tirsdag 30. april 2013

Loops...

Ingen hemmelighet at jeg er veldig glad i patentstrikk. Jeg har patentstrikket meg gjennom høsten og vinteren.


Først strikket jeg et burgunderrødt skjerf med røde kanter til Dattera, som jeg blogget om her. Strikket på pinner nummer 5 av syv nøster Dale Cotinga.


Skjerfet forsvant under mystiske omstendigheter, så jeg strikket et nytt - prikk likt.


Vi ble veldig glad i dette garnet, både Dattera og jeg, det er mykt som bare det og yppertlig til patentstrikk.


Så strikket jeg en lue - Dior-lua - som jeg blogget om her. Pinner 9 og firedobbelt mykt, grått garn av ymse slag.


Til lua strikket jeg en matchende hals. Samme garn og pinner, blogget her.


Deretter strikket jeg en loop til min unge sønn - en sånn til å snurre to ganger rundt halsen. Den ble godt mottatt. Fire nøster koksgrå Hexa og pinner nummer 7. Det var mitt første møte med Hexa, men forhåpentligvis ikke det siste.


Og en nesten maken til hans unge kjæreste - samme sort loop, to ganger rundt halsen. Pinner 5 og seks nøster sort Dale Cotinga.

Til sammen mer enn halvannen kilo patentstrikk. Jeg er veldig glad i patentstrikk, men nå får det holde for en stund. Nå skal armene mine ha en liten pause og strikke på tynnere pinner en stund.

Ingen fargeeksplosjoner og ingen strikkemessige utfordringer her - men godt og varmt, det ble det! Og det kan man sannelig trenge i Norges land. Og så er det hyggelig å strikke når folk vil ha det man lager.
Jeg har en egen avdeling for patent-prosjektene mine  på Ravelry her.

Ønsker deg en god og varm tirsdag!

mandag 29. april 2013

Sokker til liten og sokker til stor...

I vinter kom Sandnes med et nytt sokkegarn - Alpakka Strømpegarn. Ikke så stort fargeutvalg, men mykt som smør. Og det måtte jo prøves, så jeg kjøpte tre nøster - i grått, grått og grått.


Høyst ordinære sokker med vrangbord, forsterket hæl med kilefelling og stjernetå. Akkurat passe på alle vis - og altså myke som smør.

Oppskrift: Ingen. La opp 56 masker og strikket helt vanlige sokker, uten krøll av noe slag.
Garn: Sandnes Alpakka Strømpegarn, i tre gråtoner. Det gikk med 106 gram.
Pinner: 3

Garnet inneholder 70% alpakka og 30% nylon, og jeg er spent på slitestyrken. Uansett var det et deilig garn å strikke med og resultatet - ja det ble jo mykt som smør da. Disse havner nok under en julegran.

For en gangs skyld var jeg eksemplarisk flink og strikket opp restegarnet med en gang. Tenk om jeg hadde vært så prektig bestandig!


Det ble akkurat nok til et par sokker til. Str 1-2 år omtrent. Jeg kjenner ingen med så små føtter, men fikk hjelp på Facebook til å anslå størrelsen. Her fulgte jeg oppskriften som stod på innsiden av magebåndet. Tenk at det finnes sånne magebånd enda, med oppskrift på innsiden. Veldig praktisk!


Det var alt for i dag. Grå sokker er kanskje ikke så spennende, men det er jo mandag. Vi får satse på at det tar seg opp utover i uka.

Ha en riktig fin mandag!

søndag 28. april 2013

Memories...


Botanisk hage i Oslo, 25. april 2009. Det var da, det...

Storbyliv...

Det ble brått så stille her inne. Men jeg er her enda, jada.

Hyde Park, London. 

Siden sist har jeg vært en tur i London. Jeg liker London, det er en fin by. Denne gangen var jeg på tur med min gode venn M. Vi har vært i London sammen før - i 1989. Den gang var vi unge og barnløse, med livet som en motorvei foran oss, og vi handlet klær og sko. Det har rent mye vann i havet siden den gang - og vi har vært i London flerfoldige ganger hver for oss. Vi har blitt klokere, vi ser litt dårligere, vi har voksne barn, og andre ting står på agendaen. Snorkeplaster, for eksempel, kan jeg ikke huske at vi diskuterte den gang for 24 år siden. Akk ja, sann. Nå tok vi det med ro - studerte byen og livet og drakk afternoon tea - og handlet te og tøfler. Men ikke noe garn. Jeg var ikke innom en garnbutikk en gang. Og jeg strikket ikke en eneste maske. Strikketøyet fikk bli hjemme - mens jeg og armene mine tok fri. En liten ferie var midt i blinken akkurat nå.

