fredag 30. november 2012

Så dro vi til Abertawe...

Tida flyr. Jeg har nesten glemt at vi var i England, og snart er det jul...

Tenkte jeg skulle skrive litt om turen vår til Wales:
Etter London tok vi toget til Wales, eller Cymru, som det heter på walisisk. Sønnen har studert der dette semesteret - og snart kommer han hjem til jul! Det er fint å kjøre tog i England - null stress og god tid til å se seg rundt underveis. Et smart tips, om noen skulle ha lignende planer: Kjøp billetten på forhånd - det sparte vi mye på.

Map of Wales

Her har vi Wales - en slags halvøy sørvest i England, med drøye tre millioner innbyggere. Wales har vært under Storbritannia siden 1707. I 1999 fikk de sin egen nasjonalforsamling, men den har bare begrenset myndighet delegert fra det britiske parlamentet. Prinsen av Wales, prins Charles, har ingen politisk rolle i Wales. Største by er Cardiff, nest størst er Swansea - og dit dro vi.

Flag of Wales 2.svg

Her har vi det walisiske flagget - "Den røde drage". Beklager litt dårlig bildekvalitet, men sånn går det vel når man rapper bilder fra andre på nettet...


På togstasjonen i Swansea - ingen tvil om at vi har kommet til en tospråklig region. I følge Wikipedia er det rundt 600 000 som snakker walisisk, eller kymrisk, fortrinnsvis i Nord-Wales. Vi hørte ikke så mange i Swansea, likevel var alle skilt på begge språk, med walisisk først. Fullstendig ubegripelig for en nordmann, og det er ikke så rart, ettersom walisisk tilhører den keltiske språkfamilie, mens engelsk og norsk tilhører den germanske.

Man mener at navnet Swansea kommer fra norrønt "Sveinsey" (Sveins øy) og ble innført i perioden da vikinger plyndret kysten av Wales. Så det hadde vært nordmenn her før oss, ja. På walisisk heter byen Abertawe. Jeg hadde liksom sett for meg en koselig, engelsk by - sånn som i Postman Pat, for eksempel. Men Swansea ble bombet sønders under andre verdenskrig, og de fleste bygningene var derfor av nyere dato. Kom man litt utenfor byen, derimot, var det engelsk sjarm i massevis.


Midt i byen ligger Swansea Metropolitan University, der Sønnen studerer. Legg merke til skiltet - her står navnet på begge språk. Og sjekk den fine "pynten" over hovedinngangen.


Utenfor byen er det flotte strender og vakkert kystlandskap, og her besøkte vi blant annet den koselige lille fiskerlandsbyen Mumbles, også kjent som Oystermouth. Alt har visst to navn her. På høyden bak byen kneiste den store og nå litt slitne borgen som sikkert har beskyttet innbyggerne i tidligere og skumlere tider. Da vi kom dit, var borgen stengt for sesongen - vi kom noen dager for sent. Men det var en fin tur likevel.


Langs stranda utenfor byen lå sommerhusene på rekke og rad, både for vanlige folk og de litt mer fasjonable. Her bor visstnok en av Swanseas store døtre, Catherine Zeta-Jones. Jada, man lærer stadig noe nyt når man er ute og reiser! Strendene her skal vist være blant de fineste i England, fikk vi vite, og jeg kan godt tenke meg at det er flott her om sommeren. Men da vi spaserte forbi var det lavvann - veldig lavvann.


Dette er altså havets bunn når det er høyvann, men nå lå hele bukta tørr, og vi så flere fyrer som han på bildet på tur utover. Litt langt unna, sier du? Ja, men så var han veldig langt ute også, mye lenger enn det ser ut for på bildet. Først trodde vi han luftet bikkja, som vi kan skimte til venstre, men så så vi at han hadde med seg en grønn bøtte og en greip. Hva gravde han opp, tro? Muslinger??

Før vi dro hjemmefra, hadde jeg sjekket på Ravelry om det var noen garnbutikker i det aktuelle området. Og jada, i Mumbles skulle det være en local yarnshop. Men da vi kom dit, var den stengt - det var en koselig kafé der i stedet.


