mandag 28. november 2011

Eplet...

Eplet faller ikke langt fra stammen, sies det. Når jeg ser på mine håpefulle, nå voksne, barn, tenker jeg at det er en sannhet med visse modifikasjoner - heldigvis i barnas favør. Men når det gjelder hekling, har i hvert fall Dattera heklet sine første grytekluter, og de ble så fine:



Dette er et par - for- og bakside. Den venstre er heklet etter Annepålandets oppskrift, den høyre i en litt enklere variant pga tidsnød - fordi dette var en bursdagsgave til Mormor, som plutselig hadde bursdag. Dette lover godt - syns de ble veldig fine, jeg!

Ha en riktig fin tirsdag!

søndag 27. november 2011

Enda flere julegavesokker...

Sannelig - så var det plutselig første søndag i advent, gitt. Så da tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.

Hos Annepålandet er det totalt mangel på julestemning. Så vil du ha julestemning, anbefaler jeg en runde på de mange fine interiørbloggene rundt omkring. "Interiørbloggene syder og koker av julestemning," leste jeg nettopp i Rom123 (et interiørblad, fint, anbefales!). Ja, de formelig velter seg i lyslenker og snøkrystaller og engler og hva som måtte være in på julepyntfronten i år. En ting er sikkert, røde nisser er det ikke.

Om julestemningen plutselig skulle finne på å dale ned i skjul så moder tenner alle lys og ingen krok er mørk, skriver jeg kanskje et adventsinnlegg eller to. Men sikkert er det ikke.

Det som er sikkert, er at jeg får en del spørsmål i kommentarfeltet, og jeg lurer litt på hvordan jeg skal gjøre det med svar. Noen ganger går jeg inn på bloggen til den som spør og svarer i kommentarfeltet der, men da kommer det jo ikke noe svar på spørsmålet i mitt eget kommentarfelt. Så heretter gjør jeg det sånn: Jeg svarer på spørsmål i mitt eget kommentarfelt. Så hvis du lurte på noe, må du gå tilbake og sjekke neste gang du er innom. Tungvint for deg - lettvint for meg. Jaja. Har noen forslag til bedre løsninger, tar jeg imot med takk.

To par sokker til fra julenissen, eller hvem det nå er som ordner med denslags:


Begge parene er strikket i Sterk på pinner nummer 3. Helt vanlige ribbesokker med striper som ble bestemt av hva som fantes i resteposen. Kan brukes som raggsokker, innesokker, utesokker, kosesokker, nattsokker eller tøfler, alt ettersom.


Jeg starter ofte med noen runder rettstrikk - gjerne en 4-5 omganger - det blir en fin rullekant.
Og det er flere som liker å gjøre det på den måten - nylig stod det en artikkel om akkurat dette hos TECHknitter. Anbefaler bloggen - der er det massevis av gode tips og teknikker, les og lær!

Nå blir det nok ikke flere sokker på en stund. Nå skal jeg hive meg over vottestrikkingen igjen. Og så har jeg fått det for meg at jeg skal gjøre kål på garnlageret mitt - så da skulle jeg være beskjeftiget de neste hundre år.
Og så ønsker jeg deg en finfin dag! Tenn lys!

lørdag 26. november 2011

Kosesokker...

Som jeg har nevnt før, har jeg en hel haug med tantebarn - i alle størrelser og fasonger. Noen av dem får sokker til jul - enten de vil eller ei:


Gavekonsulenten min, Dattera på 19, var ikke enig i at sokker er den beste julegave - det ble for kjedelig, mente hun. Det kan hun si, som rafser til seg det ene paret etter det andre av mors varme ull- og alpakkasokker...  :-S  


Men hvis jeg strikket tykke, lange, myke alpakkasokker, typ kosesokker, da kunne det kanskje gå an. Så disse ble godkjent under tvil. Og når nettene blir lange og kulda setter inn, blir det kanskje ikke så gæli likevel med tykke, varme sokker. Ungdommen nutildags har jo alt, kanskje bortsett fra hjemmestrikka sokker...?


Jeg tviler på at tenåringstantebarna mine leser tantes strikkeblogg, så jeg viser bilder her. Samtlige er strikket i Sterk. De grå og brune er Kertu-sokkene, som jeg har strikket flere av tidligere. Enkel og grei oppskrift som går rasende fort å strikke. De stripete er bare helt vanlige ribbesokker, med forsterket hæl. Det er forbausende hvor mye Sterk-garn jeg har pådratt meg gjennom tidene, men nå er jeg på god vei nedover i garnposen. Så da må jeg vel ut og kjøpe litt mer da....


