torsdag 31. mai 2012

Sterk, Sterkere, Sterkest...

Det er morsomt og inspirerende å lese om garn og prosjekter rundt omkring på bloggene.
Det er minst like interessant - og nyttig - å lese om hvordan garn og plagg fungerer i bruk. Hvordan gikk det med de fine sokkene / vottene / genseren - etter en stund?

Det er mange som har lurt på hvordan Sterk-garnet ter seg i bruk. Kan sokkegarn som er så mykt, være noe slitesterkt, for eksempel?


Ja, det kan det tydeligvis. Her er de første sokkene jeg strikket i Sterk, i 2009. Oppskriften er Blueberry Waffle - enkelt og greit gratismønster, som egner seg veldig godt til dette garnet. Sokkene ble tykke og faste og har holdt fasongen fint. Maskemønsteret syns ikke så godt når garnet er så mykt, så visuelt sett er det ikke noen stor suksess, men dersom man vil ha et par tykke og varme sokker som holder fasongen og sitter godt, er det en sikker vinner.

Det er ingen tegn til slitasje, men sokkene har tovet seg litt, og garnet nupper litt. Eller egentlig litt mer enn litt, men ikke så mye at man kan kalle det mye. (Er det dette man kaller å uttrykke seg i klartekst, tro??). Nå som sokkene har vært i Argentina en tur, fikk de seg en dupp i Milo og en runde med nuppefjerneren etterpå - og vips, så var de nesten gode som nye.

Nuppefjerner anbefales forøvrig på det varmeste. Det er strikkerens venn i nøden.

Ha en fin dag!

onsdag 30. mai 2012

Gave-garn...

Å få Dattera hjem, er nesten som å ha bursdag. Jeg skrev jo at hun er flink med gaver. Mor elsker garn, så Mor fikk garn.


Det grønne garnnøstet (ser litt rart ut på bildet - fargen er mørk olivengrønn i virkeligheten) er håndspunnet lammeull fra Valparaiso i Chile. Det er egentlig ikke noe garnnøste, men en liten souvernir-garn-ball, som Dattera fant i en butikk med håndstrikkede klær. Morsomt! Damen som eide butikken strikket klærne og lagde garnballene selv - kanskje en mini-souvenir med tanke på alle backpackerne med begrenset bagasjeplass?
Valparaiso er en av Chiles viktigste havnebyer. I sentrum er mange kulturelle og arkitektoniske perler fra kolonitiden, og byen står derfor på UNESCOs verdensarvliste.

Det røde nøstet er håndfarget alpakka fra Peru. På vei til Machu Picchu var Dattera noen dager i Cusco, for å venne seg til høyden. En dag besøkte hun Chinchero, en liten indiansk landsby ca 3 mil fra Cusco. Den ligger på en forblåst slette 3762 moh., med utsikt over inkaenes Sacred Valley. (Til sammenligning er Galdhøpiggen, vårt høyeste fjell, bare 2469 moh., så det er ganske høyt opp). Her farget de alpakkagarn på traisjonelt vis med plantefarger.

Garnfarging i Chinchero, Peru. Foto: Dattera

I følge Dattera hadde de mange slags ting og remedier de brukte i garnfargingen. Sort mais ble til en purpurlilla farge. Den røde fargen kom fra en hvit sopp som vokste på kaktusene. De skrapte den av, i en slags pulverform, og blandet den med vann - og vips så ble det knall rødt.

Garnet er tynt og fnugglett i en nydelig rødfarge. Det er lettere enn alpakkagarnet vi er vant til her hjemme. Fargen passer jo perfekt inn i mitt røde prosjekt. Dette må bli pulsvarmere - må bare finne det perfekte mønster og en perfekt garnpartner.

Jeg liker turistgarn! Disse skal jeg ta godt vare på.

Ha en riktig fin dag!

mandag 28. mai 2012

My cup of tea...


Gjett hva det dufter i stua mi i kveld? Liljekonvall!
Det vokser ikke liljekonvall her jeg bor, men i barndommens have var det flust. Og jeg har fått en liten bukett, med årets aller første, av Kjære Mor. Det er fint at det er en liten bukett - man kan bare ane et svak duft innimellom, så man må bort og snuse litt nærmere. Akkurat sånn som det skal være med eksklusiv parfyme - et lite hint, en anelse, som vekker sansene. Vidunderlig!