I Swansea var det også en garnbutikk, som i følge nettsiden skulle være UKs largest knitting, sewing and haberdashery shop. Og hvem kan vel stå for haberdashery? Ikke jeg, i hver fall. Jeg aner ikke hva det er en gang - Google Translate vil ikke oversette det - men kan det være sysaker? Ting & tang? Duppeditter? Uansett, jeg hadde sett for meg et flott varehus - det reklamerte jo tross alt med at de var størst i UK - så jeg ble jo litt overrasket da jeg fant inngangen til slutt, klemt inn ved siden av en garasjeport i en bakgate. Kort historie lang - innsiden var omtrent like spennende som utsiden. De hadde i hvert fall det største utvalget med akrylgarn som jeg har sett, i utrolig gyselige farger. Her hjemme er vi jo vant til at akryl prøver å kamuflere seg som ull og i hvert fall late som - det engelske garnet var mer rett på sak. Kort sagt, det ble ikke noe garnkjøp i Swansea. Men de hadde utrolig mye sysaker, det skal de ha.

Dessverre rakk vi ikke å se så mye som vi kunne hatt lyst til i Wales, men førsteinntrykket var bra, og folk her var utrolig hyggelige. Kan godt tenke meg å dra tilbake og ha litt bedre tid - fortrinnsvis om våren eller sommeren, og utforske området litt mer.

Da vi kom hjem, hadde det snødd en masse, selv om det bare var slutten av oktober. Og det var den ferien.

Ønsker alle som er innom en riktig fin helg!
Kilder: Wikipedia

torsdag 29. november 2012

Mer vottepreik...


Da jeg var ferdig med disse vottene, hadde jeg garn igjen, så da strikket jeg to par til. Og jeg har fortsatt garn igjen...

Garn:
Jeg brukte samme garn som sist: 1 tråd Tynn Alpakka fra DSA (100% alpakka), 1 tråd Plumet (70% mohair og 30% polyamid) og 1 tråd Angorett (70% ull, 25% angora og 5% polyamid). Og selv om vottene ikke er så tykke, må de jo være varme, med så mye fint fiber innabords.
Det gikk med ca 75 gram garn til hvert par.

På det første paret brukte jeg blålilla alpakka, på det andre paret brukte jeg blå, og på det tredje brukte jeg burgunder. De to andre trådene var like hele veien - mørkerøde begge to. Morsomt å se effekten ved å bytte ut én av trådene. Og jeg fikk jo svidd av litt smårester. Men det er fortsatt mye igjen...

Pinner:  3,5

Oppskrift:
Min egen basisoppskrift med knakende god passform - anbefales på det varmeste til julegavevotter - du strikker fint en vott på en kveld. Oppskriften finner du her - fullstendig gratis!


Disse havner nok under en julegran - eller to.
Og mer er det ikke å si om den saken.
I dag skal jeg på julekonsert med Mia! Ha en riktig så fin torsdag!


tirsdag 27. november 2012

Til ungdommen - nå når vi nærmer oss jul...

Ungdommen er i eksamensmodus, og jeg tenkte jeg skulle bidra med mitt her fra sidelinja.

For strikkebloggere og andre hobby- og håndverksfolk er førjulstiden fylt av julegaveproduksjon og julemesser og annen kos. For studenten, derimot, er førjulstid eksamenstid. Jeg har hatt min fair share av eksamener og vet hvor tøft det kan være å sitte på lesesalen mens snøen daler og julelysene blinker og kassaapparatene plinger julen inn. Alt har sin tid.

Så her kommer noen tips:

. - 1 (© Copyright Copyright c Benjamin Media A S 2012, All Rights Reserved.)


. - 1 (© Copyright Copyright c Benjamin Media A S 2012, All Rights Reserved.)


. - 1 (© Copyright Copyright c Benjamin Media A S 2012, All Rights Reserved.)


Til Dattera som sliter med kjemi dette semesteret:

. - 1 (© Copyright Copyright c Benjamin Media A S 2012, All Rights Reserved.)


. - 1 (© Copyright Copyright c Benjamin Media A S 2012, All Rights Reserved.)


Sønnen arbeider med den menneskelige anatomi - - -

. - 1 (© Copyright Copyright c Benjamin Media A S 2012, All Rights Reserved.)

Tipper læreren ble litt overrasket over denne besvarelsen...


Kreative løsninger:

. - 1 (© Copyright Copyright c Benjamin Media A S 2012, All Rights Reserved.)


. - 1 (© Copyright Copyright c Benjamin Media A S 2012, All Rights Reserved.)


