følgende å lese om utstillingen:
Høstens andre utstilling i GalleriNeuf vil ta for seg temaet forandringer. De to kunstnere vi har valgt å stille ut har på to helt forskjellige måte brukt denne tematikken i sine arbeider.
Eirik Arnesen har studert kunst og design, og arbeider med skulpturer. Til utstillingen vil han stille ut seks skulpturer i gips. Det er en serie skulpturer i menneskets skikkelse som hver og en viser en fase av livet. Samlet tar verkene for seg identitet og hvordan dette forandrer seg igjennom livet.
Kristoffer Christiansen studerer arkitektur, men jobber også med et kunstnerisk uttrykk i grenselandet arkitektur og kunst. Til utstillingen i GalleriNeuf skal han stille ut en lysinstallasjon hvor han vil koble en værstasjon opp mot lyskilder og speilblanke metallflater. Lyset vil endre seg etter som været endrer seg, og dette vil skape en installasjon som stadig er i bevegelse. Resultatet blir et levende spill i lys, og et fantastisk spennende verk.
Galleri Neuf er galleriet til Det Norske Studentersamfund, der uetablerte kunstnere og studenter kan søke om å få stille ut sin kunst. Det ligger på Chateau Neuf øverst på Majorstuen i Oslo, i Slemdalsveien 15. Utstillingen står til og med 8. november, mandag - fredag kl 18 - 21.

Mer om Sønnens skulpturer kan du lese her, på bloggen hans.

Men hva er egentlig en vernissage, lurer du kanskje på? Jo, det kan du lese om her. Og nå skal det tydeligvis staves på "norsk" også - vernissasje. Spennende blir det uansett!

Ha en finfin dag!

mandag 28. oktober 2013

Kan ikke akkurat brodere, men...

Men det gjør ingen ting - for det man ikke kan, kan man jo lære! Så nå har jeg vært på kurs hos fru Storlien - som har skrevet om kurset her. Kurset het "Dekorasjon av håndplagg" og var i regi av Frogner Husflidslag i Oslo.


Husflidslag er en fin ting. Du behøver ikke være medlem for å bli med å kurs, men prisen er litt lavere om du er det. Og selv om du er medlem i ett husflidslag (for eksempel Lørenskog Husflidslag, som meg), kan du gå på kurs i et hvilket som helst annet husflidslag. Siden jeg bor her jeg bor, pleier jeg å pløye gjennom kurskatalogene til de andre lagene her på Nedre Romerike, pluss Oslo, for å se om jeg finner noe som passer for meg. Og det gjør jeg jo. Jeg har lært kalligrafi og bokbinding i Vestre Aker, brikkevev i Gamle Oslo, hakking i Lørenskog m.m.m. - og nå sist, brodering på Frogner.


Vi lærte om flossekanter og kontursting og plattsøm og knuter - ikke minst knuter, dette mysterium av et sting som det er en million av på bunaden min - Romeriksbunaden. Jeg har visst ikke noe fint bilde av bunaden min digitalt, så jeg rappet freidig dette fra nettet:


Romeriksbunaden finnes i tre ulike modeller og et utall fargevarianter og -kombinasjoner. Jeg har den til høyre, med det prosaiske navnet L46. (Som betyr at den ble lansert i 1946). Masse, masse knuter, som Tante har brodert så vakkert på min bunad. Men - heisan - det var jo broderi på håndplagg jeg skulle skrive om nå. I følge Dattera - som er ung - er et av kjennetegnene på gamle folk, sånne som meg,  at vi sporer av så lett. Såvidt jeg kan huske, men nå er jo jeg gammel og glemsk, så har jeg alltid hatt lett for å spore av, det har ikke noe med alder å gjøre. Mener jeg. Vi er ikke helt enige her.


Votter, altså. Med broderier og pynt og flossekant. Vi sydde prøvelapper. Akkurat som i strikking er det lurt med prøvelapp - særlig hvis man ikke kan det man driver med. Så nå kan jeg sydd og vevd floss, kontursting, kjedesting, forsting, attersting, plattsøm og knuter -


- skjønt det ville vel vært en overdrivelse å si at jeg kan sy knuter. Øve øve øve.


Sydd floss. Den fiksa vi ganske greit. Test av ulike garn med ulike egenskaper.


Vevd floss. Sånn foregikk det. Det var litt vanskelig en utfordring.