Samtlige er strikket med pinner 3,5, men da jeg kom halvveis ned i det brune paret, fant jeg ut at 3,25 var det ideelle her. Det gikk med ca 90-100 gram garn pr par - altså snaue to nøster.

Jeg har lært av Kjære Far at det viktigste er å holde seg tørr på beina, uansett. Her om dagen leste jeg det i avisen også, så da skulle det være grundig dokumentert. Så da kan jula bare komme, jeg har gjort mitt.

Tre ullsokkene på - og ha en god og varm søndag!

fredag 25. november 2011

End of May...

Ja, tenk om det hadde vært slutten av mai, dere. Man kan alltids drømme. Men det er navnet på siste ukes votter i votteutfordringsføljetongen min det dreier seg om her - End of May Mittens. Foreløpig går det som det skal med utfordringen, og jeg er ganske imponert over meg selv - foreløpig.


Harde fakta:
Oppskrift: End of May Mittens av Mandy Powers.
Garn: Trysilgarn Sportsgarn fra Europris, til 12 kr pr nøste (a 50 g). Det gikk med snaue ett nøste av hver farge (rødt og hvitt) pluss en liten slant blå Sterk til belegget.
Pinner: 3


Valg av farger er viktig. Jeg la merke til disse vottene da de dukket opp på Ravelry, men fargevalget på originalen appellerte ikke spesielt til meg. Det var først da de røde og hvite variantene begynte å dukke opp, at jeg skjønte at jeg måtte ha et par jeg også. Veldig fint mønster, veldig grei oppskrift.

Garnet er nytt for meg - har aldri kjøpt "billiggarn" før, men ser at mange rundt i bloggeland bruker mye av det. Rødfargen er i hvert fall skikkelig fin. Nå er jeg litt spent - vil votter til 25 kroner vare like lenge som votter til for eksempel 100 kroner eller mer? Det er et tykt, kraftig ullgarn og vottene virker både stødige og fine. Godt å strikke med var det også.

Tommelen er strikket på typisk amerikansk vis - innfelt i siden. Det "forstyrrer" jo ikke mønsteret, som en tradisjonell tommelkile gjør, og det funker fint. Men personlig holder jeg en knapp på vanlig tommelkile.


Skulle gjerne hatt disse vottene selv, men jeg har sikkert hundre par votter allerede, og selv om vinteren her kan bli både lang og hard, er det begrenset hvor mange par votter man rekker å bruke. Rett og slett. Så Dattera har fått disse.

Jeg har forresten en nært og personlig forhold til alle vottene mine - men det er ikke til å komme fra at de tar en del plass etter hvert. Kanskje jeg skulle ha en votteauksjon her på bloggen? Eller åpne en bruktvottbutikk - verdens første (?). Mulighetene er mange.

Ha en fin lørdag!

torsdag 24. november 2011

Grått...

Kun tre ting å si om været nutildags:


Trist...


Tristere...


Tristest.

Og dette skal liksom forestille fargebilder. Og her sitter jeg med nesa i en klut - som seg hør og bør på denne tiden av året. Og jeg som pleier å skryte av at jeg aldri blir forkjøla. Hovmod står for fall, jadda jadda. Stusselige greier.

Jeg bare lurer på én ting: Er det HØST nå, eller er det VINTER? Egentlig?

Du får like gjerne ha en fin fredag, like greit det!

mandag 21. november 2011

En hals til halsen...

Dere tror kanskje at jeg bare krabber rundt i parker og hager og tar bilder av høstens rim og frost, men neida. Her strikkes det flittig - jeg har både strikket opp souvenirgarnet mitt fra New York og gjort ferdig par 2 i votteutfordringen min. Klaps på skulderen til Annepålandet!


Tause Birgitte har hatt en lang pause, men nå har hun kommet frem fra glemselen og har shinet seg opp for anledningen - sjekk øyesminken, her kan det være inspirasjon å hente nå mot julebordsesongen...


Halsen er strikket i Madelinetosh Merino Light i den vidunderlig vakre mørkerøde fargen Tart. Strikket på pinner nr 3 i noe som kanskje kalles "broken rib", eller kanskje ikke. Inspirasjonen kommer i hvert fall fra Tusenfryd-bloggen, der flinke Marit hadde strikket en body i denne ribbevarianten (øverste bildet i innlegget). Det så så fint ut - det måtte jeg prøve. Det foregår sånn at man strikker frem og tilbake, med 3 rett + 1 vrang, som forskyves i forhold til hverandre over to pinner. Litt vanskelig å forklare, men prøv så skjønner du det med en gang. Veldig dekorativ form for ribbestrikk, syns jeg.


