torsdag 30. desember 2010

Scener fra et julehjem...

Ja, men da er den så godt som vel overstått da, jula. Hyasintene blomstrer av, juletreet røsser, de som jobber er tilbake på jobb og de som trener er tilbake på trening. Tilbake på åstedet sitter bikkja og jeg og hviler ut. Vi lot oss kanskje ikke helt rive med av det store julestresset som oppstår i ukene før jul, men vi ble litt slitne likevel.

Det har lett for å ta av litt før jul. På Lille Julaften, på NRKs ”Kvelden før kvelden” bet jeg meg merke i Trond Viggos gode råd til de tusen hjem: Skru ned forventningene litt. Jula må ikke stå til S (eller terningkast 6, om man vil), det holder fint med G+ (evt terningkast 4). Så får man heller ta det som en ekstra bonus om det skulle overgå forventningene.

(Er det forresten bare hertillands at man henger flagget sitt på juletreet, eller er det normalt å være så patriotiske? For flagg må det være!)

 
Her hos oss har vi julestrømper – ikke første juledag, men på morgenen julaften. Strømpene vi har nå, kjøpte gutta i huset på Harrods i London første gang de var på gutta-tur dit for mange år siden - i juleavdelingen, som fylte en hel etasje allerede tidlig i oktober. De er av fløyel og gull og er finfine, om enn litt overdådige, souvernirer. Den lille sorte hunden fikk også strømpe – en hullete sportssokk. Jeg glemte i farten at det er godt brukte, skitne sokker som er spennende for en liten hund, ikke de rene…

Jeg har forhørt meg med ekspertisen, vår engelske venn, om dette med julestrømper. Og det er altså sånn: En julestrømpe skal inneholde noe å leke med, noe å lese på, litt godteri - og en appelsin i tåa. Så det er hva våre julestrømper inneholder år etter år. Med unntak av bikkjas da, den inneholdt et tyggebein.


Så satt vi der rundt peisen og koste oss, i pysj og morgenkåpe, med alle juleduftene - julegran, bål på peisen, pepperkaker, clementiner og kaffe til mor og far. Så tente moder alle lys, og tok opp dette med forventninger. Må alt være gullende rent, messingen pusset, taket vasket og granbargirlander i alle rom? Eller blir det jul allikevel? Jeg mener absolutt at det blir jul allikevel, selv om jeg hadde glemt kongerøkelsen der og da.

Sønnen, som hadde tatt med seg dyna og storkoste seg i sofakroken, var helt enig. De andre også. Mødre som sliter ut seg selv og alle rundt seg for at alt skal glitre og gå på skinner denne ene dagen, mens de selv er så slitne at tårene triller, det er ikke bra. – Sånn er det ikke her, konkluderte Sønnen fornøyd, krøllet seg sammen og sovnet under dyna si, mens Disneys TV-jul skrålte i bakgrunnen.

- Det er så greit med jula, det er likt hver gang, slo Lillebror fast da vi var der i andrejuledagsselskap, han ristet på hodet over skiftende juletrender. Folkevognbussjuletrekurven som han fikk av meg for mange år siden, for eksempel, henger der år etter år. Menn har en grei holdning til dette med jul, og vi har mye å lære der. Julegrana må i hus, julematen likeså. Pynten må henge der den alltid har hengt. Fyr i peisen. En liten akevit til maten, da blir alle glade. Å, det er deilig med jul! Til neste år skal jeg ikke styre sånn heller. Trur eg…


Ønsker alle som er innom her på bloggen en fin og flott nyttårsfeiring!
Vi ses på nyåret!

torsdag 23. desember 2010

Snart er det jul...

Straks er det jul, og jeg vil få ønske deg og dine en fin og fredelig jul!

Takk for at du titter innom her på bloggen – for uten besøk, ingen blogg. En stor takk til alle dere som legger igjen kommentarer, det setter jeg umåtelig stor pris på.



Snart senker julefreden seg, det gleder vi oss til. Lille julaften tar vi inn og pynter juletreet. Årets julehistorie er en reprise fra i fjor, for gjenbruk er en bra ting. Og når natten senker seg, etter hovmesteren og grevinnen og etter at julestrømpene er hengt opp – og fylt – lytter vi til den gamle hymnen fra 1100-tallet, julens aller vakreste sang.