Det viste seg at noen kursdeltakere hadde et naturtalent for vevd floss - og det var ikke meg... 
(Men det kom seg etter hvert - øve øve øve).


Perler og plattsøm. Litt skjeivt, men fine farger. Og gøy med perler!


Jeg ble veldig inspirert og fikk hodet fullt av gode idéer. Nå gjelder det bare å få omsatt dem i praksis. 
Og øve - øve - øve.


Mer broderiinspirasjon:
Det finnes mange fine bøker. Dette er selveste bibelen for norske håndplagg.
Dette er også en fin og sprudlende bok - her får man virkelig lyst til å sette i gang!
Og to vakre bøker til, fulle av inspirasjon - her og her.

Det er mange fine broderiblogger også. Fru Storliens blogg er den eneste jeg har funnet på norsk, men kom med tips hvis du vet om fler!
Over hos söta bror er det mange flinke brodöser - for eksempel Karin Holmberg - som har gitt ut flere fine bøker - Brodösens blogg.
Elin Jantzes blogg Med nål och tråd er også veldig fin - med masse yllebroderier.
Broderibloggen oppdaterer ikke så ofte, men viser mange forskjellige teknikker.
Det samme gjør Feeling Stitchy, som er en gruppeblogg - her kan man fortape seg fullstendig...

Ha en god dag!

søndag 27. oktober 2013

Til siste rest...


Ja, det er jo ingen hemmelighet at Annepålandet liker restegarn. Det trigger kreativiteten. Det er så artig å sette sammen garn og farger og finne ut hva man skal strikke av små nøster i mange farger. Og jeg er jo så heldig at jeg har fått rester både herfra og derfra - i tillegg til mine egne.


Fra LivV fikk jeg Sandnes Alpakka i fine farger. Det er et deilig og mykt garn, veldig bra kvalitet og godt å strikke med. Ribbevottene fra Bestemors gamle strikkebok er en schläger - og et ypperlig innimellomandreprosjekter-strikketøy, som godt kan strikkes med hjernen skrudd av.

Anbefalte pinner for dette garnet er 3,5 mm, men jeg strikket ribbevottene på 2,5, så vrangborden blir stram og fin og holdbar. Jeg strikker dem ganske stramt - så dette er ikke noe typisk strikketøy for sarte håndledd eller lett-knekte trepinner.


Det gikk med ca 100 gram garn i litt ymse farger. Ble veldig fornøyd med disse og skulle gjerne beholdt dem selv - men det er jo begrenset hvor mange par ribbevotter en dame kan greie å slite ut i sin levetid, så disse havner i gavekassa. Snart er det jul, og kanskje noen ønsker seg et par votter??

* * *


Og ikke nok med det - det var mer garn i posen! Sandnes Alpakka dette også, trur eg, i en nydelig brunfarge. Det ble pulsvarmere - for etter å ha strikket stramme ribbevotter, kan håndleddene trenge litt varmebehandling fra lun alpakka. Her brukte jeg pinner 3,5, og ca 50 gram garn. Dette er bare helt enkle rør, 55 masker og 3-delte fletter - strikket nærmest som en prøvelapp for å se hvordan det ble med sånne fletter. Mønsteret ble litt utydelig, men det gjør ingen ting, for disse er utrooolig deilige og varme og sitter veldig godt på. Det er ikke mine armer - Sønnen stilte velvillig opp som håndmodell. Men de er mine, og jeg har brukt dem mye allerede - en strikkers venn i nøden! Jeg tror det blir flere.


Tommelen opp for restegarn!
Ha en finfin dag!

fredag 25. oktober 2013

En bitteliten rapport fra en bitteliten høstferie...


For et par uker siden var vi i Trondheim og besøkte Dattera og så på revyen. Der var det høst.


Jeg rakk ikke noe strikkerelatert mens vi var der, men i et gallerivindu så jeg denne fjonge heklelua. Det var stengt, så jeg måtte nøye meg med å beundre den fra utsiden...


... og i bibliotek-kaféen Gjest Baardsen var det hekladuk på bordet, varm kaffe og gode boller.


På Baklandet Skydsstation hadde de klokkestrenger på veggene...


... og grytekluter av fiiin gammel årgang! På nabobordet var en gryteklut brukt som duk. Skulle gjerne tatt et bilde av den, men der satt en herre og nøt sin formiddagskaffe i fred og ro. Kunne jo ikke forstyrre ham.