I London var det litt - men ikke så mye - mere vår enn her hjemme. 
I alle byens parker blomstret påskeliljer av hjertens lyst. Disse blomstret på Russell Square.

Fortsetter vi som London-turister med samme frekvens, blir vi 75 før neste tur, og hva handler vi da, mon tro...?

Blomsterprakt i Notting Hill.

Timingen var forresten perfekt. Vi forlot fedrelandet idet Justin Bieber inntok Oslo og skapte kaos i byen, og vi reiste hjem igjen rett før London Marathon. Vi rakk såvidt begravelsen til Margareth Thatcher. Og vi hadde sol nesten hele tiden. Da vi kom hjem, oppdaget jeg at jeg bare hadde tatt bilder av blomster og trær - og te.

Det skal være pasteller i år, gjerne rosa - her fra Hyde Park.

Sånn kan det gå når man er beruset av våren. Selv om det blåste en ganske frisk og småsur vind, var vi heldige med været - bortsett fra de ti minuttene på vei mot Harrods da himmelens sluser åpnet seg. Men engelskmennene er et kultivert folk - de kan gå tett som sild i tønne på fortauet uten å stikke ut øynene på hverandre med paraplyene. Det er godt gjort - man må bare ta av seg bowlerhatten for londonernes køkultur og velvillige smidighet. Der har vi noe å lære.


En ettermiddag snublet vi sårbeinte inn i en sidegate som lå i le for vinden - og her kunne vi faktisk sitte ute og nyte myntete og biscuits med lemon cream uten  fryse. Det var så godt!


Afternoon tea på Harrods - det var den dagen det regnet, da var det ekstra deilig å synke ned i tesalongen, våte og pjuskete, og nyte noe av det mest engelske av det engelske. Tre etasjer - med sandwiches i bunn, biscuits i midten og kaker øverst. Luksussjokk for en traust nordmann som er vant til en blings Ingers rugbrød med makrell i tomat...   :-)

Turist-tips: Vil du drikke din afternoon tea på ett av de mer fasjonable, berømte stedene, som The Goring Hotel, The Dorchester, Savoy eller Ritz, bør du bestille bord i god tid før du drar. Som de lett henslengte turister vi var, trodde vi det holdt med et par dager, men der tok vi feil. Men det var flott på Harrods også. Vil du lese mer, kan du ta en titt her.


Daisies! Jeg elsker daisies. Nesten uansett hvor jeg har vært på ferie, er det tusenfryd i plenen. Men i Annepålandets forheksede hage vil de ikke vokse - jeg har prøvd mange ganger.

Turist-tips: Gode sko er et MUST når man er fotturist i en storby. Her er mine trofaste Clarks som har vært med meg på tur så mange ganger at jeg kanskje burde ha kjøpt meg et par nye når jeg først var i London. Men det glemte jeg visst.

Og nå er det strieskjorta og havrelefsa igjen. Da er det bare å glede seg til gressplenen her hjemme blir like grønn som den i Hyde Park - og håpe at sneglene holder seg unna i år. Det er jo lov å drømme litt på en søndag.

lørdag 13. april 2013

Strikkagenser før og nå...

Dattera er student. Og er det én ting en student må ha, så er det en strikka skigenser, såpass har jeg skjønt. Helst en fargerik og flott variant, hentet fra loftet og pent brukt av mor eller far i deres ungdoms vår, gjerne litt generøs i fasongen - og kløfri. Noe slikt kunne vi ikke oppdrive her i huset. Riktignok har vi gamle gensere på kistebunnen, både Gemalen og jeg, men de er litt slitt, litt korte og breie, og litt grå. Kort sagt, det var ikke annet å gjøre enn å strikke en ny. Enda godt man kan strikke!

