lørdag 29. september 2012

Hei på deg-votter...

Jeg har prøvestrikket for Janette:


Jeg kåla litt med teknikken før jeg fikk taket på det, men så gikk det kjapt. I motsetning til vottene i forrige innlegg, gikk disse unna på et par kvelder.


Jeg aner ikke hvilken størrelse det er, for jeg har ingen å prøve dem på. To år, kanskje? Oppskriften sier chunky yarn, jeg brukte dobbel Sterk på pinner 4,5. Pynten er heklet i Sterk (ikke dobbelt her) og sydd på.


Vottene er strikket fra tuppen og ned (eller opp - alt ettersom, men man starter altså ved fingertuppene), med Turkish Cast-on. Det har jeg aldri prøvd før - jeg har brukt Judy's Magic Cast-on når jeg har strikket tå-opp-sokker. Turkish viste seg å være både enklere og penere, når jeg først skjønte hvordan det skulle gjøres. Jeg er litt tungnem av meg. Smart måte å strikke votter på! Jeg regner med at oppskriften kommer etter hvert. Sjekk evt innom Janette på Ravelry for å følge med. Oppskriften er på engelsk.


Tøffe votter! Kunne godt tenkt meg sånne selv jeg. Oppskriften viser greit hvordan man kan justere vottene til å passe alle størrelser. Dobbelt Sterk blir jo både tykt, mykt, varmt og slitesterkt - fint til snømåking! Og kjapt, ikke minst. En god julegaveidé, faktisk. Dette kan raskt finne på å bli en favoritt, merker jeg.

Vottestrikkekøen min bare vokser og vokser...

Ønsker alle som er innom en strålende helg!

onsdag 26. september 2012

Fingerløyse igjen ...

Jeg tror jeg har blitt grepet av Den Store Høstslappheten. Ikke blogger jeg, og ikke strikker jeg stort heller. Gudene vet hva jeg egentlig gjør, men tiden flyr i hvert fall. Flere som har det sånn?


MEN - jeg har da strikket noe. Og det tok lang tid - hele sommeren. Jeg vet ikke helt hva som har skjedd, om jeg har blitt mer pirkete eller mer slurvete eller hva det nå kan være, men det føles som jeg strikker alt minst tre ganger før det blir som det skal. Og da tar det sin tid, da.


Det er sjelden jeg strikker på bestilling. Jeg er så elendig på å holde tidsfrister. Men da jeg fikk en forespørsel her på vårparten om å strikke lufte-hunden-votter, som bestilleren skulle gi i bursdagsgave til søsteren sin, kunne jeg jo ikke si nei! Vottene skulle ikke være ferdige før bjørka begynte å bli gul, så jeg hadde rikelig med tid. Selv Annepålandet burde greie å strikke et par votter på fire måneder...


Det var disse vottene bestilleren hadde i tankene - fotovotter / votter med fingerløyse / jegervotter - kjært barn har mange navn. Jeg strikket dem til meg selv sist vår, og ble veldig fornøyd. Siden jeg ikke fant noen oppskrift jeg likte 100 prosent, lagde jeg min egen. Jeg hadde til og med skrevet den ned. Så dette var jo en ypperlig anledning til å få prøvestrikket oppskriften og se om den faktisk funket.


Og det gjorde den jo på sett og vis. Jeg strikket med et annet garn, så det ble litt prøving og feiling underveis, men til sist var vottene ferdige, så nær som tuppen på den andre. Jeg hadde vært lur og strikket dem parallelt, så de skulle bli helt like. - Men disse er jo altfor trange! sa Dattera da hun prøvde dem på.

Jeg pleier å høre på Dattera, hun har som regel rett.
Så da var det plutselig ikke så veldig lurt å ha strikket begge på likt da, og festet alle trådene underveis, slik jeg alltid gjør...


Da var det bare å starte på nytt igjen, for jeg liker ikke å lage noe som ikke er bra nok. Jeg gir meg ikke før jeg er fornøyd. Og da lagde jeg like godt en ny - og bedre - oppskrift i samme slengen. Den ble jeg mye mer fornøyd med - ikke fullt så trange og mye bedre passform. Det er nok ikke de peneste vottene jeg har strikket, men tur-med-bikkja-votter skal ikke være pene, de skal være funksjonelle, og det syns jeg at jeg fikk til bra her. Så da må jeg vel ratt strikke et par nye til meg selv også da? Det er en neverending story, denne vottestrikkingen.