Og hvis alt annet skjærer seg...:

. - 1 (© Copyright Copyright c Benjamin Media A S 2012, All Rights Reserved.)



Kilde: mann.no (mer tøys og tull her).

torsdag 22. november 2012

Drømmer om Provence...

Nei, dette er ikke noen feriemimring (har aldri vært i Provence jeg) - det dreier seg om teststrikking.

Torirot kom nettopp med et nytt mønster på Ravelry - En rêvant de Provence. Som alltid er Toris mønster morsomt og litt annerledes. Og jeg har prøvestrikket:


Litt mer fargerikt enn jeg vanligvis pleier å strikke - forfriskende og veldig artig å lage! Latvisk flette i begge ender. Det kan kanskje se vanskelig ut, men det var det slett ikke. Vanskelighetsgrad som vanlige selbuvotter - men det ble jo litt flere tråder å feste, naturlig nok.


Strikket på pinner 2,5 med Rauma Finull og Pt2. Jeg gjorde et dypdykk i garnkassene mine. Dette er virkelig årgangsgarn, fra den gang jeg strikket og tovet blånisseluer til mine barnehagebarn - som nå er studenter. Syns toving var så gøy, og kjøpte inn garn i mange friske farger for å fortsette moroa. Det ble med en tovet lue i glade farger til Dattera. Den ble så god og varm at hun nesten fikk heteslag i vinterkulda, og deretter ble visst hele toveprosjektet lagt på is. I hvert fall har jeg en stor pose tynt ullgarn i friske farger som bare ventet på å bli brukt.


Det gikk med ca 50 gram garn, så de gjorde ikke noe stort innhugg i garnlageret. Jeg greier ikke å strikke pent og jevnt med Finull, så jeg vasket og tovet dem lett for hånd. De ble så tette og fine! Disse beholder jeg selv. Kan godt tenke meg vottene også. Men det får bli etter jul.

Oppskriften anbefales på det varmeste - du finner den her.


Julegavetips
Mens jeg har vært litt sløv de siste dagene, har det vært det reneste rush av Annepålandets oppskrifter på bloggen 365 saker du kan sticka - her har du noen tips til kjappe julegaver:
Lue , eller en annen lue , 
Grytekluter ,
Votter ,
og sist, men ikke minst, pulsvanter - også kalt hundebæsjvanter/telefonvanter/barnehagevanter.

Strengt tatt behøver du ikke gå veien om den svenske bloggen, du kan bare klikke på "Mine oppskrifter" øverst på siden her, like greit det. Måtte bare blafre litt med at oppskriftene mine har tatt seg en svingom ut i den store verden  :-)

Ha en riktig fin torsdag!



mandag 19. november 2012

Tante Anne strikker votter...

Min unge nevø fylte fem år her forleden. For lenge siden strikket jeg disse selbuvottene til ham. Det var i før-blogg-tider, så de har aldri vært her på bloggen før. Foreldrene meldte tilbake at han likte vottene - han ville ikke gå med andre votter. Sånt varmer en tantes hjerte.


Han vokste jo fra vottene, og en gang vi var på tomannshånd og pratet veslevoksent om viktige ting, satte han de mørke øynene i meg og sa alvorlig: "Tante Anne, du må strikke nye votter til meg!"


Så da gjorde jeg det. Naturligvis. Tante Anne er svak for små, veslevoksne gutter med mørke øyne. Strikket etter denne oppskriften, en blanding av de to minste størrelsene. Pinner 3,5 og Peer Gynt og Rauma 3-tråders restegarn. Tenkte det ble godt og varmt med ordentlig ull. Kanskje tover de seg litt i bruk og blir tette og fine også, slik jeg husker min barndoms ullvotter - som etter flittig bruk i all slags vær og tørk på panelovnen så mer ut som ulldotter.

Kjekt med navn på, tenkte jeg, så slipper foreldrene å sy på navnelapper (syr foreldre på navnelapper nutildags? Ikke vet jeg). Og når man er fem år, kan man jo lese navnet sitt og kjenner vottene sine igjen.

Jeg har inntrykk av at enten så liker barn strikkevotter, eller så hater de dem. Vi får håpe at unge nevø ikke har forandret mening, og at vottene blir brukt. Ikke godt å vite, men man kan jo alltids håpe.