På Skydsstationen var det skatter i hver krik og krok - for eksempel korssting på do.


Ingen Trondheims-tur uten en svingom gjennom Lykkens Portal. De mikroskopisk små menneskene under portalen skal forestille Gemalen og Dattera - Dattera iført mammas hjemmestrikka skjerf i Faerytale, gammelt og velbrukt og tidligere omtalt her (det nederste, det med perler). Dattera er skjerfoman, akkurat som meg. Det ble ikke strikket en maske, men alle var enige om at det var en fin tur.

Ha en riktig fin dag!

onsdag 23. oktober 2013

En-og-en-halve...

Hallooo, er det noen her?
Det ble visst en liten kunstpause her.

Og a propos kunst - neste uke skal vi på kunstutstillingen MetamorfoseGalleri Neuf i Oslo. Det er Sønnen som stiller ut skulpturer, det blir spennende - både for den unge kunstneren selv og for opphavet!

Å lage skulpturer er en omstendelig prosess, det er vanskelig å forestille seg hvor mye arbeid som ligger bak hver enkelt figur. Jeg kunne skrive side opp og side ned om det, men nå skal jeg skrive om strikking.


Jeg driver jo egentlig å strikker gensere, men innimellom har det sneket seg inn en del håndplagg. Og den ene idéen tar den andre ogsåvidere, og vips - så har man lagd en hel serie.

De trekvarte ble straks en favoritt - jeg har brukt dem mye i høst. Men så ble det jo mer og mer høst og kaldere og kaldere, og da kom jeg på at det ultimate håndplagget - det er jo fingerløyse! Jeg har brukt fingerløyse-vottene mine fra i fjor utrolig mye. De er så praktiske! De ligger helt øverst på Annepålandets ti-på-topp-liste.

Og a propos det - akkurat nå går det en bølge med Ull-i-bruk-innlegg over bloggeland. Veldig interessant og morsom lesing for oss strikkenerder. Og hvis du klikker her, får du se mine fingerløyse i bruk også.

Men altså - jeg fortsatte strikkingen av håndplagg i vidunderlig myke og varme Cotinga (innskutt bisetning: Dalegarn burde absolutt sponset meg syns jeg, jeg som skryter så hemningsløst av dem!). Og nå ble det altså fingerløyse - en slags en-og-en-halve votter kan vi vel kalle dem. Fortsatt pinner 4 og samme mal som de andre vottene og vantene jeg har strikket i det siste. Det gikk med ca 110 gram garn.


En slags evaluering: Det er ganske snurrig, men noen ganger tror at det jeg strikker skal bli så utrooolig bra. Og så blir det ikke det allikevel. Og da blir jeg jo veldig overrasket. Sånn var det med disse vottene. Garnet er jo tykt, og her blir det to lag utenpå hverandre - det ble veldig tykt, rett og slett litt klumpete. Jeg fikk nærmest litt boksehanske-følelsen med disse vottene på.

Men - man skal aldri si aldri. Vi bor i et kaldt land. Disse må testes ut i vinterkulda - når den tid kommer, så får vi se åssen det funker i praksis. Kanskje dette blir verdens beste vintervotter for minus ti? I så fall har jeg kludret ned en oppskrift, som kanskje kan renskrives etter hvert. De skal få en sjanse. Og uansett så lyser de jo opp i høstmørket!


Ha en fin & fargerik onsdag!

søndag 13. oktober 2013

Mitt liv som hund (#3)...



jeg er en hund og vi lever i flokk
annepålandet og gemalen er flokken min og noen viltvoksende unger som sjelden er innom
jo flere jo bedre men til hverdags er det bare oss tre
meg tinka, annepålandet og gemalen

her er vi på tur i østmarka
der er det ulv men jeg er ikke redd
for jeg vet ikke noe om ulv
og dessuten går jeg alltid i bånd i skogen 
for jeg hører litt dårlig sies det
og i skogen må vi holde sammen
det liker jeg veldig godt

vi gikk over en fin bro
annepålandet ville ta bilde av broa
og så kom gemalen og jeg i veien
da lo annepålandet veldig mye

sukk det er et hundeliv
hilsen tinka

fredag 11. oktober 2013

Straks hælja...


Dette nu
er livets gry.
Det er nytt
hvis du er ny.