Skjev felling på tuppen = lurt. Da passer votten bedre. Hånda er jo ikke symmetrisk.
NB: Alle bildene her er av de nye vottene. De altfor-trange finnes ikke mer.

Og sist, men ikke minst: Jeg rakk tidsfristen - såvidt!
Så får vi bare håpe at søsteren med bikkja ble fornøyd og at vottene får være mye med ut på tur.

Facts:
Oppskrift: Min egen.
Garn: Ca 110 gram Peer Gynt i rød, mørkeblå og olivengrønn.
Pinner: 3.

Jeg har forresten strikket flere votter. Men det er en annen historie, den kommer senere.
Ha en finfin torsdag!

lørdag 22. september 2012

Grått ute, grønt inne...


Ute er det grått, men inne er det grønt.
I dag var det høst, ingen tvil om det - med regn, blest og seks-syv grader.
På en dag som denne var det bare hundeeiere og treningsnarkomane som beveget seg utendørs. Godt man har litt ull på lur:


Gamle favoritter ble gravd ut av skapet: Halsen går på femte vinteren nå - et enkelt rør med ribbestrikk og dobbel Tynn Alpakka fra DSA - en tråd beige og en tråd håndmalt garn. Den har jeg brukt mye, den! Noen hevder at alpakka klør, men jeg tåler det meste og syns den er myk og deilig. Og varm!

De blå pulsvantene er Frøken Badegakks kabelvanter fra 2008 - strikket i Gjestal Superwash Sport til den nette sum av ca 25 kr, ifølge mine gamle notater fra før-Ravelry- og -bloggtider. Senere byttet de visst navn til Augusta, gratis oppskrift her. Veldig fine og elastiske, sitter som støpt på hånden. Anbefales på det aller varmeste - jeg har brukt og elsket mine i fire vintre, og de er like fine. Så jeg slapp å fryse i dag.

Men tilbake til grønt inne:

Grønn kopp: Gammel og god grønn kopp fra Egersund. Den har vært med på bloggen mang en gang tidligere - den er en favoritt i Annepålandets rikholdige koppesamling.
Grønn te: I koppen er det grønn te - souvernir-te fra London, kjøpt da vi var der sist høst. Den ser mer gulbrun enn grønn ut, men slik er det med China Gunpowder. Fint navn på en te - det skyldes at bladene er sammenrullet som små kuler så den minner om "gunpowder", eller krutt. Det er en veldig god te, og man behøver ikke dra helt til London for å kjøpe den, den fås hos de fleste teforhandlere og anbefales på det varmeste. Og husk at grønn te skal trekkes på 80 grader - den kan godt nytes litt lunken. Sunt er det også!
Grønn duk: Annepålandets grønne voksduk er visst med på nesten alle bildene her på bloggen - antakelig er den en av internetts mest ekponerte voksduker. Kjøpt på Kremmerhuset for lenge siden. Stygg, men fin!
Og sist, men slett ikke minst: Grønt strikketøy.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg har noen flotte og gavmilde blogglesere! Rett som det er, dumper det et garnnøste eller tre ned i postkassa mi. Nylig fikk jeg grønt sokkegarn fra Liv (uten blogg). Det skal bli noen sprelske, grønne sokker - som matcher perfekt med resten på bildet. Ikke hver dag man har sokker og duk som matcher ...  :-)

Og apropos grønt: I januar skrev jeg om dette emaljesmykket (tredje bildet ovenfra). Etter hvert fikk jeg vite at det var produsert hos Opro produkter i Oslo. Nå er anhengene satt i produksjon igjen, og selges fra denne nettbutikken. Syns de er så fine!


Nå håper vi på en blå søndag! Forhåpentligvis med like fint vær som på fredag, da Kjære Mor og jeg var på tur på gamle trakter. Ingen ting er som en høstdag i skogen med klar, skarp luft. Det er godt for kropp og sjel.

God søndag til alle som er innom!

torsdag 20. september 2012

Glem ikke...

Gryteklutbyttering 2012

Påmelding her

God helg!

onsdag 19. september 2012

Lisbeths sjal...

På Projos strikketreff i sommer traff jeg Lisbeth, som er ekspert på å hekle sjal - nærmere bestemt dette sjalet her. Jeg syns det var så fint. Tusen takk, Lisbeth, for oppskriften! Og sånn ble sjalet mitt:


Enkelt og greit å hekle - staver, fastmasker og luftmasker - heklet med Tynn Alpakka fra DSA på heklenål nr 4. Det skulle egentlig vært 4,5, men det hadde jeg ikke.