Ha en riktig fin uke, godtfolk!

onsdag 14. november 2012

Sokker fra soktober...

Helt vanlige sokker er kanskje ikke så spennende, men at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.
Disse strikket jeg i oktober.


Jeg har en meget trivelig bloggvenn som har sendt meg sokkegarn - både nytt og restegarn - i friske farger. (Hei hei! Regner med at du kjenner igjen garnet her - tusen takk!) Ingen ting kvikker opp som et par sjokkgrønne sokker på en grå og regntung novemberdag! Dette er Fabel i den fjonge fargen 151 Guacamole, strikket med pinner 2,5, 64 masker. Det gikk med ca 60 gram garn til disse. Helt vanlige sokker med vrangbord hele veien og forsterket hæl. Jeg slang på forsterket såle også, når jeg først var i gang. Jeg holdt nesten på å bli et mobbeoffer, faktisk, på grunn av disse sokkene - fordi de var med meg på strikkekafé gang på gang på gang - men de ble da ferdige til slutt. Veldig gode sokker!

Som dere ser, har jeg fått meg sokkeblokkere. De er fra KnitPro, og jeg er veldig fornøyd med dem. Men - jeg kjøpte str. Medium, og da jeg kom hjem oppdaget jeg at det var to ulike størrelser i pakken. Noen som har makne - og skal det være sånn?? Nå har jeg jo både Medium og Small da, ikke så dumt, det.


Uansett - her er et par til, strikket i et uidentifisert lilla/blått flerfarget garn uten magebelte. Kan det være Online eller Opal eller noe sånt, tro? Det så litt rotete ut på nøstet, men ble riktig så fint i strikket tilstand. Fargene kommer ikke helt til sin rett på bildet her. Måtte skjøte på med en slant lilla Sisu for at det skulle bli to hele sokker. Pinner nr 3, 56 masker, 85 gram garn.

Strikket fra tåa og opp med Turkish cast-on, som jeg lærte av Janette da jeg teststrikket for henne (teststrikking er nyttig!). Turkish er mye enklere enn Judy's magic cast-on, syns, jeg, så jeg skjønner ikke hvorfor sistnevnte er så poppis? Brukte Slip stitch-heel og Sewn bind-off fra "Socks from the toe up" av Wendy Johnson. Det er en veldig fin bok, med gode forklaringer som selv jeg forstår - og jeg er litt tungnem av meg.

Men - min absolutte tå-opp-favoritt gjennom alle tider er likevel Fru Darts sokker fra tåa og opp, bare så det er nevnt. Ingen over, ingen ved siden, hverken når det gjelder ENKEL eller PASSFORM. Jeg vet ikke hvem fru Dart er, men jeg er veldig begeistret for hennes oppskrift.  Sokkene blir bedre enn alle andre tilsvarende varianter jeg har prøvd, og sitter så fint på foten. Og i stedet for å bruke en hel bok på å forklare hvordan man strikker sokker, har hun gjort det på under en halv side. Like greit det.

Hva er det forresten med oktober og sokker? Spesielt amerikanerne er hektet på dette med socktober - det er bare å ta seg en runde på Ravelry på den tiden av året, KAL-er og mysteriesokker overalt. Er det rett og slett fordi vinteren er rett rundt hjørnet, og da passer det fint å strikke sokker?? Jeg bare lurer jeg...

Ha en fin aften / torsdag / osv - alt ettersom når du stikker innom her!

mandag 12. november 2012

Burgunder i år...

Jeg fortsetter der jeg slapp i forrige innlegg.


Man behøver ikke ha fulgt med så veldig nøye for å ha fått med seg at det er burgunder som gjelder i år. Så da strikket jeg jo litt burgunder da -


En Cocoon-lue til Dattera. Denne lua er smart om man vil unngå luesveis - et utbredt problem i Norge vinterstid - for den er løs og ledig. Nå er ikke denne lua strikket i Cocoon, som originalen, men den har nå liksom blitt hetende det etter hvert. Hver gang jeg går inn på Ravelry, blir jeg like forfjamset over hvor mange hjerter den har fått - 1851 pr i dag, det er helt utrolig. Det er uhorvelig mange amerikanere som har strikket den, og noen her hjemme. Lett som en plett er det i hvert fall, og en fin julegaveidé, om man skulle trenge det.