Multeblomster, derimot, det har vi i skogen her. Det blir som regel ingen multer ut av det, men blomstene er i hvert fall vakre! De står helt ned til tjernet, der det har vært et yrende liv denne våren. Først stokkender to og to, så vårkåte frosker i hopetall, og nå i pinsen har Mennesket inntatt bølgene. Nabolagets ungeskokk lar seg ikke skremme av litt rumpetroll og lave badetemperaturer. Ikke Tinka heller, forresten...


I går kom Dattera hjem fra Den Store Verden. Sliten, men fornøyd - og full av inntrykk.
Med seg i bagasjen bragte hun milde gaver til alt folket.


Dattera er flink med gaver! Mor elsker te, så Mor fikk fikk en flott tekopp i japansk porselen - med orange og gull dekor, kjøpt på et bruktmarked i San Telmo, Buenos Aires. San Telmo er visstnok en slags Buenos Aires' svar på Grünerløkka - en bydel med kaféer, tangosjapper og bruktbutikker, mer om San Telmo her. Koppen fant Dattera i en brukthall, hos to gamle damer med en hel bod full av de fineste tekopper. Der skulle jeg gjerne ha vært! Godt innpakket i avispapir overlevde den heldigvis reisen uten mén. Jeg samler på gamle kopper og har mange fine, men ingen orange, og ingen fra Japan og Argentina. 

Jeg fikk te også - kjøpt i en tebutikk i Palermo, en annen av Buenos Aires' bydeler - og en slags BAs Majorstua, i følge Dattera. Mer om Palermo her. My Patagonia heter teen, nydelig sort te med smak av bær og karamell. Men hvor er Patagonia? Jo, det er området lengst sør i Sør-Amerika, fordelt mellom Chile og Argentina, du kan se mer  her og her. Utrolig hva man lærer av å ha reisende barn!

Og dett var dett for i dag. Ha en riktig fin tirsdag!

fredag 25. mai 2012

RØD is the new black...

... eller hvordan det nå var...
DuBedåre gjorde meg oppmerksom på at det var flere enn meg som strikket RØDT for tiden - Jared Flood/Brooklyntweed, internetstrikkeverdenens wonderboy, for eksempel. Det er faktisk en hel bok med røde strikketøy på trappene. Godt å vite at man er IN!

De røde vottene Jared Flood har strikket, sto forresten utenpå Vogue Knitting i 2008, og ble veldig populære. Jeg har strikket dem jeg også - det gikk ikke så bra. Men de står fortsatt på strikkelista mi, og hvem vet - kanskje jeg finner noe passelig rødt garn på lageret og setter i gang? For øyeblikket har jeg intet mindre enn fire røde prosjekter på pinnene på en gang - kanskje ikke så rart jeg ikke har noe ferdig å vise frem...


Den stripete genseren til venstre har jeg skrevet om før, resten kommer forhåpentligvis på bloggen etter hvert. Legg merke til at sola skinner på strikkingen min! Det er fantastisk sommervær her for tiden - det er bare å nyte i fulle drag. I dag var det 29 grader og nesten vindstille i solveggen, da blir det ikke mye strikking.


Dette er fra Aftenposten i går - ikke ofte det er så mye sol å se på en gang i Norges land!
Ønsker alle en finfin pinse!

Du og jeg, Tinka...


Dattera og Tinka er to gode venner.
I januar dro Dattera til Sør-Amerika for å studere og se seg om i verden.
Men Tinka er en hund - hun forstår ikke hvorfor folk kommer og går, kommer og går.
Hun liker det ikke - hun vil helst ha flokken sin samlet på ett sted.
Hun forstår seg ikke på Skype og Facebook og syns at fire måneder er en evighet.

Men på søndag får Tinka seg en overraskelse, for da kommer Dattera hjem!


Hun har fått sett litt av verden - studert på Universidad de Buenos Aires, truffet mange nye mennesker, spilt polo og danset tango, vært på badeferie i Uruguay, på musikkfestival i Chile, besøkt Evitas gravplass, badet på øde strender i Brasil, sett Iguazú Falls, vært syk og lengtet hjem, blitt ranet to ganger på en uke, sett to av verdens sju underverker - Kristusstatuen i Rio de Janeiro og Machu Picchu i Peru, svevd i fallskjerm over Buenos Aires - og sikkert mye mer. Ungdommen nutildags får sannelig svingt seg!
Nå er hun på vei hjem og har bestilt melk og knekkebrød og leverpostei, medisterkaker og pølse med lompe. Pluss Tinka-kos. Jeg tror hun gleder seg. Det gjør i hvert fall vi her hjemme!