Og fargen - jeg må si litt om fargen. Dette er den aller fineste av alle DSAs farger, nummer 148 heter den, og den gikk ut for flere år siden. Jeg kjøpte en hel del nøster, og hadde heldigvis nok igjen til et helt sjal. Pluss en liten rest - som for øyeblikket er med i et annet hekleprosjekt, men det er en annen historie. Fargen er en slags mørk grønnblå, med spetter her og der av knall grønn og knall blå, og tråder i diverse farger innimellom. Så fin, så fin!


Perlene er de samme - nei, det er de jo ikke, men resten av posen - som jeg brukte her. De er også fra DSA, kjøpt for lenge siden. Vet ikke om de har denne fargen mer - den er akkurat som garnet, en slags blågrønn med et slags skinn i ymse farger - blått, grønt, gyldent, orange, rosa... Veldig fine! Det kommer dessverre ikke så godt frem på bildene - som ble tatt i hui og hast med kompaktkameraet mitt. Jeg som har makrolinse og alt ting - burde kanskje bruke den litt mer...

Jeg er ingen sjalsdame - men når nettene blir lange og kulda setter inn, hender det jeg tuller et varmt sjal rundt skuldrene. Og de må være stooore! Jeg liker ikke små, snuppete sjal. Så dette ble akkurat passe - 165 cm langt og 80 cm bredt, eller heter det høyt?


Jeg blokket det litt, men er ikke noen stor fan av blokking. Det ødelegger spensten i garnet. Det var nærmest for å få det litt jevnere og penere. Et blokkesett er en uvurderlig hjelp her, og kan anbefales på det varmeste hvis du ikke allerede har det. Pluss sånne pusleplater som man får kjøpt i lekebutikken. Men ooops, blokking er avslørende - det første jeg så da jeg spente opp sjalet, var et par feil jeg ikke hadde lagt merke til før. Men selv om jeg egentlig er pirkete - jeg rekker ikke opp!


Jeg lagde min egen vri på kanten, men jeg kan ikke helt si hva jeg gjorde, for det har jeg glemt. Syns den ble fin - med perler på.

Man skal ikke se bort fra at det blir flere sjal - i andre farger. Jeg kan for eksempel trenge et knallrødt et. Og et offwhite sjal blir heller aldri feil. Og sort - det er en schläger, kanskje med en sølvtrød i, eller paljetter. Osv osv....

Og mens jeg hekler videre, får du ha en finfin dag!


Og psssst: Glem ikke gryteklutbytteringen!


tirsdag 18. september 2012

Gryteklutbytteringen 2012...

Gryteklutbyttering 2012

Åja, jeg har jo en blogg, det hadde jeg nesten glemt. Takk for alle kommentarer på de siste innleggene mine! Selv om det ikke har vært noe nytt innlegg her på over en uke, er det stadig vekk folk innom på besøk. Det er både overraskende og koselig!

Jeg har vært på ferie - en uke med sol og sommer på Korsika. Det var vidunderlig. Jeg tok en drøss med bilder og kommer ratt tilbake med et innlegg eller tre fra denne vakre øya.

De som har hengt med en stund og har god hukommelse, husker kanskje at vi hadde en gryteklutbyttering her i fjor. Det var artig. Nå er det ny runde - det er Torirot og Annepålandet som inviterer. Sleng deg med - man får ikke mer moro enn man lager seg selv!

Påmelding og regler her.

Logoen er det Torirot som har lagd - med bilde av de fire fine gryteklutene jeg byttet til meg i fjor.
Her er en reprise fra bytteringen i fjor.

Ha en finfin tirsdag!

torsdag 6. september 2012

Marte Helgetuns hals...

Det ultimate feriestrikketøyet som jeg holdt på med her (nederste bildet), ble da ferdig etter hvert:


Marte Helgetuns hals (ja, denne er min, da...) - gratisoppskrift her, to nøster gråbrun Faerytale fra Du Store Alpakka, liten rundpinne 4,5, 120 masker rundt og rundt og god tid. Enklere blir det ikke. Nok et godt eksempel på at det enkleste ofte er det beste.


