lørdag 29. desember 2012

2013-mysteriet...

Strikkeåret 2013 starter allerede 1. januar med et sokkemysterium.


Hvert år har Kirsten Kapur med bloggen Through The Loops et sokkemysterium. Jeg har vært med flere ganger før. I fjor strikket jeg de lysegrønne sokkene, i forfjor de lyseblå, og for tre år siden de blågrå.

Det er lagt opp slik at man melder seg på på forhånd, og så får man en bit av oppskriften hver uke i hele januar, inntil sokken er ferdig. Det er veldig artig. Jeg er jo en praktisk strikker, som foretrekker det enkle til hverdags - så disse mysteriesokkene blir liksom en slags årlig utskeielse for meg, med massevis av maskemønster og stæsj. Litt gøy må man jo unne seg i ungdommen!

Det er fortsatt mulig å melde seg på - her.

Ha en riktig fin helg!


fredag 28. desember 2012

Myke pakker...

Vel overstått, godtfolk, og takk for alle koselige julehilsener!

En stille og rolig jul her hos oss. Barna kom hjem til jul, og alle hjerter gledet seg. Det ble hvit jul, noen måtte jobbe litt og noen ble syke. Det er alltid noen som blir syke i jula, denne gangen var det Dattera, som fikk halsbetennelse. Mor har strikket, far har måkt snø. Vi har spist litt for mye, og de røde tulipanene er ved å blomstre av. Kort sagt, en fin jul i år også.

Her er årets hjemmestrikka gaver fra Annepålandet:


Ingenting spennende og nyskapende - alt er strikket og prøvd før. Og jeg tror det ble godt mottatt, jevnt over.

Selbuvotter til min gode venn M. Gammelt og godt mønster fra Sandnes, som jeg har strikket mange ganger før (ble litt overrasket da jeg tok en rask opptelling etter husken - dette er visst nr 6 i rekken, jeg trodde det var mange fler...). Har blogget om dem her.

Votter til favorittniesene - to fine frøkner på 18-19 år. Først strikket jeg et par til Dattera, så strikket jeg to par til til niesene. Oppskriften er min egen og finnes her. Har blogget om dem her.

Lue til min unge nevø. Denne har jeg også strikket før - en tro kopi av denne lua. Oppskriften finner du her. Bildet og fargegjengivelsen ble dessverre litt dårlig i vintermørket, men sånn går det vel når man tar bilder på årets mørkeste dag. Det skal forestille sort, petrol og mørk lilla. Strikket i Cotinga, som har seilt opp som en ny garnfavoritt.

Sokker til Sønnen og hans kjære - et par digre herresokker og et par bittesmå damesokker. Utrolig hvor mye fortere det går med de små... Helt vanlige raggsokker, strikket i Sterk på pinner 3, med hhv. 64 og 56 masker. Litt miserable farger her også - skal forestille mørkeblå/sort og lilla/mørkeblå.

Og til slutt et gaveønske som tikket inn på Facebook en kveld:
Lue
til Dattera. Hun hadde bladd bakover i arkivet og kommet over den grå lua her.  "Jeg ønsker meg lua til Jackern!" skrev hun, og den måtte være grå. Dette er den tiende Jacques Cousteau-lua jeg strikker, sånn omtrent, og den er fortsatt like fin, syns jeg. Strikket i Pickles Extra Fine Merino på pinner 3,5.

Og dett var dett. Neste år skal jeg begynne med julegavene litt tidligere. Trur eg...
Ha en fin lørdag!


søndag 23. desember 2012

Julekort...

Tinka og Annepålandet vil gjerne få ønske sine bloggvenner en riktig god jul - - -


- - - med et sånt julekort med bilde på, vet du. Det blir vel fint! Oooops - - -


Smil til fotografen da! 


Smil og smil, fru Blom. Vet ikke om jeg vil være med på dette her, jeg. Bare mas, jo. 
Jeg vil heller snuuuuse litt - - -


- - - Hva, drar du meg i øra??? 


Neida, neida (fillebikkje). Vi prøver igjen. Kom da, så skal du få en godbit!


Hva, hørte jeg godbit?


HVOR er godbiten?? 


 Hmpf, hun hadde ikke noen godbit jo. Glemt igjen hjemme, du liksom. 
Nei, dette gidder jeg ikke - - -


- - - men dette gidder jeg! Må jo sjekke hvem som har vært her før! 
God jul, folkens! Ta dere en tur ut i buskene, det er så gøy!