Hva er en skigenser lurer du kanskje på? Hvis du er gammel som meg, vet du det nok. Det er et plagg fra gamle dager, fra før fleecen inntok våre liv, dengang vi gikk på ski med strekkbukser og anorakk og gresshoppa-bindinger. Og treski. Treski og skigensere hører i grunnen sammen. Den gangen vi gikk på skitur på treski og med bambusstaver, var det vanlig å ha en ullgenser under anorakken, gjerne mønsterstrikket i Peer Gynt, Triplex eller Heilo. Triplex var et populært garn på den tiden, og dypt savnet av alle oss som strikket litt tilbake i forrige årtusen. Det fantes ikke fancy, tekniske materialer den gangen - det gikk helt utmerket med bomullstrøyer og rutete flanellsskjorter under skigenseren, og poplinsanorakk utenpå. Vi gikk ganske lange skiturer med de skigenserne våre, faktisk - og helt uten fleece.


Bildet over var det eneste jeg kunne finne i arkivet som illustrerer akkurat dette. Annepålandet, fem år, på påsketur med bambusstaver, beksømstøvler og treski - og skigenser. Denne var hypermoderne - med glidelås på skulderen så man kunne lufte i påskesola.

Jeg husker godt de solbrillene, forresten. De var i myk plast, og ganske stilige. Hadde jeg tittet opp, ville du sett at jeg var nøttebrun - vi var alltid nøttebrune i påsken på sekstitallet, for solfaktoren var ikke oppfunnet enda. Til gjengjeld var det ingen som hadde hørt om ozonlaget, så det gikk alltid bra. Legg merke til skisporet - skiløypene var heller ikke helt som nå - hadde vi flaks, hadde det gått noen der før oss, men som oftest tråkket vi spor selv. Jeg var fem år, og vi gikk ganske lange turer med de skigenserne våre. Hele dagen, faktisk. Og vi hadde det så fint.

-  -  -

I påsken bladde vi i gamle mønstre, Dattera og jeg. Vi bladde gjennom alle mine gamle oppskrifter, diverse strikkebøker og Ravelry. Til slutt fant vi en drøss med flotte, gamle oppskrifter som Sandnes og Dalegarn har lagt ut - aldeles gratis. Så mye fint - det reneste skattekammer! Det ble rett og slett litt vanskelig å velge. Denne falt jeg for - Haukelikofta. Rett inn på strikkelista mi (den er ganske lang, den strikkelista etter hvert...). Nordkappkofta er også veldig fin. Man får jo lyst til å strikke nesten alle sammen. Jeg husker mange av disse koftene og genserne fra min egen grønne barndom.


Dattera bestemte seg for Hurdalskofta - genservarianten. Den er så fin, og veldig morsom å strikke. Omtrent samtidig som vi satt der og bladde i oppskrifter, viste Wenche frem bestemors gode gamle genser på bloggen sin. Og det var nettopp Hurdalsgenseren. Og den var så fin. Jeg vet ikke hvor gammel oppskriften er, men den kostet 75 øre og er fra den gangen Peer Gynt kom i 100 grams hesper.


Men - det er ikke bare moten som skifter med årene, det gjør strikkefastheten også. I dag oppgir Sandnes at Peer Gynt har en strikkefasthet på 22 masker pr 10 cm, og veiledende pinner er 3,5 - 4. I Hurdalskofteoppskriften er strikkefastheten 25 masker pr 10 cm, og den skal strikkes på pinner 2,5 -3. Her var det duket for forviklingar.

Så da måtte jeg ut på jakt etter et garn som matchet oppskriften bedre. Det ble Pt5. Det er godt å strikke med, kommer i mange fine farger - og er kløfritt. Kløfritt var viktig, i følge kravspesifikasjonen fra Dattera.

Jeg er ikke så flink til å strikke prøvelapp - så jeg gøyv rett løs på ermet i stedet. Når genseren skal strikkes rundt, må jo prøvelappen også strikkes rundt, ellers blir strikkefastheten helt feil. Så da kunne jeg jo like gjerne måle på ermet. Ble det feil, er det en grei sak å rekke opp en liten ermestump. Men det ble ikke feil - det ble helt fint. Så nå er jeg halvveis på første ermet - og det er bare resten igjen.

Fortsettelse følger. Siden jeg strikker ganske langsomt, og siden jeg har for vane å rekke opp ganske mye, kan det godt hende det tar litt tid. Jeg har for eksempel allerede rekket opp et kvart erme nr. 2, fordi økningene ble forskjellige. Jada, det lønner seg å følge med på det man driver med, man kan spare mye tid på det...

Det er et morsomt mønster å strikke - det skjer noe nesten hele tiden, og likevel er det noen ensfargede hvilerunder hist og pist. Og mønsteret, det går over 78 omganger, så kjedelig blir det i hvert fall ikke.