Halsen er altså strikket frem og tilbake og sydd sammen til et rør. Det er jo en veldig vanlig fasong nutildags, men personlig foretrekker jeg halser som er litt mer fasongstrikket, som sitter tettere rundt halsen og er videre nederst - det er jo utvilsomt varmere. Men - her skal intet være uprøvd.


Halsen matcher perfekt til Gem-lua som jeg heklet for tre år siden. Den kommer fra Kim Hargreaves-boka "Heartfelt". Den er heklet med én tråd Rowan Kid Classic og én tråd Rowan Kidsilk Haze, med heklenål nr 6. Raskeste lua ever, tok under tre timer å lage, og jeg har brukt den masse. I boka er det noen perler langs kanten, men de droppet jeg. Tror nesten dette er den lua jeg har brukt mest gjennom tidene, jeg. Og nå har den fått seg en parhest.


Og dett var dett for i dag. Vottene kommer en annen gang - må jo fotograferes først.
Ønsker hver især en finfin uke!

søndag 20. november 2011

Høst i hagen...

Det er mye vått og grått vær for tiden, men her om dagen var verden hvit av rim og isnåler.
Om kvelden gikk jeg ut i høsthagen - snart vinterhagen - og lot meg blende av alt det vakre hvite.


Høst-spirea.
Brudespireaen blomstrer for annen gang i år - denne gang med glitrende hvite blomster av is. Å, så fint!


Spørsmålet er: Hva trodde naboen da jeg krabbet rundt i hekken og tok bilder midt på natta? 
Men det man jo - når det dukker opp slike vakre is-stjerner!


På fotokurset jeg gikk på tidligere i høst, lærte vi om lys - og om lysets ulike farger. De øverste bildene er tatt med blitz, det nederste i lyset fra gatelykten. En kald og en varm verden.


Høst-Erica.
Forfrossen Erica ønsker velkommen til gards.


Høst-syrin. 
Det er en fotballbane et stykke nedenfor oss. Lyset fra lyskasterne der og blitzen i kor farget nattehimmelen orange. Men egentlig var den svart - svart som natten.

h

Høst-lavendel.
Og tro det eller ei, da jeg gikk forbi lavendelen med isnåler på, kjente jeg 
den vidunderlige duften - av lavendel! Snakk om højdare i vinternatten.


Jo, det er ingen tvil - det er høst i hagen.


Høstnatten er vakker, men mørk. Bruk refleks! Hilsen Tinka. 

Ha en fin søndag - med eller uten isroser!

fredag 18. november 2011

En kald og klar dag i november...

I dag har det vært såpeglatt, regn og tett tåke. I går, derimot, var det en sånn kald, klar dag med skarp luft og høy, blå himmel som vi av og til får som en ekstra bonus i november. Vakkert, det var det det var. Jeg gikk gjennom Botanisk hage på vei hjem fra yogatime. For en måneds tid siden gikk jeg samme vei - da var hagen full av gull. Nå var all farge borte - det var rimfrost og snart vinter.


Det er ingen blader på trærne mer.


Rimfrost i gresset.


I Oldemors staudehage står den fineste benken i hele parken. Nå stod den der ensom og forlatt. Og kald.


Oslos skyline. Oslo er en liten by i den store sammenhengen.


Den koselige uteserveringen er stengt for i år. Men inne har de god og varm kaffe!


I urtehagen, der det er fargerikt og bugnende sommerstid, var det kaldt og stille nå. Nesten litt skummelt.



Hei Rose, nå er det over for i år!


Og det var den sommersesongen. Nå er det hviletid i parken. Men det er fortsatt fint å gå tur der!

Om livets stein og sand...

Takk for alle fine kommentarer i det siste!
Jeg festet meg spesielt ved Mariannes kommentar til innlegget "Fiin Gammel Aargang", der hun skrev at hun så på livet som et byggverk av små legoklosser. For en fin sammenligning! Legobygging setter fantasien i sving, man kan bygge hva som helst - det finnes nesten ikke grenser. Det kan ta sin tid, med gleder og frustrasjoner, overraskelser og nedturer underveis. Man kan bygge stort eller lite, praktisk eller fantasifullt. (Men fy, så vondt det kan være å tråkke på en skarp, liten kloss  :-0 )