Det ble ikke noe julekortbilde i år, men det blir jul allikevel.
Tinka og Annepålandet ønsker sine bloggvenner en riktig fin og fredelig jul! 
Håper julenissen er snill i år, at julefreden senker seg og at ingen krok er mørk, at alle kommer hemmat til jul, at ingen går i fella og at treet er grønt og glitrende, at engler daler ned i skjul og deilig er jorden, og at det blir en hvit jul. 
Takk for at du stakk innom bloggen her, det gleder et julehjerte. Uten dere, ingen blogg!
Ta vare på hverandre!
Gledelig jul!





[ Og siden dette egentlig er en strikkeblogg:
Thorpe lue, Ambitus hals og Annepålandets egne fingerløyse-votter ]

lørdag 22. desember 2012

Gla'melding...

Da jeg våknet i dag morges, kunne jeg med glede konstatere at verden fortsatt består. Det var en god start på dagen.

Det gjelder å glede seg over de små ting når verdens undergang kanskje er nær. Som fine spirallys, for eksempel, som jeg kom over i en butikk forleden. Sånne har jeg ikke sett siden barndommens jul.

Ikke at jeg var så veldig bekymret. Maya-indianerne var fremsynte - de lagde en kalender som gikk hundrevis av år fremover, og ett sted måtte den jo stoppe. Og det ble tilfeldigvis 21. desember 2012. Ifølge Filofax-kalenderen min vil forøvrig verden bestå både i 2013 og 2014, og sannsynligvis enda lenger. Hvis ingen går i fella, men passer seg for den, kan moder sikkert tenne alle lys og engler dale ned i skjul både til neste år og neste der igjen. Den som lever, får se.

Det er med kalenderlys som med pepperkaker - det som var så stas i begynnelsen av desember, blir liksom litt oppbrukt etter hvert. 

Da Tinka og jeg var ute på tur i går, på årets korteste dag, på en dag som ifølge pessimistene kunne ha blitt vår siste, var det et merkelig lys over landskapet. Jeg hadde ikke kamera med, og da jeg tok med kamera i dag for å fange det opp, var det bare en vanlig, gråhvit vinterdag igjen. Men i går - selv om det var i skumringstimen på årets mørkeste dag -  var det et underlig lys over by og land, nesten som sol, det var lysere enn på lenge. Man kunne jo nesten begynne å lure på om dommedag var nær. Utpå kvelden leste jeg på diverse blogger om vakkert lys både i nord og sør og vest. Det finnes sikkert en interessant meteorologisk forklaring på dette fenomenet - kanskje noen av dere vet?

Tinka og jeg gikk på tur til badevannet vårt i dag. Der var det stille - og hvitt.

Englebarna kommer hemmat til jul - Sønnen kom fra Wales i forrige uke og Dattera kommer fra Trondheim i kveld. Og mor strikker og pakker julegaver og tenker at det kunne kanskje vært greit å ha vasket litt til jul. Joda, jeg tror det blir en fin jul, jeg. Fin - og hvit.

Som dere kanskje har skjønt - jeg er veldig glad i trær med snø på. Spesielt nå oppunder jul. Og kanskje særlig nå som vi nettopp har overlevd verdens undergang. Jada.

Snart skal vi hente Dattera på stasjonen. Da passer det med litt vakker og matchende julemusikk:

http://www.youtube.com/watch?v=BpTouVICpE4

Ha en riktig god jul på dere, alle som er innom her på bloggen nå i en travel førjulstid!


onsdag 19. desember 2012

Skal det være en julegran...?

Da jeg var liten, leste vi Donald. Rett som det var, kom gode, gamle historier i reprise. "En Disney-klassiker, til glede for nye lesere" stod det så fint å lese. Jeg skjønte ikke helt hva det betydde, så jeg må ha vært ganske liten, men det var alltid fine historier.

Ebba (uten blogg?) minte meg nylig på et innlegg her på bloggen, fra julen for tre år siden. "Så här vid dessa tider klickar jag mig fram til ditt fina inlägg i december 2009, det där om granförsäljningen... Fin historia och gott skrivit," skrev Ebba i kommentarfeltet. Jeg hadde nesten glemt det, men her kommer det i reprise - en Annepålandet-klassiker, til glede for nye lesere :-)

Det handler om den julen jeg var juletreselger. Jeg blir nostalgisk når jeg tenker på det - jeg kan enda huske duften av granbar og snø og kulde, kundene som kom innom, neglesprett og julestemning - selv om det er snart tretti år siden nå.


I min grønne ungdom hadde jeg mange snurrige småjobber ved siden av skoler og studier. Den beste var som juletreselger.