Ha en fin søndag! Her er det spådd strikkevær.


PS: Det er faren min som tok bildet. Det har holdt seg forbausende godt til å være et dias fra 60-tallet - litt usikker på om vi kan si det samme om fotomodellen... Location var Ålfjell i Vestre Slidre i Valdres. Hvem som har strikket genseren, er jeg litt usikker på. Det må undersøkes nærmere.

PS2: Nå er det undersøkt nærmere. Det var farmor som strikka genseren. Antar at det var til storebror, siden den er blå, og så arvet jeg den.

fredag 12. april 2013

Og her kommer endelig marsvottene...

Jeg er jo med i Projos votteKAL på Facebook. Tradisjonen tro ligger jeg litt etter skjema, men her er i hvert fall marsvottene:


Fotografert i strålende sol på Operataket i påsken - det var fortsatt snø, som vi ser.
Nå er det slutt på det strålende været, og i skrivende stund snør det her hos Annepålandet. Ikke så mye, men litt.

I mars skulle vi strikke en stjernevott. Denne her har stått på strikkelista mi lenge, syns den er så fin. Oppskriften står i Raumas LVS-3-hefte. Det er egentlig en vott med fingerløyse, men jeg ville ha en vanlig vott. Veldig grei oppskrift med korte og greie trådskift - da går det kjapt å strikke med to farger. Strikket i Mitu på pinner 3. Det gikk med ca 95 gram garn. Fargene er hvit og petrol, kanskje ikke så lett å se i det skarpe sollyset. Mitu er et utmerket vottegarn - lett å strikke med, lunt og lubbent, og gir tykke, varme, myke votter.

Jeg er elendig på KAL-er, når sant skal sies. Jeg surrer med mitt, og kommer alltid bakpå med sånt som skal strikkes til bestemte tider - i dette tilfellet ett par votter pr mnd. Men - hurra - jeg har strikker januarvottene, februarvottene er over halvveis, marsvottene har vi altså her, og aprilvottene tar jeg kanskje til helgen? Den som lever, får se. Disse her havner ratt under en julegran.

Ha en riktig fin fredag!

onsdag 10. april 2013

En hals til Dior-mössan...

Tidligere i vinter strikket jeg meg en patentstrikket lue - inspirert av Dior tidlig på 60-tallet.
Den har jeg brukt mye - tykk og god og varm, men likevel luftig, og perfekt for oss som lett får luesveis - også kalt flatt hår - så snart man trer en lue på hodet.


I oppskriften var det også en hals - men den var bare et sånt halsrør, brettet dobbelt. Jeg ville ha en hals som fortsatte litt nedover, så det ikke kommer det minste snev av kalde vintervinder inn langs jakkekragen.

Som sagt, så gjort. Jeg fortsatte med pinner 9 og samme garnmix som i lua - 4 tråder sammen. Da selve røret var ferdig, strikket jeg en flapp foran - - -


- - - og en litt kortere flapp bak, akkurat sånn som det er på barnehalser - - - 


Jeg lagde selve halsen med splitt, så den kan brettes ned - - -


- - - og eventuelt lukkes igjen, ikke med knapp, men med en nål eller brosje. En så tykk og varm hals kan ratt gi heteslag og kvelningsfornemmelser, tenkte jeg, derfor splitten. Og på ekstra kalde dager lukker man den bare igjen - - -


- - - og stenger den med nålen.


"Sølvkrøll" fra Snella og Petronella. Den finnes som vanlig knapp også. Syns den er så fin! (Men litt vanskelig å ta bilde av pga det blanke sølvet).


Ordentlig tjukk og deilig og varm hals. Heldigvis er sesongen for sånne monsterplagg over for i år (får vi håpe!), men som alle vet - det kommer alltids en ny vinter...

Oppskrift: En gammel oppskrift fa 1961 som jeg fikk av Kråkspark
Pinner: Nr 9
Garn:: 4-dobbelt tråd - mest ull, men også litt alpakka, mohair og silke (nærmere beskrevet her, for spesielt interesserte garn-nerder).

Ha en riktig fin onsdag!

fredag 5. april 2013

Herved erklæres våren...


...for åpnet! I dag så jeg årets første hestehov - men jeg lot den stå, den hadde så kort stilk. De ligger klar, hestehovene, under den vårskitne snøen, og spretter frem så snart de kjenner sola på seg, akkurat som oss mennesker.