 
Da jeg var barn, pleide vi å gå ut på trappa på julaften klokka fem.

Det var naturligvis Hvit Jul – det var det alltid før i tiden, kan jeg huske. Ingen hadde juletre med lys på ute, og bare et par av naboene hadde lysende adventstjerne i vinduet. De få som var, ga oss en følelse av høytid når vi kom forbi. Likevel var det ingen tvil om at det var jul, det kjente vi i våre barnehjerter.



På julaften klokka fem ringes julen inn. Det er da julen starter. Er det noen som tenker på det nå for tiden, mon tro? Vi visste det, selv om vi var små. På julaften klokka fem sto vi på trappa og så utover det vinterhvite landskapet. De eneste lysene vi så, var veilysene langs riksveien like ved. Trafikken på veien hadde stilnet, for nå var det jo jul. Det var ingen som var ute. Hvis det var stille vær, og det var det gjerne i desember, kunne vi høre kirkeklokkene. Vi hadde vært til julegudstjeneste tidligere på dagen, men først klokka fem ble julen ringt inn. Kirken lå flere kilometer unna, men var det stille vær, kunne vi høre klokkene hele veien hjem til oss. Julefreden hadde senket seg over dalen. Dette var Jul, det visste vi i våre barnehjerter.


Etterpå gikk vi inn og hørte Sølvguttene synge julen inn på rikskanalen. Det gjør vi fortsatt. Vi har stått på trappa og lyttet etter kirkeklokkene, men det eneste vi hørte, var suset fra riksveien like ved. Folk har det så travelt nå, de rekker ikke å komme i hus før julen ringes inn. Det er trafikksus fra veien døgnet rundt. Det er juletrær med lys på i alle hager, adventstjerner og elektriske lys i alle vinduer, men vi har det så travelt nå at vi nesten ikke har tid til å se det.

Klokka fem ringes julen inn, det er da julen starter. Da skal julefreden senke seg over dalen. Da er det jul. Vi kan heldigvis, så vidt, fortsatt kjenne det i våre hjerter.


onsdag 22. desember 2010

Den avskyelige snømann...

Snøen kom tidlig i år. Allerede i november kom den for å bli - og nå, adskillige kuldegrader senere, er den her fortsatt, samme snøen, det er nesten ikke til å tro.

Lille Tinka syntes det var litt skummelt med snø i begynnelsen, og kaldt. Og vi traff skumle typer som vi ikke hadde sett før, som han her for eksempel. Her er Mannen og Hunden på tur i skogen, og Tinka hilser litt skeptisk på Snømannen, som ved nærmere ettersyn viste seg å være en helt harmløs fyr. Siden traff vi ham stadig vekk på våre daglige turer i skogen, og ble gode venner.









Han er der fortsatt, Snømannen.
Men hva har skjedd??? Har Snømannen Kalle, min aller beste venn, blitt Den Avskyelige Snømann? Fra å være en nokså straight og staselig kar, har han nå blitt både sliten, skeiv og skitten. Er det julebordsesongen som har tatt på? Ikke rart han er litt blue...

Men Tinka, den lille sorte, er like begeistret som før, ja kanskje mer. Hun er inkluderende og glad i alle, uansett, og dessuten litt svaksynt. Og så lukter han veldig interessant, da.












I min grønne ungdom hadde NRK bare én kanal, som het - NRK. Dette var selvfølgelig lenge før Youtube og Itunes og Internett var oppfunnet. På lille julaften hørte vi alltid på "Som julekvelden på kjerringa", som gikk hele kvelden før kvelden, bare avbrutt av nyheter en gang i blant. Etter hvert som pakkene var pakket, juledukene strøket, juleølet prøvesmakt, juletreet tatt inn for tining og brikkene begynte å falle på plass, tuslet familien i seng, mens Annepålandet satt oppe til the bitter end, for klokka to, etter at alle de kjente og kjære og gamle og gode og nostalgiske julesangene var spilt, sang Mahalia Jackson Silent Night som bare Mahalia Jackson kan det. Hvert eneste år. Da frøs jeg på ryggen - og var det jul.

mandag 20. desember 2010

Blålys...

Jeg var ute i den blå timen.
Snøen på Annepålandets kjellertrappsrekkverk var plutselig ikke kritthvit lenger.
Hele verden var blå.