Søster, kom hjem, for jeg lengter etter deg!

I går (torsdag) kunne vi bjuda på 28 grader og stekende sol her hjemme, men vi klager ikke!
Tinka har startet badesesongen forlengst, og har fanget minst hundre pinner i vannkanten.
Si "bade" og hun henger i stroppen og raser avsted til tjernet, med meg på slep.

Ønsker alle en finfin fredag i sommersola! Husk solkrem!

mandag 21. mai 2012

En og annen gryteklut...

En liten samling av Annepålandets grytekluter. Oppskriften finner du her.

Jeg ryddet opp litt i alle prosjektene mine på Ravelry - og ja, det har jo blitt en og annen gryteklut.
Det var faktisk over fire år siden jeg entret Ravelry, og selv om jeg ikke har lagt inn alt jeg har lagd der, har det jo blitt noen prosjekter i årenes løp. Og det var først nylig jeg plutselig ble klar over at jeg kunne rydde opp litt i kaoset. Og det gjør du ved å klikke "Organize" oppe i høyre hjørnet på prosjektsiden. Lurt! Sikkert mange andre finesser jeg ikke har fått med meg også.

Har du noen lure Ravelry-triks?

lørdag 19. mai 2012

RØDT prosjekt #7 - vottene som ble vanter...

Av og til dukker uttrykket "intuitiv strikking" opp. Jeg er litt usikker på hva man egentlig legger i begrepet, men da jeg strikket disse vantene, følte jeg meg i hvert fall ganske intuitiv.


I forbindelse med mitt røde prosjekt, gravde jeg frem et bittelite nøste med rød Mirasol fra kistebunnen - 20 gram er i grunnen for lite til noe som helst. Jeg kunne selvfølgelig kjøpt mer av samme, men målet her var å bruke opp, ikke kjøpe nytt.


Jeg må forresten si noen ord om dette garnet. Mirasol fra DSA er et garn jeg ser lite av rundt omkring på bloggene, og det er synd, for det er et vidunderlig garn. Jeg håper virkelig det ikke forsvinner fra markedet. Det er litt tykkere enn DSAs Tynne alpakka, er lett og godt å strikke med, gir en fin og jevn overflate og er til og med fint til vrangborder - det er det ikke mange alpakkagarn som er. På toppen av det hele - vakre farger. Den fineste av dem alle er den håndmalte røde, syns jeg (2071 på fargekartet). Det holder ikke med et bilde på nettet, den må nesten oppleves laiv. Jeg har strikket ribbevotter og hakket et skjerf med denne fargen tidligere - og dette er vel siste rest - 20 gram. DSA burde nesten sponse meg for denne fine omtalen - den kommer rett fra hjertet.


I det røde prosjektet er det selvfølgelig lov - og nødvendig - å skjøte på med andre garn, såfremt de også kommer fra lageret. Jo mer som blir brukt opp, jo bedre. Så her ble det to nøster til med Mirasol, i vakre, melerte farger (nr 2024 og 2010). Utrolig hva man har på lur. Jeg kan ikke huske hvorfor jeg kjøpte disse nøstene - kanskje bare fordi de var så fine??


What to do med rødt, blått og grønt? Ribbevotter, tenkte jeg, det er en utmerket og velprøvd oppskrift, jeg har  laget mange par av dem (her og her og her og her - og oppskrift her). Det blir en fin gave, tenkte jeg.

Så strikket jeg i vei. Jeg likte fargene så godt, så da jeg hadde strikket et stund, bestemte jeg meg for å beholde dem selv. Den grønne er foresten friskere i det virkelige liv enn på bildene her.


Så strikket jeg litt til. Da kom jeg på at votter har jeg jo nok av (litt for mange, faktisk). Men vanter hadde vært fint. Så da måtte jeg lage fingre i stedet for vott. Jeg lagde meg en oppskrift i hurten og sturten:


Jeg var godt i gang med fingrene, da jeg plutselig kom på at jeg hadde jo nettopp strikket et par vanter. Akk ja, sånn kan det gå, gammal og glemsk. Nå har jeg altså to par tykke, varme vanter. Pluss mange litt tynnere. En Dame kan vel aldri få for mange vanter?? Men skuffen er full. Overfylt, faktisk. Kanskje jeg må selge unna noen. Jeg lider visst av separasjonsangst.