Og det skjedde i de dager, før Plantasjen begynte å selge juletrær i stor målestokk for 50 kr stykket, kneblet og bundet i grønn netting, og dermed frarøvet juletremarkedet all sin landlige sjarm. Det var ikke mange juletreplantasjer heller i de dager. Juletrærne var stort sett småbusk som vokste blant store graner, tynning i plantefelt og diverse småtteri som vokste vilt under kraftlinjene som går gjennom de dype skoger og bringer strøm ut til alt folket. Kort sagt – smågran og småfuru fra Oslo Nordmark. Disse ble gjerne solgt fra små, provisoriske utsalg langs landeveien og ved nærbutikken de siste par ukene før jul. I motsetning til nå, kom juletreet sjelden i hus før lille julaften, og fikk stå til trettende- eller tjuendedag jul.



Jeg kommer fra en gård på landet, til gård hører skog, og i skog vokser småtrær. Brødrene mine solgte juletrær i ungdommens vår – det var en fin ekstrajobb i juleferien. Ett år ble jeg ansatt som juletreselger. Det var gjerne kaldt oppunder jul, og snø, selvfølgelig. Det var alltid hvit jul i gamle dager. Dette året var det spesielt grisekaldt, husker jeg, og jeg sto polstret i mange lag ull, duffel, nesnalobber og to par skinnvotter utenpå hverandre og solgte juletrær ved den lokale bensinstasjonen, som tilfeldigvis lå i bygdas verste kuldehøl. Det var kaldt, men trivelig arbeid. Brødrene Brothers dro til skogs og hogg nye trær etter hvert som jeg solgte. Ferskere trær fikk du ikke.



Folk kom innom og kjøpte juletre på vei hjem fra jobb den siste uka før jul. Juletreet måtte være ferskt og friskt, det var nøye, men bortsett fra det var kundene hyggelige og greie og stilte få krav. Det var mange faste kunder. Og alle var i godt humør – folk var ikke så stresset før i tiden, og juletrehandelen var liksom siste hånd på verket før julefreden kunne senke seg over by og land.



Siden trærne kom litt herfra og derfra og hadde vokst opp under ulike forhold, kunne de være ganske forskjellige. Det var noe for enhver smak og enhver stue. Noen trær hadde vokst fort, og da var det langt mellom greinene, andre hadde vokst sakte, og da sto greinene tett. Noen trær var høye og slanke, andre små og tette – presis som oss mennesker omtrent. Noen hadde lange nåler, andre korte. Og alle som har gått i skogen og sett på trær, vet jo at de er frodigst på solsiden. 

Alt dette utnyttet vi til vår fordel i salget. En dame stusset over at treet hadde så lite nåler – de var korte og satt ikke spesielt tett, men var ellers jevne og pene. – Det er en fordel det, veit du, mente Lillebror, for da røsser det ikke så mye! Og dermed var det treet solgt. Noen trær hadde hatt en trang oppvekst og var typiske hjørne-trær – en stor fordel for folk med små stuer. Andre skulle ha treet inntil en vegg, og da var det helt i orden at det var litt flatt på nordsiden. Smale trær er en fordel for små familier – så går det fint å danne ring rundt treet. Var det få greiner nederst, var det plass til flere gaver under treet. Var det i det hele tatt få greiner, passet det godt for folk som ikke hadde så mye julepynt eller ville ha det mest mulig naturlig. Da fikk de gjerne med noen ekstra kvister granbar på kjøpet, som de kunne ha på trappa. Kort sagt, alle trær hadde sine fordeler - det gjaldt bare å tenke positivt. Det var mange faste kunder, og alle var blide. Ingen klagde på prisen, ingen prutet heller, men det hendte vi slo av litt for kjente. Det var trivelig arbeid.


Jeg fikk et nært og personlig forhold til juletrær etter dette. Jeg kan huske spesielle trær. Som det litt gulgrønne vi fikk et år. Jeg stusset litt over fargen da det kom i hus, men det var fint og friskt og duftet som graner skal. Vi pleier å vanne juletreet, men dette var ikke spesielt interessert i vann. Ikke røss det heller. Etter jul ble det ekspedert ut bakdøra. Der fikk det ligge i fred til neste vår. Da vi ryddet i hagen, lå treet der like gulgrønt og fint og friskt som i julen – med alle nålene på. Jeg har aldri sett maken til tre. Var det siste rest av julens magi?