Her om dagen spaserte vi på Operataket. Det var fortsatt snø på taket her og der, og is på fjorden. Men sola varmet og det krydde av våryre folk i påskesola. Det er noe eget med den norske vår! Siden vinteren er så lang, er den liksom enda vårere enn vårer andre steder...


Det var årets første tur med småsko og fingervanter. Deilig! Dermed fikk jeg prøvd "Drømmer om Provence"-vantene jeg prøvestrikket for Tori tidligere i vinter i praksis også. Testet og godkjent!


Og årets første utekaffe ytterst på Operasnippen. Jo, det er noe eget med norsk vår!

Ha en fin og vårlig helg!


onsdag 3. april 2013

Påskeminner 2013...

Jo, påsken 2013 var fin.
Vi var hjemme - med sol, turer, god mat, avslapning og påskebesøk. Kort sagt:


Født på solsiden. Det var varmt og godt i solveggen - om man kledde seg etter vær- og føreforhold. Jentene mine slikker sol i kor...


... mens mor hekler. Og det var Norge i rødt, hvitt og blått - med den blendende hvite snøen...


... det røde huset vårt, og over det hele - knallblå himmel. Knapt nok en sky å se hele påsken.

Og nå er det tilbake til striskjorta og havrelefsa igjen - med litt mindre snø, sommertid, og fortsatt knapt nok en sky i sikte. En riktig fin torsdag til alle som kikker innom!

mandag 1. april 2013

Gryteklutbytteringen - en oppsummering...

Ja, nå begynner dere kanskje å bli lei av Gryteklutbytteringen 2012 - eller 2012/2013 som den vel egentlig burde hett, siden den ble påbegynt i 2012 og avsluttet i 2013. Men uansett - her kommer en oppsummering for ettertiden.


Dette var en heilnorsk byttering, som ble organisert av Torirot og Annepålandet, og organisert via Norwegian Hookers-gruppen på Ravelry. Dette er andre gangen vi har en sånn byttering. På "logoen" vår er de gryteklutene jeg mottok i fjor.

Idéen er at man skal lage fire grytekluter og motta fire grytekluter. Man får altså fire ulike grytekluter i bytte - ikke par - og så kan man eventuelt parre dem som man selv vil. Mange morsomme og kreative grytekluter så dagens lys i årets ring, ta gjerne en titt her.


Og dette er de gryteklutene jeg mottok i år. Først den hvite med rose & sommerfugl - nærmere omtalt her. Så den rosa-grønne-lilla med rysjer rundt - omtalt her. Deretter den blå Sareptas krukke - blogget her. Og til slutt blomsten oppe til venstre  som jeg nylig skrev om. Så fine, alle sammen!

Og her er gryteklutene jeg sendte fra meg - samlet på ett brett. (Samtlige omtalt under tag-en her.)

Elleve damer deltok denne gangen. Eller - deltok og deltok, fru Blom. Noen datt litt av lasset underveis, og dermed var det flere som ble sittende med skjegget i postkassa uten å få alle gryteklutene sine. Trist for dem det gikk ut over - og vi er lei oss på Gryteklutbytteringens vegne for at noen melder seg på uten å følge opp. Så selv om både Tori og jeg syns at dette har vært veldig artig, er det usikkert om det blir flere bytteringer. Det må i alle fall organiseres på en annen måte. Time will show.

Medaljens bakside - de samme gryteklutene, bakfra.

Det var altså fire runder med bytting, og i hver runde kunne man velge mellom to temaer:
1 - Sommerminner / Gammel og god
2 - Hei hå, nå er det jul igjen / Flower Power
3 - Fra bestemors kjøkken / Vinter
4 - I zoologisk hage / Utradisjonell
Stort spenn i temaer, altså, og stor fantasi blant deltakerne.

Annepålandet gikk litt bananas med Photoscape - 
detaljer fra gryteklutene mine, fra griseromper til kaffekjeler.

Og dett var dett - mer har jeg ikke på hjertet om Gryteklutbytteringen i denne omgang. Det var gøy, damer! Takk for gryteklutfølget - for flotte grytekluter, fargerik inspirasjon og mange gode idéer!
Kanskje ses vi igjen til gryteklutbytting neste år, kanskje ikke...

Ha en riktig god dag - med eller uten grytekluter!