Vanter kan være så mangt. Et par gode vanter skal sitte som støpt på hånda, som en stram skinnhanske, nesten så man ikke merker at man har dem på. De skal ikke være i veien. Jeg er ekstremt nøye der. I årenes løp har jeg strikket mange vanter og lært meg noen gode vantetriks. Kanskje skriver jeg det opp og lager en ordentlig oppskrift en vakker dag - eller kanskje ikke. Jeg er ikke så god på oppskrifter.


Men vantene ble som de skulle - jeg er fornøyd! Og det ble tomt for rødt alpakkagarn - riktignok bare 20 gram, men alle monner drar, sa musa og pissa i havet (gammelt ordtak, for dem som måtte lure). Til sammen gikk det med ca 95 gram garn, strikket med pinner 2,5. Jeg får lage et blått og grønt resteprosjekt siden, så jeg får brukt opp de andre slantene også...

Så da må jeg vel ta et nytt dypdykk i garnlageret og finne noe annet garn å strikke de gavevottene av, da...


Alle innlegg om mitt Røde prosjekt har en egen tag - se under Etiketter i høyremargen, eller klikk på etiketten under innlegget her.

fredag 18. mai 2012

Som man spør får man svar...


17. mai vel overstått. Det var en hyggelig og fin dag - med glade barn og voksne, grønt bjørkeløv, norske flagg, hornmusikk og gassballonger, men i dag føler jeg med som en oppvridd skurefille. Jaja, det går vel over.


Jeg har fått en utfordring fra Felisi

Skal svare på 11 spørsmål, og her gjelder det å følge reglene, som er sånn:
- Each tagged person must answer the 11 questions given to them by their "tagger! and post it in their blog.
- Then, choose 11 new people to tag and link them in your post.
- Create 11 new questions for the people you tag to answer
- Go to their page and tell them they've been tagged!
- Do not tag back to the person who has already tagged you.


Her er hva Felisi lurte på:

1. Strikker du helst i ull eller bomull?
Jeg strikker helst i ull, hekler helst i bomull. Eller omvendt - alt ettersom. Alpakka er også en favoritt. 

2. Sjokolade, lakris eller potetgull?
Jeg sier som Ole Brumm - ja takk, begge deler, eller alle tre blir det vel her. Men helst ikke samtidig.

3. Hva er din favorittfarge? Og strikker du i samme farger som klesskapet ditt inneholder?
Hm, forskjellige farger til forskjellig bruk. Garderoben min er ganske liten, og satt sammen etter prinsippet at alt skal passe til alt. Jeg er sterk motstander av bruk-og-kast, og har mest tidløse og nøytrale plagg som holder noen sesonger. Mye grått, blått og naturtoner. Det ser unektelig veldig kjedelig ut når jeg skriver det her, men det er økonomisk og miljøvennlig.
Når jeg strikker, slår jeg meg mer løs. Rødt er blant mine favoritter, det er en fin fargeklatt i garderoben. Grønt står også høyt opp på lista. Og blått. Jeg liker i grunnen alle farger...


4. Hvilken årstid liker du best?
Jeg lever i nuet og svarer den årstiden som er akkurat nå - våren! Det er en oppkvikkende årstid. 

5. Produserer du ufoer eller har du ett prosjekt av gangen?
Felisi da, dette kaller jeg et ubehagelig spørsmål...
Jeg driver jo ikke bevisst og produserer ufoer - det er mer det at jeg blir grepet av øyeblikkets begeistring eller kreative bølger og bare prøve en ny teknikk/et nytt garn/en ny oppskrift og sette i gang med noe nytt med en gang - og da blir det jo noen ufoer da...
Jeg er full av beundring over de som greier å holde seg til ett prosjekt om gangen. Hvordan klarer de det???

6. Hytte ved sjøen eller hytte på fjellet?
Ingen av delene. Ingen hytte = ingen forpliktelser. Liker å slappe av i feriene, i stedet for å beise og vedlikeholde. Hadde jeg vært frisk og rask, kunne jeg nok tenkt meg en hytte. På fjellet, kanskje. Ingen ting er som norsk fjelluft. Et hus i varmere strøk med lange somre - og vaktmester - hadde heller ikke vært å forakte.

7. Hva strikker du mest av, plagg eller tilbehør?
Tilbehør, definitivt. Av mine 208 prosjekter på Ravelry er det bare fem jakker/gensere, resten er sokker, votter, luer, skjerf, grytekluter....