Det var ingen som tenkte på å ta bilder av et juletreutsalg først på åtti-tallet, dessuten ville vi fått neglesprett, så kaldt var det, så dagens bilder er fra nutidens juletreutsalg her og der og rundt omkring. Det er liksom litt mer schwung over salgsstedene nutildags. Men trærne og julesnøen er av nøyaktig samme sort.

Ha en fin førjuldag!

tirsdag 18. desember 2012

Det blir hvit jul...

I fjor var det hvitt og fint i hele desember, men på julaften regnet snøen vekk. Vi får håpe det holder helt til mål i år. Det er i hvert fall hvitt ute nå!


Vi har hatt mange fine dager med sol og blå himmel, og Annepålandets morgenutsikt i retning Oslo er slett ikke å forakte på en iskald solskinnsdag.


Jeg har aldri sett så mange snøkrystaller som i desember i år. De er overalt - også på verandaen min...


... og på en husvegg i nabolaget.


Tinka og jeg var ute på tur i nattens mulm og mørke. Joda, det har snødd litt her på Østlandet også de siste dagene. I lavereliggende strøk er veiene saltet og skitne og sølete, men her oppe i høyden er det fortsatt rent og hvitt.


Vi gikk på tur til tjernet. Badesesongen er definitivt over for i år. Vannliljesesongen også. Nå er det stille her. Naboene har pyntet broen over bekken med lys - de lyser så vakkert opp gjennom snøen.
Skummelt, syns Tinka. Fint, syns jeg.


Julen er en lysfest midt i vintermørket. Det kjennes som vi trenger det akkurat nå.

Ønsker alle som er innom en fin førjulsdag!
Og til disse snøbilder - en snørelatert sang som bringer frem gamle minner:

http://www.youtube.com/watch?v=ubeVUnGQOIk




onsdag 12. desember 2012

Hva skjer i 2013 ?

Først vil jeg takke for alle besøk og kommentarer her på bloggen - tusen takk!


Besøkstallene stiger jevnt og trutt - det har de gjort siden bloggens spede begynnelsen.
Men antall kommentarer har plutselig skutt i været - selv om jeg har lagt til kommentarmoderering.
Det ble jeg dessverre nødt til å gjøre fordi det periodevis raser inn med søppel i kommentarfeltene. Før var det mest på gamle innlegg, men nå er det på nye innlegg også. Mest uskyldig snikreklame, heldigvis, men av og til er det av den mer grisete sorten. Men jeg vil bare ha kommentarer fra dere jeg - hyggelige strikkedamer (og -menn, men dem er det sannelig få av) - ikke alt mulig annet tull!
Så takk igjen!

Så lurer jeg på noe:
HVA SKJER I 2013?
Er det noen spennende KAL-er på gang? Eller andre utfordringer man burde få med seg?
Hva skal dere være med på til neste år?

Jeg har lett litt rundt på Ravelry, uten å finne noe særlig.
Skjer det noe spennende på forumene?


Det er ikke noe gøy med blogginnlegg uten bilder, derfor tok jeg med noen bilder fra tidligere i høst - som viser ull i bruk. Eller outfit-bilder som det også heter på bloggspråket. For en frossenpinn som meg blir livet bedre med ull, ingen tvil om det. Genseren på bildet, som såvidt kan skimtes under jakka, har jeg slitt nesten sønder og sammen - det er snart på tide å strikke en ny. Halsen (og her)er en gammel favoritt som jeg har brukt utrolig mye - i myk og varm alpakka. Ørevarmeren strikket jeg for hundre år siden - rettstrikket alpakka som jeg trodde ville utvide seg i det uendelige, men den har merkelig nok holdt fasongen (Misti alpakka fra DSA - fin kvalitet!). Sist, men absolutt ikke minst, fingerløysevottene - som er nye av året. De er jeg SÅ godt fornøyd med - bruker dem nesten hver eneste dag. De er så praktiske!


Man kan drikke kaffe med dem, for eksempel.


Og spise vafler. Nam! Dette er Liastuas supergode, nystekte vafler - anbefales!


Og lufte bikkja. Og plukke opp etter bikkja. Og ta telefonen. Og taste SMS-er. Og låse opp døra. Etc etc.
Alt sammen uten å ta vottene av og fryse. Så glemmer man dem heller ikke igjen noe sted. En genial oppfinnelse!

Det er mange som kvier seg for å strikke vanter og votter, har jeg skjønt. Kanskje en vante-skole her på bloggen til neste år??

Ønsker deg en finfin dag! Ta det lugnt i julestria!

tirsdag 11. desember 2012

Gryteklutbytteringen II...