Vanligvis liker jeg ikke sånne halsrør, jeg vil ha tette halser som ikke slipper inn vind og blest, men denne er et hederlig unntak. Den myke alpakkaen tetter godt og kan danderes etter behov. Faerytale er det beste garnet, selv om det er en prøvelse å strikke med. Og skulle det begynne å snø og man er redd for sveisen, kan den dras opp som en hette. Jeg tok noen bilder av det også, men de ble så forskrekkelig stygge at dere skal få slippe å se dem. Det er da helt utrolig at det skal være så vanskelig å ta bilder av seg selv??? Neste gang blir det nok Birgitte som må trå til igjen, men jeg kan jo ikke bruke henne i hvert eneste innlegg heller.

Jakka er et kapittel for seg. Den er fra Mette Møller, en norsk designer med butikk på Grünerløkka her i Oslo. Jeg holder jo en knapp på norsk design, og reklamerer gjerne litt for det (gratis og allting!). Riktignok var det en av de få varme sommerdagene da jeg tok disse bildene, og jeg holdt på å stryke med av hete i prosessen, men hurra for norsk design uansett!

Ha en riktig fin torsdag!

onsdag 5. september 2012

Fakkelmannlue uten fakkel...


Jeg har strikket Torirots Fakkelmannlue uten fakkel.
Lua kan - selvfølgelig - strikkes med fakkelmann også, men jeg er jo en skogens datter, og hadde mest lyst på en lue med bare trær. Fint mønster - jeg liker jo trær!

Torirot har strikket sine luer i Rauma Mitu (50% alpakka, 50% ull), og det blir sikkert mykt og fint. Men det var ferietid, og garnbutikken hadde ikke Rauma-garn, så det ble Drops Alaska (100% ull) i stedet. Jeg har ingen erfaring med dette garnet fra før, men jeg har hørt at det nupper. Det er forøvrig mykt og deilig, godt å strikke med, og grønnfargen er utrolig skogsgrønn og fin. Det gikk med litt over ett nøste av den grønne og et halvt nøste av det hvite.

Størrelse medium, pinner 4. Fornøyd!

Tause Birgitte stilte velvillig opp som modell, med matchende grønn øyeskygge. Det må være litt stil!
Ha en riktig fin og grønn dag!

tirsdag 4. september 2012

Grønt er skjønt...

Lønn i sensommersol, i Botanisk hage, Tøyen, Oslo

Finnes det noe vakrere og mer fredfullt enn parker og botaniske hager?
Min Oslo-favoritt er Botanisk hage på Tøyen (jeg har skrevet om det før, blant annet her).

Man bør ta seg tid til å tusle omkring under trærne 
når man først er her - under den kjempedigre almen, for eksempel.

Det er ikke noe spektakulært over denne parken, absolutt ikke, den er hverken stor eller flott eller spesielt velholdt, om man sammenligner med tilsvarende grønne lunger i andre storbyer. Men den er fin. Det er fint å gå omkring i parken, under trekronene, det er bra for humøret. Og det er mange fine, små overraskelser rundt omkring. Det er en park med personlighet - og mange vakre trær.

Her og der møter man en skoleklasse på tur - som botaniserer, fotograferer eller tegner.  
Men som oftest er man helt alene under trærne.

Arboretet er min favoritt. Et arboret er en samling trær - og i Botanisk er trærne spredd over hele parken. Og det er mange. Noen er merket med navn, andre ikke, det er litt tilfeldig. Og det er nettopp det som er litt av sjarmen - det er liksom litt tilfeldig. Det liker jeg.

 Så utrolig vakkert - som en brudekjole nesten.

Her er ikke bare store trær. To små syrinortensia står på plenen bortenfor det gule hovedhuset og blomstrer aldeles som besatt. De tror kanskje at sommeren varer evig, og er foreløpig lykkelig uvitende om at eventyret snart er slutt for i år, dessverre.


Hva naturen får til - man må jo bare ta av seg hatten! En velsignet dag - med blå himmel, mildt og fint, ikke helt høst enda, fortsatt grønt overalt. Man skulle nesten tro det var vår i luften...

Fargesprakende i alt det grønne.

Men nei, det er nok høst likevel. Om mye rognebær varsler snørik eller snøfattig vinter, ja derom strides de lærde. Men ett er sikkert - det er mye rognebær. Høyt henger de, og sure er de.