Det begynner å dra seg til. Mer julete enn når Sidsel Kyrkjebø stemmer i med
Glade Jul blir det ikke- men jeg syns denne versjonen er enda finere:


Glade jul er blant de aller mest populære julesangene. Den ble komponert i 1818 av Franz Xaver Gruber, mens teksten er skrevet av den katolske presten Josef Mohr. Sangen ble fremført første gang i Oberndorf i Østerrike. En mus hadde gnagd i stykker belgen på orgelet i den lille kirken i byen natt til julaften. For å kompensere for mangelen på orgelmusikk, skrev presten i all hast et dikt, som organisten satte melodi til. Så ble sangen urfremført under midnattsmessen samme kveld, med kor og gitar, og slo straks an.

På norsk finnes flere oversettelser, både "Glade jul" og "Stille natt". Her er teksten på tysk, norsk, nynorsk og engelsk - så kan hver fugl synge med sitt nebb. Vakkert er det uansett. Ha en fin mandagskveld!

(Kilde: wikipedia og lokal-avisen.no)

søndag 19. desember 2010

For fred på denne lille jord...

Tenn lys!

Nå stråler alle de fire lys for ham
som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.
Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.

Det går mot årets mørkeste dag. Men snøen har ligget hvit og vakker over skog og land i mange uker allerede, og innimellom har det vært mange fine dager med solskinn og pastellfarger - som denne med blått vinterlys og rosa himmel. Ikke så lett å fange med kompaktkameraet, på tur med en sprelsk hund i bånd. Om julestemningen lar vente på seg, er det i hvert fall en andektig og nesten litt trolsk vinterstemning her ute i skogen. Den lille sorte hunden stopper opp, legger hodet på skakke og titter inn mellom busker og trær. Er det noen der? Tusser og troll?




Adventsangen er skrevet av Eyving Skeie. Men jeg liker også Inger Hagerups adventdikt så godt, og særlig det siste verset:

Vi tenner fire lys i kveld
og lar dem brenne ned,
for lengsel, glede, håp og fred,
men mest allikevel
for fred på denne lille jord
der menneskene bor.

For selv om jeg har skrevet en liten ønskeliste på forespørsel fra familien, er det egentlig bare to ting jeg virkelig ønsker meg til jul: Hvit jul - og det har vi jo allerede fått, og fred på jorden. Det ønsker jeg meg hver jul, men det ser dessverre dårlig ut for denne lille jord der menneskene bor...
 
Men uansett, ingen jul uten guttekor. Her er Nidarosdomens Guttekor med Pie Jesu av Andrew Lloyd Webber. Solister er Viktor Stenhjem og Lars Magnus Steinum. Sitt ned en liten stund. slapp av og nyt, for vakrere enn dette blir det ikke nå rett oppunder jul. 
 

lørdag 18. desember 2010

Enestående...

Jeg har teststrikket Botanical Mitts for Ruth Stewart. Morsom oppskrift med fine detaljer. Oppskriften finner du her, mine prosjektdetaljer her. På den ene hånda er det blader, på den andre blomster. Foreløpig er det bare denne ene - den er enestående frem til julegavestrikkingen er gjennomført og ferdig. Disse har jeg nemlig tenkt å beholde selv. Jeg forlenget dem litt i forhold til modellen, og dette blir mine nye fotovanter bare det blir litt varmere i været. God passform (viktig!), flott tommelkile (jeg liker tommelkiler!), morsomme å strikke (også viktig!) og fine deltaljer - blant annet både opplegg og avfelling med latvisk flette (eller hva det nå heter). Vrangbord med vertikale striper har jeg heller ikke strikket før. Bildet ble litt stusselig i det dårlige desemberlyset, dessverre. Forhåpentligvis får jeg tatt noen bedre når begge to er ferdige og det går mot lysere tider.
Veldig fornøyd med disse - anbefales!

Oppskrift: Botanical Mitts av Ruth Stewart
Pinner: 2,5 mm
Garn: Sokkegarn fra Ruth Stewart/Impulse of Delight, Blissfull Sock og Summit Sock, i sort, hvitt og rødt - eller Blackberry, Undyed og Crimson, som fargene heter.