Denne er strikket i dobbelt Cotinga fra Dalegarn - fint garn i 70% merinoull og 30% alpakka. Samme garnet brukte jeg i denne lua også, forresten. Fargen heter 4654-burgunder. Jeg la opp 72 masker på pinner 7, og det gikk med 2,5 nøster = 125 gram. Oppskriften finner du her.


Skjerfet er strikket i patentstrikk. Jeg har strikket mange patentskjerf, og det er en klar favoritt hos både Dattera og meg - de blir lette og luftige og varme, og holder seg godt.

Dette er også strikket i Cotinga, seks nøster 4654-burgunder og ett nøste 4454-rød = 350 gram. Jeg la opp 40 masker på pinner 5 og strikket til garnet tok slutt, det ble ca 170 cm langt. En god tommelfingerregel for store - men ikke digre - skjerf er at de skal være ca like lange som deg selv, leste jeg på en blogg for lenge siden, og det er ikke så dumt. Dette garnet er mykt og godt, men ikke pusete.


Fin farge til blonde nordmenn, syns jeg, og matcher de fleste andre farger. Og dett var dett. Ønsker alle som er innom en riktig fin, ny uke!

søndag 11. november 2012

Mer London...

Én ting vi mangler her i Norge, er kjøpesentre med personlighet og stil. Vi hadde gamle Steen & Strøm i Nedre Slottsgate i Oslo, men nå er det en del av en stor kjede med 56 butikker, helt like alle sammen og ikke snev av personlighet og sjarm tilbake.

I London, derimot, har de flere. Det er alltid morsomt å ta en tur innom der. Størst er Harrods i Brompton Road i Knightsbridge, som jeg skrev om i fjor. Vi rakk ikke innom der i år, dessverre. Harrods er i grunnen mer en severdighet enn en et sted man shopper, veldig fint og veldig eksklusivt. I fjor endte Sønnen og jeg opp på høye barkrakker i isbaren, en fredelig oase der vi ble vartet opp av fjonge kelnere med uniform og engelske manerer. Et fint sted å hvile bena og slurpe milkshake av høye glass.


Selfridges er også et stort og fint magasin, som ligger midt i Oxford Street. Riktignok mye mindre enn Harrods, men stort nok i massevis - med alt hva hjertet måtte begjære av klær og sko, vesker, ting og tang. Og en flott parfymeavdeling, for oss som elsker sånt. Her får du langt bortimot alt av dufter, nesten. Resten får du på Liberty, mer om det lenger ned. På Selfridges - som overalt ellers i London - var det jul da vi var der i slutten av oktober.


Fint skjerf! Lurer på hva slags pinner det er strikket på? Det foresvever meg at det må være litt tungt å ha på/med seg rundt i byen, sammen med alle handleposene...


Her har vi Dattera utenfor Selfridges - med grønne girlandre og stemningsfulle julelys i høstregnet. Litt mer passende størrelse på skjerfet hennes. Mer om det lenger ned.

Opening Hours

Men det fineste stormagasinet er Liberty's, som ligger ved Regent Street, inn fra Great Marlborough Street. Det pøsregnet da vi var der, så jeg glemte dessverre å ta bilde av den sjarmerende bygningen - jeg rappet et fra nettsiden deres i stedet. Bygningen er like fantastisk inni. Liberty er godt kjent blant quiltere for de fine, blomstrete stoffene sine. I samme etasjen hadde de garn i massevis - en hel vegg med Rowan-garn i alle farger og varianter. Jeg ble så forvirret av utvalget her at jeg ikke fikk kjøpt noen ting. Det blomstrete designet fra stoffene gikk igjen på alt fra skjorter til porselen og badeartikler. Og dusjhetter. Jeg burde ha kjøpt meg en blomstrete dusjhette  :-)


Det var jul på Liberty også - hva sier du om turkise julekuler i år? Fantes også i alle mulige andre farger og varianter. 


Eller kanskje en maske? Dem var det mange av.

"Liberty is the chosen resort of the artistic shopper", i følge Oscar Wilde. De hadde i hvert fall et enormt vareutvalg - mye rart og mye fint. Og ikke minst - en flott parfymeavdeling her også, blant annet en egen, liten avdeling med Diptyque, en av mine duft-favoritter, pluss mange andre fristelser. Vi var lenge på Liberty, Dattera og jeg.