Ja, det er mange flotte trær i Botanisk hage, men personlig er jeg svak for hengebjørk. Da jeg var liten, var det mange flotte alléer med hengebjørk rundt omkring på landet, nå er det sjelden man ser dem mer. Jeg googlet litt rundt for å finne ut hva som var forskjellen på hengebjørk og vanlig bjørk, men strengt tatt er det vel ikke så mye som skiller dem, annet enn de hengende grenene. Staselig, syns jeg.


Parken har en bitteliten foss også - ja faktisk to, begge i Fjellhagen nederst i parken. Den nederste av dem ender i en liten vannliljedam, og er en gave til parken fra Dr. Arne Ely Ingels, "fremtredende dermatolog og aktiv hagedyrker i San Fransisco", står det å lese på en plakat like ved. Det var sannelig hyggelig gjort av Dr. Arne - han syntes vel det trengtes en foss i denne koselig parken, som prikken over i-en.


En park med respekt for seg selv har selvfølgelig plenty med grønne benker, der man kan sitte i skyggen og lese avisen eller filosofere over livet, alt ettersom - - -


- - - eller i solen. Ingen ting er som å sitte på en grønn benk og la solen skinne på seg. Jeg er veldig glad i grønne benker i grønne parker. Og palmer! Ikke noe vanlig syn her oppe i det kalde nord, men vi er jo tross alt i en botanisk hage.


En tur i parken ender gjerne her - under bøken ved det gule hovedhuset. Her får du kaffe og vafler og smørbrød og annet munngodt i den lille kaféen inn til høyre.


På en dag som denne nytes kaffen best utendørs, såklart, på fine, grønne kaféstoler rundt det bugnende blomsterbedet. Jo takk, livet er ikke det verste man har.


Dette ble mye om trær. Men det er mye annet fint i Botanisk hage også - urtehagen og dufthagen og oldemors staudehage blant annet. Men jeg rakk ikke mer på denne turen. Det får bli en annen dag - på en annen tur. Bildene tok jeg i forrige uke, 27. august, det var fortsatt fint og grønt i parken. Grønt er skjønt!

Ha en finfin dag!

mandag 3. september 2012

Blir de noen gang vant til det...?

Sist mandag sto gryteklutene mine i Allers. Jeg skvatt da jeg så bladet i hylla hos Narvesen, enda jeg visste jo at de skulle komme. Blir de noen gang vant til det, disse som står på forsidene på blader og aviser hver eneste uke?


Allers skulle ha et strikkebilag til bladet, og ville ha med gryteklutene mine - de er jo heklet da, men pytt pytt. Jeg sendte over oppskrift og bilder på epost. Jeg har vært i Allers før, den gangen kom en journalist og en fotograf hjem hit og intervjuet meg og tok bilder. Bildet av meg er fra den gangen, jeg strikker på en hundegenser på bildet.


Alle gryteklutbildene er tatt av meg. Greit nok å komme på trykk, men det jeg er mest fornøyd med, er at bildene mine faktisk greide seg bra, selv på forsiden. Å hekle en gryteklut eller fem er en smal sak, men å ta gode bilder som holder mål er noe jeg jobber hardt med. Tillater meg å være litt stolt av det.

Og det er et hyggelig gjensyn med gamle håndarbeider. De røde og blå gryteklutene på øverste bildet, som henger på en gren der oppe i det høye i Annepålandets syrin, var det Janette som vant i sin tid, i et lotteri da det hadde vært 3000 besøkende her på bloggen. Jeg syntes det var et svimlende høyt tall.

På det nederste bildet var det kommet blader på syrinen, bloggen hadde hatt 10 000 besøkende, nytt lotteri, og det var Maret som vant de gryteklutene, husker jeg.

Tiden flyr. Nå har det vært over 300 000 besøk på bloggen, og det er veldig hyggelig at dere stikker innom! Jeg burde feiret oftere, men nå blir neste lotteri ved en halv million, tenker jeg vi sier. Jeg regner med at det blir lenge til.

Pinneguri hadde forresten et morsomt innlegg om strikkeverdenens kjendiser her om dagen. Og snurre meg, der var vi med, både Pinneguri og jeg og flere andre norske strikkere. Ikke dårlig, selv om jeg ikke skal skryte på meg å ha det mest kunstferdige strikketøyet på den lista, akkurat. Uansett, her dukket det opp en helt ny side (for meg) på Ravelry. Der inne er det sannelig mye rart.

Ha en riktig god mandag!