8. Hva ville du absolutt ikke kalt barna dine?
Her er det fort gjort å tråkke noen på tærne - men smak og behag kan som kjent ikke diskuteres, så jeg svarer helt ærlig på denne. Det er jo helt greit å være uenig.
Vi valgte tradisjonelle norske navn til barna, men jeg er svak for lengre, gjerne religiøst inspirerte navn også. Navn som ikke sto på lista mi da Dattera ble født, var Benedicte, Jannicke og Jeanette. På Sønnens navneliste sto ikke engelskinspirerte navn av den typen som ble poppis her på 50-og 60-tallet, som Raymond, Allan, Kenneth eller Johnny. Kim-André er et vanlig navn heromkring, det sto heller ikke på navnelista mi.


9. Hva er din yndlingsrett, og liker du å lage mat?
Jeg elsker mat, og frokost er mitt favorittmåltid. Derfor er denne bloggen en højdare i hverdagen. Hjemmelaget müssli med gresk yoghurt og friske bær er min favoritt, med grønn te til. Men det kan kanskje ikke kalles en rett? Jeg er veldig glad i fisk - alle varianter unntatt frityrstekt. Og tapas - i Spania. Jeg er glad i å lage mat, men jeg er kanskje ikke så veldig flink... Og så er jeg en dreven brødbaker.

10. Har du et spesielt talent som få vet om?
Kan jeg aldri tenke meg. Jeg kan i hvert fall ikke komme på noen. Og skulle det dukke opp noe, lover jeg å blogge om det!
Jeg fikk forresten en hyggelig kommentar på Ravelry her forleden, som jeg har gjemt i mitt hjerte og grunnet på. En fransk dame skrev at hun var particularly impressed by the Nordic gift for colours. Og når jeg tenker meg om, er det faktisk flere som har kommentert dette. Jeg har aldri tenkt over det før, men kanskje vi har et spesielt talent for farger her oppe i det kalde nord? Morsomt i så fall.

11. Liker du best å strikke med tykt eller tynt garn?
Midt i mellom. Har nettopp gjenoppdaget hvor vidunderlig det er å strikke med Peer Gynt og pinner 3,5 - gammel kjærlighet ruster ikke! Men jeg strikker like gjerne med tynt garn, ned til pinner 2,5. Tynnere garn og pinner blir knotete for meg - det skyldes muligens at jeg har så store hender? Jeg strikker gjerne med tykt garn også, det går helt fint. I det hele tatt - alt går!



Og her er mine 11 spørsmål - som jeg sender til følgende fine bloggere:

Mellom maskene
Skrablera
Quiltefia
Judith 
Olavas verden
Babben

Torirot
Bundingen
Miranne

With love, by Ane

Handmade by Bodil.

1. Hvorfor begynte du å blogge - og hvor lenge har du holdt på?
2. Hva er ditt mest vellykkede strikkeprosjekt gjennom tidene?
3. - og det mest mislykkede?
4. Hvor henter du inspirasjon?
5. Topp tre blogger på din liste? (alle kategorier!)
6. Hvilken bok fra strikkebokhylla blar du helst opp i?
7. Hvem tyr du til når du står fast på strikke-/heklefronten?
8. Favorittverktøyet ditt - også på strikke-/heklefronten?
9. Hvilken teknikk liker du best?
10. - og hvilken ny teknikk kunne du tenkt deg å lære deg?
11. Og siden det snart er sommer - hvor går drømmereisen?

Det står i reglene øverst her at each person
must answer the 11 questions, men det er selvfølgelig frivillig - vi bor jo i et fritt land, hurra! Ønsker deg en finfin helg - helst med sol på!

fredag 11. mai 2012

Om Svalegarn og bekymringsrynker...

Når man kommer i min alder, blir man veldig opptatt av rynker.
Det fins så mange slags rynker - smilerynker og sinnarynker, sure rynker og triste rynker, og bekymringsrynker - de sitter i panna. Jeg har mange rynker jeg, men ingen i panna. Det er vel fordi jeg ikke har noen bekymringer, det da....


Jo, nå har jeg én bekymring. Jeg strikker jo sjelden noe som er større enn en vott, og nå strikker jeg en hel genser på en gang. Som så mange andre i bloggeland strikker jeg en Shellseeker. Det er en fin og enkel genser, helt i min smak, med glade sjømannsstriper - det er in i år (også).