For at ikke moderen skulle bli helt utslitt, måtte vi ta en liten pause i kaféen på Liberty, med kaffe og kaker fra Liberty-blomstrete porselen - mens Dattera demonstrerer sin nye Cocoon-lue med matchende patentstrikket skjerf. De på bordet bak oss er i full sving med sin Afternoos Tea, med scones og kaker på et høyt afternoonteastativ, som vi skimter såvidt, men så sultne var ikke vi.

Tror jeg skriver mer om lua og skjerfet - strikket av meg selvfølgelig - i et annet innlegg, jeg.
Ha en riktig fin søndag!


fredag 9. november 2012

London...

Her kommer en liten snutt fra ferien vår i England nylig. Vi var først i London noen dager.

London er en flott by - her er det noe for enhver smak. Shopping kommer man vel ikke utenom i denne metropolen, i tillegg til kunst, kultur, historie, arkitektur, parker, hyggelige engelskmenn, og ikke minst - The Underground.


Jeg tar av meg hatten for the Underground. Effektivt, kjapt og billig. Selv på en overcrowded lørdag  funket systemet helt utmerket.

Da jeg var barn, fikk vi T-bane i Oslo. Det var stor stas - vi parkerte bilen på innfartsparkeringen på Grorud og tok T-banen inn til byen. Den skranglet av sted i bedagelig tempo, mer over enn under bakken utenfor sentrum. I dag består T-banen av 92 stasjoner, bare 16 av dem ligger innendørs eller under bakken. "Pass for dørene, dørene lukkes" sa stemmen i høytaleren, husker jeg. Lillebror syntes de sa "Ørene lukkes". Han var liten da, og satt på fanget. T-banen i Oslo åpnet i 1966.

Londons Underground - også kalt the Tube - åpnet helt tilbake i 1863, og er verdens eldste undergrunnssystem. I dag er Tube'n 149 år, og da vi var der, foregikk det omfattende restaurerings- og oppussingsarbeider. Likevel gikk trafikken i rute og helt uten problemer, selv på en overcrowded lørdag, noe man ikke kan si om T-banen i Oslo til enhver tid. Billettsystemet er enkelt å forstå, det er automatiske billettporter, og køene går raskt unna.

Londonerne har bedre kø-kultur enn oss - og antakelig er de smartere enn oss også, de har i hvert fall forstått at man må slippe ut de som skal ut av en stappfull t-banevogn, før man selv går inn. Det samme kan man ikke si om Oslo-folk - som trykker seg på så snart dørene åpnes. Hver eneste gang. Selv om man bare behøver å prøve en eneste gang før man skjønner at det ikke går. Man behøver ikke være spesielt intelligent for å forstå det.

Londonerne kan i det hele tatt kunsten å bevege seg i trange menneskemengder uten å komme borti hverandre. Meget imponerende og ganske elegant.

Diagram containing several differently-coloured lines connecting nodes that are small hollow black circles. The lines are mostly straight but sometimes have curved bends at regular angles. Underneath the lines lies a large white region surrounded by grey, and a stylised light blue river.

The Underground har 270 stasjoner, og alle har vel sett det berømte Tube-kartet. Det er et skjematisk diagram over linjene og hvordan de henger sammen - og ikke nødvendigvis helt geografisk korrekt. Jeg synes det er flott og imponerende. Det ses på som en designklassiker, og er kopiert av praktisk talt alle metroer og t-baner verden over.

Underground'en er bygd i to etasjer, den nyeste er bare ca fem meter under bakkenivå, mens det opprinnelige systemet ligger dypt nede på 20 meter og helt ned til 69 meter under bakken. Du har sikkert lagt merke til det hvis du har vært der - heisene ned i dypet og de milelange rulletrappene.


Her har vi familien Annepålandet på en nesten folketom Lancaster Gate.  
Men det var i fjor - arkivfoto. I år var det så folksomt at jeg helt glemte å ta bilder.

I 2011 fraktet the London Underground 1,1 milliarder passasjerer. Det føltes som om det var omtrent like mange på Tube'n da vi var der på en overcrowded lørdag. Men vi kom dit vi skulle, uten problemer, selv om Dattera ble stående igjen på perrongen og måtte vente på neste tog. Det var virkelig ganske fullt, og selv om jeg ikke lider av klaustrofobi til hverdags, var det godt å komme seg opp i dagen og kunne puste fritt igjen.