Ingen jul uten guttekor! Her synger Sølvguttene - i et opptak uten koder, så du må klikke deg dit selv - men det er vel verdt det ekstra klikket. Opptaket er fra 1996, og det er vel heller tvilsomt om disse karene fortsatt har de vakre guttestemmene i behold...
Ha en fin lørdagskveld! Nå skal jeg se Norge og Danmark spille semifinale i Håndball-EM. Heia Norge!

torsdag 16. desember 2010

Håndballvotter...

Tykke votter er en kjekk julegave i disse grisekalde tider -  raske å lage, varme å få. En av mine julegavemottakere ønsker seg varme votter til jul, med fletter. Enkelt – jeg strikket Bellas Mittens. Jeg strikket syv par Bellas i fjor, så det var kjent stoff. På pinner nr 5 strikker du lett en vott på en kveld – under en håndballkamp for eksempel. Mens Norge banket Ungarn (34-13), ble første vott ferdig i en fei – i Abuelita Tykk Merino fra Pickles. Den ble altfor liten. Neste garn ut var Nepal fra Drops – man tar hva man har på lager. Ny kveld, ny vott. Mens Sverige banket Norge (24-19) ble votten ferdig. For snau den også. Jeg har sett andre strikke Bellas i Alfa, Vamsegarn og Eskimo, men det hadde ikke jeg der og da.


Siden det ikke er så mange kvelder igjen til jul, og siden Håndball-EM ikke varer evig, og siden jeg skal strikke TO neverending ullbukser før jul også, endret jeg taktikk og byttet oppskrift. All The Water i samme Abuelita Tykk Merino, pinner 4,5. Kirsten Kapur lager alltid fine oppskrifter, og denne gangen ble det klaff. Mens Norge slo Ukraina (32-19) og Nederland (35-13), strikket jeg myke, gode votter med fletter på – får håpe de faller i smak! Nå gjenstår bare å feste tråder og en dupp i Milo, så blir det bra.

Sannelig godt at hun ikke ønsket seg selbuvotter på pinner 2,5 – da hadde jeg aldri rukket å strikke fire votter før jul! Og nå skal jeg hengi meg til ullbukser frem til julaften, jeg lover, mens jeg jobber opp julestemningen med vakker julemusikk. God torsdagskveld!


onsdag 15. desember 2010

Lurer på hvordan...

...det er å være barn i dag? Finner de frem i forvirringen av rødnisser, blånisser, kjøpesenternisser og gammeldagse fjøsnisser? Og hva med nissen som kommer hjem til oss med gaver – han er jo enda en snurrig variant av arten, med litt flattrykt pappansikt, pappas nikkers og rar stemme…? Da jeg var liten, kjente vi ikke til nissen i det hele tatt – pakkene lå under juletreet og siden vi ikke visste bedre, var vi strålende fornøyd med den ordningen. Og vi slapp å føle oss lurt når hemmeligheten ble avslørt i fire-femårsalderen. Men vi gikk muligens glipp av noe?


Og som om ikke det var nok å kle seg ut med blånisseluer og rødnissevotter eller hva det nå er alt sammen, skal man jo også kle seg ut som Lucia midt oppi det hele. Og hvem var Josef? Blir man litt overstimulert hvis man skal forholde seg til Jesusbarnet også, midt oppi dette rike persongalleri? Jeg hørte om noen barn som lagde julekrybbe med Jesusbarnet, Josef og Maria, noen Duplomenner og dorullnisser. En salig blanding av julens ymse budskap – og når noen i tillegg hevder at julen egentlig er til for at vi skal slappe av og kose oss, ja da behøver man ikke være barn for å bli forvirret…

Her er i hvert fall en helt nissefri sang:

mandag 13. desember 2010

Fortsatt en strikkeblogg...

Dette er fortsatt en strikkeblogg, i tilfelle noen lurte. Jeg strikker fortsatt sokker, og jeg er fortsatt med i 52 Pair Plunge på Ravelry, der vi skal strikke 52 par sokker i løpet av et år. Heldigvis er fristen ikke 1. januar, men 1. juni. Likevel ligger jeg tynt an. Det må nok bli en del kjappe raggsokker i tiden fremover, skal jeg komme i mål. Og jeg som heller ville strikke Pinneguris langstrømper på pinner nr 2, Nightinggalestrømpene som sikkert tar en evighet, selbustrømper, Badegakksokker og mange andre morsomme – og tidkrevende - oppskrifter! Akk ja, sånn er livet. Jeg kan jo alltids skylde på julegavestrikkingen, som kom litt i veien…


Uansett, her er sokker nummer 23 og 24 – julegaver begge to, men jeg sier ikke til hvem! Begge er strikket i Sterk (40% merinoull, 40% alpakka og 20% nylon), som gir utrolig myke og deilige, tykke sokker. Sterk-garnet har så fine farger, som blir mye finere ferdig strikket enn de er på nøstet.