Dagens dikt er av Piet Hein. Kloke ord. Få kan si så mye, så fint, med så få ord - absolutt en av mine poetiske favoritter. Men Piet Hein hadde mange talenter, han er blant annet kjent for superellipsen. Du har sikkert sett superellipsebordet, som er en designklassiker - og som står høyt opp på ønskelista mi. Nå har jeg allerede et bord - helt firkantet - så det blir ikke noe superelliptisk bord på meg i første omgang. Men det er jo lov å ønske - gratis er det også (ja, ønskingen, altså, ikke bordet).

Ha en riktig fin helg!


tirsdag 8. oktober 2013

Elementær fargelære...

Da jeg var liten, var livet enkelt. Det var rødt og blått, gult og grønt.


Omtrent som skogen her - rød lyng, gult høstløv, grønne furuer og blå himmel i  det fjerne.

Cerise og oker, indigo og petrol var helt ukjent for meg, det samme var fargesirkler og tertiærfarger, nyanser og valører.

Det der med farger var enkelt og elementært - - -

Naboens epletre.
- - - det var rødt og - - -

Geitrams i oktobersol.
- - - blått, - - -

Eikeløv på veien hjem.
- - - gult og - - -

Hekken vår er fortsatt grønn.
- - - grønt.

Bildene er tatt på min første søndagstur i oktober, i fint og kjølig høstvær, rett utenfor Oslo, med mitt kjære,.lille Canon G12. Høsten er så fin.

Ha en riktig fin og fargerik tirsdag!

mandag 7. oktober 2013

Hele...

Fortsatte å strikke håndplagg, jeg, mens jeg var så godt i gang. Det var så mye svart i den resteposen, så da ble det et par svarte votter.


Disse kan vi vel kalle Hele. Stort helere enn dette blir det jo ikke. Lagde noen striper i div. restefarger så man skal kjenne igjen vottene sine. Disse havner i gavekassa - til en med litt mindre hender enn meg.

Disse var veldig enkle og greie å strikke - fortsatt pinner 4 mm og Cotinga. Første del er strikket etter denne oppskriften, mens fellingen er fra denne oppskriften. Det går så fort med pinner nummer 4!


Votter er kjekt å ha. Ha en riktig fin, ny uke!

søndag 6. oktober 2013

Det er ikke helt slutt enda...

Hagen min gjør akkurat som den vil - det er en hage av den egenrådige sorten.


Det er omtrent som å ha med småbarn bort. Først er de sjenerte og vil ikke leke sammen - bare klenge på mamma. Men når man skal gå hjem - ja da er de varme i trøya og leker som bare det. Da vil de slett ikke hjem, hyl og skrik - merkelig det der.

Omtrent sånn er det med pelargoniene mine også. Først ingen blomstring i det hele tatt. Så - forsiktig og litt sjenert blomstring litt utpå sommeren. Og i oktober, etter de første frostnettene - ja da gjør de sånn som jeg ville at de skulle gjort for lenge siden - da står de så vakkert i knopp, med det fineste grønne bladverk. Merkelig det der. Akkurat nå som jeg skulle til å røske dem opp, vaske pottene og rydde opp før vinteren.

Så får de stå litt til. For det er ikke helt slutt enda...


Ha en riktig god søndag!

fredag 4. oktober 2013

Kvarte...


Giktsesongen nærmer seg, og i den anledning kan det jo være greit med et par varme pulsvarmere å tre på stive håndledd. Jeg tuller ikke - det er faktisk både varmende og lindrende med ull og/eller alpakka på en stiv skrott. Anbefales!

Inspirert av vrangborden i dette innlegget ble disse pulsvarmerne til. Var det ikke "spiralvrangbord" vi ble enige om at dette het? Eventuelt forskjøvet vrangbord? Snurrevrangbord? Mener jeg har luftet dette her på bloggen før, men husker ikke helt hvor og når....


Samme prinsipp som de halve og trekvarte: Cotinga på 4 mm pinner. 36 masker, 2 rette - 2 vrange.
Brukte rester, og gikk tom for rødt. Skjøtte på med sort. Den andre ble grønn. Til sammen ca 65 gram garn. De snurrer hver sin vei.

Ikke bare er de bra for gikta - de er også nyttige om man ikke er helt stø i dette med høyre og venstre - og det er det mange som ikke er, meg selv inkludert.
Grønn = styrbord = høyre. Rød = babord = venstre.  På engelsk starboard and port.
Så gjelder det bare å tre dem på riktig arm da...