Vi tok Tube'n til Angel stasjon i Islington, og her begynner kanskje garn-folket å kjenne seg igjen og skjønne hvor Annepålandet var på vei? A propos rulletrapper - rulletrappen på Angel Station er den tredje lengste i Europa. Det stod plakater ved de lengste rulletrappene - ta det med ro, sto det, ikke løp, ellers kan du ramle ned og hittil i år har x antall personer mistet livet i rulletrappene (jeg husker ikke antallet, men det var flere stykker).

Fra Angel Station var det strake veien til Camden Passage - en koselig gate med lørdagsmarked, bruktbutikker og sjarmerende kaféer. Og garnbutikk. For her ligger Loop, en koselig og smårotete garnbutikk som absolutt kan anbefales på det varmeste. Jeg var så åndsfraværende at jeg helt glemte å ta bilder her, men Blåbærlina var der et par uker før meg og har skrevet så fint om det her og her, med masse fine bilder, så ta en titt der.

Her hjemme er vi vant til at én sort garn ligger stablet pent opp i rader, etter farge. På Loop var det garn hulter til bulter, masse lekkert garn i flotte kvaliteter. Men hva i all verden skal man velge??? Jeg har jo nok garn fra før. Men de hadde en stor hylle med Shetland Spindrift, et herlig, melert ullgarn som finnes i ca en million fine farger i 25 grams nøster. Perfekt souvernirgarn, så det ble med et lite utvalg hjem, som skal bli votter og vanter etter hvert, hadde jeg tenkt.

Siste lørdagen i måneden får de også inn en ladning med Wollmeise. Akkurat denne lørdagen hadde de fått inn DK-garn i mange fine farger, som lå stablet opp på en bord i andre etasje. Rundt dette bordet møttes en gjeng ihuga, engelske Wollmeise-fans som tydeligvis ikke kjente hverandre fra før, men som fant tonen rundt garnhaugen. Koselig. Jeg er trolig den eneste norske strikkeren som ikke har prøvd dette garnet enda, men nå ble et par hesper med DK-garn med meg hjem, så får vi se hva det blir til. Dette blir spennende.

Etter dette begynte Gemalen å bli litt utålmodig, og det kan jeg godt forstå, for tiden flyr fort i godt selskap, og vi hadde mer på programmet denne lørdagen i London. Kun et par bilder av Spindrift'en min:


Selv om det ikke ble så mye garn, kan det bli mange timers koselig strikk ut av dette. Jeg gleder meg! Sjekk de fargene da:


Og flere garnbutikker rakk jeg ikke på vår korte visitt i London. Det får bli neste gang.

Vi var forresten innom Liberty's også, Londons koseligste varehus - der hadde de en hel vegg med Rowan-garn. Jeg fikk meg en ny favoritt - Rowan Tweed. Det finnes i flere ulike tykkelser i de vakreste farger. Dattera kjøpte nydelig mørkerødt garn til en lue, men jeg holdt meg i skinnet, jeg hadde ikke mer plass i kofferten.

Og dett var dett. Det er deilig med ferie!
Ha en riktig god fredag!


onsdag 7. november 2012

Gryteklutbytteringen - første runde ferdig...


Da er første runde (oktober) i Gryteklutbytteringen vel overstått. Temaet var "Sommerminner", og jeg fikk denne flotte grytekluten fra Hannesol. Og her er grytekluten som jeg sendte av sted, til Myrtell - jeg valgte også "Sommerminner" som tema:


Forsiden - - -


- - - og baksiden. Sommeren 2012 var veldig våt, og veldig grønn. Alt vokste jo så fint med så mye vann fra oven. En liten blomst ble det også plass til. Og - tross alt - det var jo litt sol også. Sola fikk plass på baksiden. Og dett var dett. Detaljer om garn etc på Ravelry her.


Da er det klart for andre runde i bytteringen (november). Tema denne måneden er valgfritt - enten "Flower Power" eller "Hei hå, nå er det jul igjen". Da er det bare å ta heklenålen fatt.

Ha en riktig god torsdag!

tirsdag 6. november 2012

Det enkleste er ofte det beste-votter - en slags oppskrift...


Oppskriften - i ny og forbedret utgave - finnes nå i e-boken "Flere votter fra eventyrskogen".
Den kan bestilles her.


mandag 5. november 2012

Kopipusevotter...