Andre runde i gryteklutbytteringen er vel i havn. Denne gang kunne vi velge mellom to temaer - "Flower Power" og "Hei hå, nå er det jul igjen". (Hva som er tema fra gang til gang, kommer i grunnen ikke som noen bombe på meg, etter som det er min gryteklutparhest Torirot og jeg som klekker dem ut i fellesskap...)

Her er grytekluten jeg fikk fra Lenamor - frisk og freidig flower power:


Og her er den jeg sendte fra meg til Solbjørg - det skal forestille en fornøyd julegris med krøll på halen:



Heklet på gefühlen etter en oppskrift jeg så en gang. Brukte Fiol fra Solberg og heklenål nr 3.


Er litt usikker på om julegriser - som jo må bøte med livet for at du og jeg skal få juleribba vår - egentlig har krøll på halen? Det er vel dårlig med krøll, tenker jeg, men i julemagiens tegn kan vi jo lukke øynene og late som, i det minste.

Ønsker hver i sær en riktig fin og flott dag! Ta en pepperkake og slapp av litt mellom slagene!

mandag 10. desember 2012

Dreaming of a white...

Hos Annepålandet ligger snøen dyp, og jeg deler gjerne litt på julestemningen.
Først må vi ha litt matchende musikk:

http://www.youtube.com/watch?v=GJSUT8Inl14

Og så noen bilder fra helgens tur. Det er mørkt ute nå, selv midt på dagen, og det er umulig å ta klare bilder, men jeg håper likevel du kan fornemme stemningen - myk, hvit snø, blå himmel, et snev av sol i tretoppene - og skogens ro. Det er nesten ingen farger. Og så dette merkelige desemberlyset.









Det er ikke sikkert den varer helt til jul, snøen, det vet vi ingenting om, men nå har den i hvert fall vært her - og vi har drømt om en white christmas.

Håper du får en fin dag midt i julestria!

søndag 9. desember 2012

O julestemning...


Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.
De står og skinner for seg selv og oss som er til stede.


Ute er det snø og rosa desemberlys. Det er så vakkert at det gjør nesten vondt, men bare nesten.
Det er så stille i skogen nå.
I dag så Tinka og jeg tre rådyr som krysset veien rett foran nesa på oss.
De spratt så lett og grasiøst inn i skogen - og jeg rakk selvfølgelig ikke å ta bilde av dem.
Jeg kikket etter dem der de forsvant inn blant trærne, men de gikk i ett med skogen og var forsvunnet på et blunk.

De står nok bak en busk og kikker på oss, når vi ferdes i skogen.

Jeg har slitt litt med julestemningen de siste årene, men nå er den her.
Da gjelder det å holde den ved like med litt julemusikk:

http://www.youtube.com/watch?v=Zyc1PmvVuG8




lørdag 8. desember 2012

Til de aller kaldeste dagene...

Jeg ville ha en tjukk, varm lue som var dobbel over ørene - til bruk på de aller kaldeste vinterdagene. Gjerne rød. Og ettersom jeg strikker selv, pleier jeg å få det som jeg vil.


Vrangborden er strikket stramt og sitter godt over ørene. Jeg brukte en hespe fra garnlageret - rød Bluefaced Bliss Sport fra Impulse of Delight. Håndfarget, flott garn fra en kanadisk dame - er litt usikker på om hun fortsatt farger, eller om hun har lagt ned virksomheten. Pluss rester av det mye omtalte røde Angorett angoragarnet fra disse vottene - og disse, og jeg har fortsatt garn igjen. Skal si det var en drøy hespe! Brukte pinner 3,5 her.

På selve pullen la jeg til en tråd burgunder Rowan Kidsilk Haze fra resteposen (en rest etter lua i dette innlegget, som jeg heklet for leeenge siden og som antakelig er den lua jeg har brukt mest. Den kan jeg forresten anbefale på det varmeste om du liker å hekle - flott mønster, unnagjort på en kveld). Pinner 4,5.

Strikket nokså stramt hele veien, siden målet var å få en tett lue. Oppskriften lagde jeg selv underveis. Ble spesielt fornøyd med fellingen, siden jeg stort sett ikke liker luer som "snurper" på toppen.


Avsluttet det hele med en lystig schwung.


Lua er testet og godkjent i  fjorten minus og frisk vind. Egentlig er den litt mer "hengete" enn på bildet her (mer som det øverste bildet), men stylisten min var ikke til stede i gjerningsøyeblikket... Sjekk julestemningen i bakgrunnen!


Riktig god helg! Ta det med ro i julerushet - det blir jul allikevel!