De turkise (turkis melert, farge 814, veldig fin!) er Blueberry Waffles, strikket på pinne 3,5, damestørrelse. De grå (farge 807, veldig fin den også!) med litt restegarn i kantene er helt vanlige sokker, med 2r 2vr-vrangbord, forsterket hæl med kilefelling og stjernetå, i herrestørrelse.


Og her er par nummer 25 – Stephanie van der Lindens adventssokker. En bit av oppskriften hver fredag i adventstiden, så vil vi være i mål til julaften. Jeg er litt på etterskudd – skulle vel strengt tatt vært godt i gang med foten nå. Men – jeg kan jo alltids skylde på julegavestrikkingen, som kom litt i veien…

I dag er det Luciadagen, men siden dette er en strikkeblogg, overlater jeg til deg om du vil utvide din Lucia-horisont. I så fall kan du lese mer om den sicilianske martyren Lucia, som ble drept for sin tro på 300-tallet, her. Her får du også forklaringen på hvorfor det er stjernegutter med på laget, noe jeg alltid har lurt på. Her til lands er Luciafeiring mest en barnehage- og småskoleaktivitet, men i Sverige tar de Lucia på alvor.
 


På Luciadagen må vi selvsagt ha Lussekatter. Men – de har ingenting med Lucia å gjøre – og vil du utvide din Lussekatt-horisont, kan du lese mer om det her. Jeg elsker gjærbakst, og baker mine lussekatter etter en oppskrift fra et gammelt ukeblad  – og på Trines mektige matblogg står akkurat samme oppskriften, om du har lyst til å prøve. Anbefales! Ha en fin Luciadag!

søndag 12. desember 2010

For lengsel, håp og glede...

Tenn lys!
Tre lys skal flamme for alle som må slåss.

For rettferd og for frihet. De trenger hjelp fra oss.
Må ingen miste motet før alle folk er ett.

Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.


Dere lurer kanskje på hva det er for en adventsang jeg har her på bloggen. Det er jo ellers Inger Hagerups stemningsfulle ”Så tenner vi tre lys i kveld” vi har vokst opp med, de fleste på min alder i hvert fall. Men denne sangen lærte ungene på barneskolen, og den er så utrolig vakker. Den er skrevet av Eyvind Skeie (tekst) og Sigvald Tveit (melodi), og ble skrevet for NRK-serien Portveien 2, som gikk som julekalender på NRK i 1988, før mine egne barn så dagens lys. Den har siden blitt en av de mest populære adventssangene i Norge.
Ha en fin adventskveld!

lørdag 11. desember 2010

Magisk, det var det det var...

Da jeg var liten, var julen magisk. Juleforberedelsene var mye mer omfattende da enn nå. Ja, de begynte faktisk med at vi slaktet grisen.
Hver høst foret besteforeldrene mine opp tre griser, og de måtte bøte med livet til jul. Tre griser var akkurat passe til dem selv, oss, tante og naboen i drengstua. Vi hadde vært med og matet grisene i løpet av høsten, der de gikk uvitene og fornøyde med krøll på halen i grisebingen. Selve slaktingen var noe søl, og det fikk jo ikke vi være med på, heldigvis. Så skulle det lages sylte og rull. Jeg husker det halve grisehodet som lå i vann i en balje og skulle bli sylte. Grøss. Så var det hjemmelaget juleøl. Vi lagde Tomtebrygg, husker jeg. Hos andre var Tomtebrygget surt og grumsete, men hos var det søtt og barnevennlig (og alkoholfritt!). Det sto i et melkespann bak vedovnen og bruste og suste, godt assistert av lillebror, som fulgte interessert med på prosessen.

Så skulle det bakes sju slag, eller mer. Julekake, vørterkake, smultringer (min favoritt), kransekake, sirupsnipper, pepperkaker, peppernøtter, serinakaker, berlinerkranser, krumkaker, sandkaker og goro - men kanskje ikke alle sammen hvert eneste år.