På flyet til London strikket jeg votter. Jeg pleier ellers ikke å strikke noe særlig når jeg er på ferie - armene mine pleier å ta ferie samtidig som meg, det er en avtale vi har oss imellom. Jeg strikker så mye ellers at armer og skuldre har godt av litt fri, de også.


Men denne gangen hadde jeg fått blod på tann. Jeg hadde nemlig sett et par Acne-votter i en fin butikk før jeg dro, til den nette sum av 699 kroner - og de hadde ikke tommelkile en gang...!!! Her har vi dem, ja. Riktignok inneholder de mohair, men ikke så mye - en tredjedel er faktisk polyamid og elastan. Jeg er en sånn forferdelig kunde som vrenger alle plagg i butikken for å se på merkelappen - er det ikke 100 prosent ull eller andre naturmaterialer, havner de ikke i min handlekurv. Votter til 700 kroner havner forresten ikke  i min handlekurv uansett - om det så hadde vært 200 prosent silke og kasjmir - og tommelkile... Det var en matchene lue til vottene også - en enkel, pusete, litt saggy beanie, den kostet rundt 900 kroner og var utsolgt.


Uansett - ofte når jeg ser fine strikkeplagg i butikken, tenker jeg at dette kunne jeg jo strikket like fint selv. Denne gangen tenkte jeg - sånn i all beskjedenhet - at disse kunne jeg jo strikket mye finere selv. Med bedre passform, mer ull og mohair, mye billigere - og med tommelkile!

Som sagt, så gjort. På flyet. Med trepinner og garn fra lageret. De var veldig iltre i sikkerhetskontrollen på Heathrow, men trepinnene mine brydde de seg ikke om.

Fargen på Acne-vottene var veldig fin - en melering av mørkerød og blå som jeg ble veldig forelsket i. Melering er tingen denne sesongen, har jeg merket meg. Så her fikk jeg brukt opp litt mørkerødt og blått restegarn - hurra! Vottende ble utrolig myke og gode - og sikkert veldig varme.


Garn:  Siden originalvotten inneholdt mohair, måtte jeg jo grave frem litt mohair fra mine gjemmer. Pluss litt av hvert av annet snadder.

Jeg brukte rester av Tynn Alpakka fra DSA (100% alpakka), Plumet (70% mohair, 30% polyamid),  og Angorett (70% ull, 25% angora og 5% polyamid), et italiensk garn som jeg - såvidt jeg kan huske - kjøpte på salg i en svensk nettbutikk en gang i tiden, jeg kan dessverre ikke huske hvor. Jeg trodde det ville røyte/loe en del - angora har jo en tendens til å legge igjen en sti av løse hår etter seg, men det gjorde det ikke  :-)  Og ja, jeg strikket med tredobbelt tråd, én fra hvert garn. Votter kan godt være litt tette, så jeg strikket fast (men ikke stramt).

Det gikk med ca 75 gram garn i alt, og fordelingen ble omtrent som følger - etter avanserte matematiske utregninger (her måtte jeg faktisk tenke litt, greit å få konstatert at hjernen fortsatt virker):
53% alpakka
15% kid mohair
6% angora
18% ull
8% polyamid
Alt i alt en temmelig eksklusiv - og varm - blanding, med andre ord.

Dette er nok ikke de mest slitesterke vottene i Norgeshistorien, og bør nok helst ikke brukes til skigåing eller snømåking. Men myke og pusete, det er de!


Pinner:  3,5

Oppskrift:  En god, gammel basisoppskrift - helt vanlige votter med god passform,vrangbord og tommelkile. Høyre og venstre vott er helt like og kan ergo brukes om hverandre. Smart! Til slutt børstet jeg dem opp litt med en stiv børste for at de skulle bli ekstra pusete - her fikk jeg et flashback til 80-tallet, da vi strikket pusegensere a la Skappel og børstet dem så lodottene føyk. Etter noen omganger med vask og børsting var det bare skjelettet igjen av de genserne, husker jeg. Hvor har det blitt av den mohairbørsten, tro, den var jo så fin!

Red.: Oppskriften finner du her.


Vottene er allerede sendt til Dattera i Trondheim. Håper de faller i smak. Varme er de i hvert fall.

Ha en riktig fin, ny uke!