Problemet er ikke at det er mye å strikke, atskillig mer enn en vott - det et bare rettstrikking, det går radig. Problemet - eller bekymringen - er om den passer. Man kan få bekymringsrynker av mindre. Jeg strikker med et annet garn enn i oppskriften - dette er et rødt prosjekt med lagergarn - med annen løpelengde og annen strikkefatshet. Jeg har strikket prøvelapp, jadda jadda, men mine prøvelapper stemmer aldri med virkeligheten. Så jeg sjanset litt da jeg valgte størrelse. Jeg har allerede rekket opp hele bærestykket en gang. Men nå har jeg strikket på nytt og nettopp prøvd, og det ser lovende ut.

Jeg må si litt om Svalegarnet, som jeg strikker med her. Jeg har skrevet litt om det her også. Skjønner ikke hvorfor Dale sluttet med det??? Det står ikke noe om det på Dales nettsider, siden det ikke finnes mer, men på Ravelry er det fortsatt. Og faktisk er det flere prosjekter der med Svale enn med Lerke, så det har vært - og er fortsatt - et populært garn. Det merket jeg da jeg etterlyste det her på bloggen for en stund siden. Det var fler enn meg som hadde Svale på lur - stor takk til dere som hjalp meg med de røde nøstene jeg maglet!

Nå har jeg forresten fått en bekymringsrynke til - jeg lurer på om jeg får nok hvitt garn. Det går mye mer garn enn jeg trodde på forhånd. Akk ja, livet er fullt av alvorlige bekymringer. Genseren er snart ferdig, eller i hvert fall over halvveis, regnet pøser ned og alt er vel. Håper du får en riktig fin fredag!

torsdag 10. mai 2012

Snart på tide med en gryteklutuke igjen kanskje...?


Real Colour Circles



Sjekk denne fantastiske samlingen av grytekluter!!! Det er den finske kunstneren Anu Tuominen som nettopp har hatt en utstilling på Nordiska Akvarellmuseet. Utstillingen ble avsluttet 6. mai. Jeg visste ikke om utstillingen og blir nesten helt på gråten når jeg tenker på at jeg nesten rakk den.... Merkelig at ingen i vår sfære av bloggeland har fanget den opp og skrevet om den?

Anu Tuominen er en av de mest kjente konseptuelle kunstnerne i Finland. Hun samler på ting, ofte fra loppemarkeder, ordner, sorterer og bearbeider dem og lager installasjoner - blant annet disse med grytekluter. De er så fine! Det er bare å fortsette å samle... :-)

onsdag 9. mai 2012

Fin dag II...

Se hvem Tinka og jeg traff på vår lille utflukt i går:


To staselige herrer! Vi kom tuslende gjennom skogen langs vannet, og der satt de på en stokk i vannkanten et par-tre meter foran oss. Å ha med seg hund i bånd på fotosafari er ikke noe sjakktrekk, akkurat. Særlig ikke på andejakt. Tinka ble henrykt, men andrikkene snudde ryggen til og skled overlegent ut i vannet.

Vi snek oss etter, men endene gled majestetisk utover og la seg til midtfjords - trygt utenfor vår rekkevidde. To flotte fyrer!


Men - det var jo maigull vi dro ut for å fotografere. Og det fant vi. Og den ble stående i ro i grøftekanten, uten å stikke av.


Mens hvitveis, for eksempel, er høy og slank og litt sjælven i knærne ved det minste vindpust, er maigull liten og solid og lar seg ikke affisere av vær og vind. En snurrig liten blomst, men den har alltid vært blant mine vår-favoritter.


Tinka bryr seg ikke om blomster - hun vil heller spise gress. Bare de nyeste, grønneste skuddene. I forrige uke var det seljeskudd - hva blir det neste? Skal hun begynne å tygge drøv?


Nam! Ikke så verst å være en liten hund i en liten skog i begynelsen av mai.


Og for oss som liker grønt:grønt er det i skogen nå om dagen - det er nesten så man må ha solbriller på.
God onsdag!

tirsdag 8. mai 2012

Fin dag...


Tusen takk for alle finfine kommentarer i det siste!!! Overveldende - dere er nå snille da!

I dag er det en strålende dag.

For det første: Værmeldingen meldte regn - men sola skinner! I hvert fall innimellom :-) Riktignok er det grisekaldt, men det ser bra ut innefra!

For det andre: Etter mye klabb og babb med Blogger, kan jeg plutselig legge til nye blogger i leselista mi i høyremargen. Og det skal jeg gjøre etterpå. Har dere noen tips? Hva er dine bloggfavoritter?

For det tredje: Nå skal Tinka og jeg ut på tur - hun sitter ved foten min og maser. Jeg tar med kamera og skal prøve å få bilde av maigull. Ha det bra!

mandag 7. mai 2012

Gamle sokker blir som nye...