Det fikk meg til å tenke på en historie fra noen år tilbake - den gang i e-postens barndom (ja, til alle de yngre som leser her, det fantes faktisk et liv før e-posten, og det er ikke så lenge siden heller - utrolig, men sant!). Da fikk man stadig ymse vandrehistorier inn i postkassa, viruset var ikke oppfunnet enda, og vi leste alt. Før jul kom det animerte nisser og engler i fleng, ellers kom det søte, rare, triste eller tankevekkende historier, det meste dårlig oversatt fra engelsk. Eller amerikansk, tenker jeg det var. Det meste havnet etter hvert i søppelkassa, men jeg festet meg ved én - den tok jeg vare på. Den går som følger:


"De viktige ting i livet
En professor stod foran sine studenter med en del effekter foran seg.
Da forelesningen begynte, tok han uten å si noe frem et tomt syltetøyglass, og fylte det med stein.
Da det ikke var plass til flere steiner, spurte han: - Er glasset fullt nå?
- Ja, svarte studentene, alle var enige om at det var fullt.

Så tok professoren frem noen små steiner. Han puttet dem forsiktig ned i glasset mens han ristet forsiktig på det, så de små steinene falt ned mellom de store steinene. Da glasset var fylt til randen, spurte han studentene igjen: - Er glasset fullt nå da?
- Jo, alle var enige om at nå var det fullt.

Da professoren så tok frem en pose med sand, begynte studentene å le, for professoren kunne jo saktens helle en hel del sand ned mellom sprekkene som fremdeles var igjen mellom steinene. Han fylte glasset helt opp.

- Nå, sa professoren, - vil jeg at dere forestiller dere at dette glasset er deres liv. De store steinene er de betydningsfulle tingene i livet. Familien, kjæresten eller ektefellen, barna, helsa, de beste vennene - altså ting som gjør at selv om dere skulle miste alt annet, ville livet fremdeles være fylt. Småsteinene er de knapt så viktige tingene, som for eksempel jobben, huset, bilen. Mens sanden er alt det andre.

Husk at hvis dere først fyller glasset med sand, blir det jo ikke plass til små og store steiner. Det samme gjelder for livet. Hvis dere bruker all deres tid og energi på små, ubetydelige ting, blir det ikke plass til de store og viktige tingene.

Ha alltid fokus på hva som er viktig for nettopp deg, slik at du blir lykkelig. Lek med dine barn. Ta vare på helsa. Ta vare på din partner. Og likevel vil det være tid til å jobbe, vaske huset og alt det andre som tilsvarer småstein og sand. Fyll livet ditt med store stein - ting som virkelig betyr noe! Hold styr på hva som er store og hva som er små steiner. Resten er jo bare sand!

Professoren så utover sine studenter, så tok han frem en flaske øl. Ganske forsiktig helte han ølet ned i sanden med små og store stein, snudde seg mot studentene og sa:
- Og moralen er: Uansett hva som skjer deg i livet, er det alltid plass til en øl!   "


Øverste foto: Dattera (forestiller et flott tre i høstskrud i Londons Kensington Gardens i oktober).
Nederste foto: Meg (forestiller en hund som spiser små, grønne alger i en søledam. Gjett hvem... ).


Ønsker alle en finfin dag - med eller uten grus og øl!

tirsdag 15. november 2011

Dyrisk...

Innimellom vottestrikkingen har jeg strikket - - - votter!

Svigerinnen min blir 50 år - hurra! Det skulle man riktignok ikke tro, men hun sier det selv, så da er det vel sant. Hun har noen fine katter - så hva passer vel bedre enn - - - kattevotter?


Det er sannelig mange fine kattevotter å velge blant der ute - disse for eksempel, eller disse. Eller hva med en kattelue eller to? Eller enda bedre, en kattegenser!

Men denne gangen ble det Muffins finfine kattevotter. Disse har stått på strikkelista mi siden mønsteret kom i 2008 - og endelig fikk jeg strikket dem. Fine katter og fiffige detaljer! Disse ble jeg bare så kanonfornøyd med (selvskryt skal man lytte til - det kommer fra hjertet!). TO stykker fix ferdig på bare noen få dager. Strikket i grå og sort Daletta på pinner 2,5. Burde kanskje ha brukt pinner nr 3, men de sitter i hvert fall godt på hånda. Daletta er et veldig ok vottegarn - 100% ull, kan maskinvaskes hvis man absolutt vil.


Og mens vi snakker om dyr - her er andre fine dyreoppskrifter fra 100-ting-å-strikke-før-jeg-dør-lista mi:
Hestevotter 1
Hestevotter 2
Hestevotter 3
Hundevotter 1
Hundevotter 2
For ikke å snakke om alle fine varianter av uglevotter, fuglevotter og fiskevotter, blomstervotter og nissevotter - lista kan fort bli veldig, veldig lang. Men NÅ skal jeg strikke ferdig utfordringen min.


Ha en fin dag!

lørdag 12. november 2011

Siksakvotter - førstepar ut...

Jeg er i rute og første par votter er ferdig, jadda jadda. Begge vottene, med tomler, tråder festet, vasket og fotografert. Jeg har en skuff full av votter, likevel beholder jeg disse selv. Veldig gode votter!


I fjor vinter var jeg en ivrig teststrikker for diverse designere. Teststrikk foregår sånn at man strikker igjennom en ny oppskrift for å se om den er feilfri og lett forståelig. Dreier det seg om votter, holder det gjerne at man strikker én vott - og fort vekk blir den andre liggende halvferdig. Teststrikking krever viljestyrke! Disse vottene teststrikket jeg for Marte, med bloggen Litt mer enn bare strikking. Det var morsomme votter å strikke, så jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte å bruke så lang tid på å få den siste ferdig, men sånn er strikkelivet. Nye fristelser står i kø, og gamle fristelser siger nedover i strikkekurven. Sikkert flere som kjenner seg igjen her. Men vottene ble kjempefine. Jeg er litt usikker på hvordan det går med oppskriften, men uansett finnes vottene på Ravelry her.


Dette er perfekte restegarnsvotter. Jeg gravde i dypet av garnlageret mitt og fant frem Peer Gynt, Smart, Heilo og andre gamle kjenninger fra 80- og 90-tallet, i farger fra 80- og 90-tallet. Herlig gjensyn - herlige farger! Her kan jo nesten alt mulig kombineres - mine ble mørkeblå (Smart) og hvite (Peer Gynt), én med rød flette (Heilo) og én med grønn (Peer Gynt?). Jeg fant også okergult og knallblått årgangsgarn som hadde passet utmerket i denne paletten, så jeg må visst strikke flere votter. Pinner 3,5 og snaue 100 gram garn til sammen.


Det fine med disse vottene, er de korte, jevne trådskiftene (over to masker), det gir en tykk og tett vott som sitter som et skudd. Dette var morsomme votter å strikke, og selv om jeg greide å bruke åtte måneder på dem, vil en erfaren strikker få unna en vott på et par kvelder. Terningkast 6. Hadde det vært tommelkile, ville jeg gitt terningkast 7 - selv om jeg ikke skjønner hvordan det skulle passet inn i konstruksjonen.

Og dermed er det bar å gyve løs på neste par - de røde.
God søndag til deg!

Og det var den gryteklutbytteringen...

Som et siste takk og farvel til Gryteklutbytteringen 2011, kommer her en oppsummering av moroa.
Det foregikk sånn, at man skrev seg på en liste, og så sendte man én gryteklut til den som stod under seg på lista, én til nr 2, én til nr 3 og én til nr 4. Gryteklutene behøvde ikke være like. Man kunne komme med fargeønsker - jeg ønsket meg BLÅ. Og sannelig hadde jeg flaks, for se hva jeg fikk: Fire finfine, blå grytekluter som passer sammen og kan mixes og matches på kryss og tvers:


Fra Babben, Berit, AnnetteK og Torirot. Takker og bukker nok en gang!

Gryteklutene jeg sendte, har vi her:





Og det var den gryteklutbytteringen. Det var gøy så lenge det varte, nesten litt vemodig at det er over.

Ha en finfin dag, alle sammen!

torsdag 10. november 2011

Målet med turen...

I dag var det surt og trist, grått og vått da bisken og jeg tok ut på tur, så jeg tar med noen bilder fra en solskinnsdag i stedet. Vi er skjønt enige om at vi skal ut på tur, Tinka og jeg, men målet for turen kan være litt forskjellig.

Vi går ofte forbi en rosebusk i veikanten. Den har nok forvillet seg ut fra en hage i nærheten, og står der og blomstrer så vakkert mellom løvetann og hundekjeks sommeren igjennom. Nå er det meste i grøftekanten vissent og grått, men ikke rosebusken - den skinte som gull da vi var ute og gikk her forleden, fortsatt med orangerøde nyper på.


"Bilde!" - tenkte Annepålandet og dro frem kamera.


"Mat!" - tenkte Tinka og gnafset i seg nyper så saften skvatt.

Det var en fin tur!
Ha en fin aften!