Du godeste, mysteriesokkene mine, som jeg strikket i februar, er på en amerikansk blogg i dag - se her. Det er ikke hverdagskost for meg.


Jeg er veldig fortjust i garnet til Hazel Knits, og liker godt å bruke det til sokker med fint mønsterstrikk. Jeg har brukt det til Kirsten Kapurs mysteriesokker både her og her. Jeg er ikke så verdensvant jeg, så jeg er litt smigret over at hun har satt bildet av mine Hazel Knits-sokker først på begge disse mønstrene. Dermed har både Dattera (de blå) og jeg (de grønne) fått eksponert pailabbene våre ute i den store verden.

Garnet kommer i masse fine farger, jeg anbefaler en ørliten titt i nettbutikken til Hazel Knits. Fargen jeg brukte her, heter Electrolyte. Jeg kjenner jeg får litt abstinenser når jeg går inn på den nettsiden, men kjøpestopp er kjøpestopp, og dessuten greier jeg ikke bestemme meg for farge heller. Garnet er ikke spesielt billig, akkurat, og ikke spesielt slitesterkt heller, men fargene er uimotståelige, særlig de lyse, klare fargene, syns jeg.

Hazel Knit har også en blogg, der de skriver om ting og tang som er strikket i garnet deres, derav mine sokker, blant mye annet.

Jaja, det var dagens selvskryt. Jeg var i litt labert humør, og trengte en oppstiver.
Ha en finfin aften!

RØDT prosjekt #6 - vanter etter god gammel oppskrift...


Gjennom alle tider har Annepålandet strikket julegaver til slekt og venner. Jeg ble sjelden ferdig, og rett som det var, fikk brødrene mine raggsokker med strikkepinnene i, for eksempel. Et år bestemte jeg meg for å få en slutt på dette strikkestresset rett før jul, og allerede i romjula strikket jeg ferdig første gaven til neste jul - vanter til moren min. Oppskriften fant jeg i et ukeblad fra 1988. Vantene ble fine, så jeg tok vare på oppskriften og bestemte meg for å strikke flere. Nå, endelig - 24 år senere - har jeg gjort det.


(Det ble forresten med den ene julegaven i god tid - så glemte jeg hele greia, og neste jul var det på'n igjen med strikkestresset i desember. Akk ja, noen lærer aldri. Men tanken var god!)


Mor har vantene sine den dag i dag. Pent brukt, mørkeblå, med friske innslag av rødt, grønt og hvitt. Det var gode, norske skifarger på 80- og 90-tallet. Grønnfargen er mer knall gressgrønn i virkeligheten enn på bildet her. Det finnes ikke så knall grønt garn nutildags, dessverre. Disse vantene er i Peer Gynt, slitesterkt og godt og mitt favorittarn gjennom alle tider, sammen med Triplex.

I forbindelse med mitt røde prosjekt, gravde jeg frem et nøste mørkerød Heilo som jeg plukket med meg fra en restekurv med utgåtte farger en gang i tiden. Fin farge - hvorfor i all verden har Dale sluttet å lage den?? Med litt hjelp fra lager-Rauma - petrolgrønt 3-tråders og hvit Mitu (ull/alpakka), ble det nye vanter. De fleste vanter er tynne og kalde - så det er godt med noen i litt tykkere garn.


Jeg har hørt at Heilo (rødt) skal være et fint vottegarn, og det stemmer. Godt å strikke med og det gir en fin og jevn overflate. Det samme kan man ikke si om 3-tråders (petrol). Det er stivt både før og etter vask, og blir mer humpete enn Heiloen når man strikker. Men fargene - der er Rauma best. Klare, flotte farger, hele 60 stk å velge mellom. Jeg har en egen pose med slanter av Rauma, Peer Gynt og Heilo, og ser for meg mange muligheter til fargerike restevotter og -vanter her. Når jeg bare får tid...
Mitu-garnet (det hvite) var nytt for meg - mykt og deilig og godt å strikke med, jeg skjønner godt at det har blitt så populært.


Og dermed er alle vottene og vantene på snora blogget og omtalt. Da er det bare å sette i gang og strikke mer. Som sagt, jeg har nok rødt garn å ta av. Her er en liten snikpik på det jeg holder på med for øyeblikket:



Ha en riktig fin mandag!


Alle innlegg om mitt Røde prosjekt har en egen tag - se Etiketter i høyremargen, eller klikk på etiketten under innlegget her.

søndag 6. mai 2012

Veldig, veldig mykt og varmt alpakkasjal - en link...

Her og der dukker det opp en slags oppskrift her på bloggen. Lenker til disse ligger under fanen "Mine oppskrifter". Jeg hadde glemt å få med mitt veldig, veldig myke og varme alpakkasjal, som jeg heklet for lenge siden. Men nå er det der - under "Mine oppskrifter" øverst her altså  :-)


Sikre vårtegn...

Det er vår i skogen. Stokkendene som jeg traff for noen uker siden, har avsluttet badeferien for denne gang og er ikke å se. De ligger vel ute i buskene og ruger på harde livet, tenker jeg.


I stedet er tjernet fullt av frosk. De ligger i stabler og kvekker vellystig i vårsola - tett i tett, overalt. Om ikke lenge er tjernet fullt av små, raske rumpetroll. Det er umulig å få bilder av frosken, der den ligger og skvulper, i stedet blir det bilde av litt friskt bjørkeløv. Det finnes vel ikke noe mer vårlig enn vårgrønt bjørkeløv?


Langs tjernet er det huggorm i fleng - den spiser frosk, og holder seg fornuftig nok langs matfatet. Huggormen er vekselvarm og har ikke helt fått varmen i kroppen enda - den er langsom og dorsk og rekker ikke å flykte unna når folk og fe kommer tråkkende midt i løypa der den ligger og soler seg. Så angriper den i stedet - naboens hund har allerede fått årets første huggormbitt. Blir hunden bitt, merker du det med en gang, fortalte noen hundeeiere jeg møtte på dagens tur. Da må hunden bæres hjem, og så til veterinær. Godt man har en cavalier og ikke en grand danois, om uhellet skulle være ute...


Når det regner, går vi noen ganger tur på gangveiene i stedet for i skogen. Der har vi allerede funnet årets første iberiasnegler - eller brunskogsnegler, som visstnok er det korrekte norske navnet fra 2011. De ligger der på gangveien, særlig når det regner, og er det ekleste som fins. Jeg har hørt at hver snegle får 1200 avkom i løpet av sesongen. Når jeg står der med sneglen foran skotuppen og lurer på om jeg skal gidde å plukke den opp, om det gjør noen forskjell fra eller til, visualiserer jeg det for  mitt indre øye - 1200 feite, sleipe snegler der foran skotuppen min - og da blir valget lett. Jeg får jo der med lomma full av sorte hundeposer likevel - og ekspederer sneglene på samme vis som hundelorten. Hittil i år har jeg reddet omgivelsene fra 3600 ekle, slimete snegler. Grusomt og nådeløst. Jeg orker ikke krabbe rundt på asfalten og ta bilder av de ekle krypene, så i stedet blir bilde av friske granskudd - de dufter så himmelsk der ute i vårskogen, og minner om fjorårets store schläger her i bloggeland - nemlig granskuddsaft. Kanskje jeg skal lage det i år igjen, det var godt! Men det er litt tidlig enda.


Det ligger en eim av hønsemøkk over nabolaget på denne årstiden - til tross for at det ikke finnes en høne i mils omkrets. Det er våronn og hønsegjødsel og vårblomster i hagene. På onsdag satt vi i solveggen i 20 varmegrader med singlet på og ble solbrente, i går våknet vi til snø, som ble liggende til langt utpå dagen. Scillaen som blomstret så fornøyd her forleden, hang blåfrossent med hodet.


Men hva er dette? Bilder fra påskefjellet? Nei, dette er tatt gjennom Annepålandets takvindu i går, så snart snøværet hadde drevet vekk og sola tittet frem. Hvit snø, hvite skyer og knallblå himmel.

Jo, det merkes at det er vår. Ha en fin søndag!

fredag 4. mai 2012

Plutselig litt BLÅTT her på bloggen...


Noen ganger lurer jeg litt på hva som foregår der oppe i det høye. Det ser litt ustrukturert ut...


Jeg drømte om en plen full av scilla. Og da vi kom hjem fra ferie, hadde vi plutselig det! 
Naturen er full av fine overraskelser.


Hagens minste og søteste - vårkjærminne. Det er en av de få staudene som har overlevd 
i min mistrøstige hage. Til gjengjeld er den en av de aller vakreste!


Det vokser ikke mye blåveis her jeg bor. Tre stykker, for å være helt nøyaktig.
Få, men eksklusive.
Tinka og jeg går forbi dem hver dag på turene våre.

Ha en riktig fin fredag!