Juletreet hugg vi selv, og det ble aldri pyntet før julaften, litt utpå dagen. På julaften var det grøt med mandel i, før vi dro i kirken - og det var aldri stappfullt i kirken den gang, det var ro og julefred og ingen måtte stå i midtgangen - og derfra videre til bestemor for å si god jul og bytte gaver med hele slekta. Innimellom ble vi stivpyntet, ribben kom i ovnen, potetene skrelt, bordet dekket og huset pyntet.

Den samme julepynten ble hengt opp, år etter år. Duften av friskt, nyhugget juletre - granbar, kvae og skog. Ribbeduft og rødkål. Potetene som alltid kokte i stykker, med persilledryss. Sprakende ved i ovnen og levende lys. Det var alltid snø, og Sølvguttene sang julen inn. Det var Magisk.

På bildet pynter Annepålandet og familien juletreet. Juletreet skinte mye mer da enn nå. Jeg var omtrent halvannet år og hadde strikket seleskjørt fra tante G. Det var en egen ro over julen før. Det var mye å gjøre, men jeg kan aldri huske at det var noe stress. Man skal ikke se bort fra at moren min opplevde det annerledes. Men det merket ikke vi. Med nokså stor presisjon dro hun julen i land, år etter år. De burde fått en gullmedalje eller tre for innsatsen, barndommens mødre, det hadde de fortjent. På julaften, mens Sølvguttene sang julen inn, svoren skulle bli perfekt og potetene kokte i stykker - da smakte de aller best, kunne vi nok merke et snev av amperhet i heimen, og da anstrengte vi oss litt ekstra for å oppføre oss knirkefritt. Så kom maten på bordet, farfar leste juleevangeliet, potetene med persilledryss, senkede skuldre igjen, og var det jul. Magisk, det var det det var.

Julestemningen blir aldri hva den engang var, den hører historien til, og det er ikke noe vi kan gjøre med det. For å fyre opp litt, passer det fint å lese Astrid Lindgrens Julefortellinger, for ingen kan fortelle om julen som henne. Og Julekveldsvisa må til!

fredag 10. desember 2010

Julesanger...

Da jeg var liten, var det Du grønne glitrende tre, O jul med din glede og Her kommer dine arme små som gjaldt. Vi gikk og gikk rundt juletreet i Gamle Dager, og vi sang og sang, helst alle versene. Vi hadde ingen jule-plater - vi hadde ikke platespiller en gang.
Nå kommer det stadig nye julesanger. Denne er vel kanskje ikke helt ny, men vakker - det er den!

torsdag 9. desember 2010

A Fairytale...

Når det nærmer seg jul, tar vi frem jule-CD-ene fra alle årene.
Her er familiens favoritt, som vi må spille hvert år når det nærmer seg jul:
Fairytale of New York med The Pogues og Kirsty MacColl.

Sangen ble spilt inn i 1987, og det er musikkvideoen dere ser her. The Pogues er en irsk folk/punkgruppe, og Kirsty MacColl er en britisk sangerinne. Sangen er en duett mellom henne og Shane MacGowan. Sangen har blant annet blitt kåret til "Tidenes beste julesang" av en britisk musikkanal.

Sangen handler om to irske immigranter som møtes i New York og blir forelsket. Historien utspiller seg en eller annen gang etter andre verdenskrig. Mannen sitter i fyllearresten på julaften og minnes det turbulente forholdet, der forhåpningene om en lys fremtid ble ødelagt av alkohol og narkotikamisbruk. Tittelen er tatt fra J. P. Donleavys roman "A Fairy Tale of New York". I musikkvideoen spiller Matt Dillon politimannen som burer inn Shane MacGowan, og Dillon, som er en stor Pogues-fan, skal ha sagt at dette er det beste øyeblikket i karrieren hans.

En spesiell julesang, men fin!

(Kilde: Wikipedia)

Viktig melding...

Hjemmestrikka juleønsker innkommet etter første desember kan ikke påregnes oppfylt, grunnet stor arbeidsmengde i desember. Vi arbeider imidlertid på spreng, for å bedre servicen til våre kunder.

Hilsen Julenissen

PS: Vi nisser, vi nisser, vi gjør så godt vi kan!

onsdag 8. desember 2010

Dagens julegavetips: En nyttig ting

Dagens julegavetips er fra Alf Prøysen - og den hører liksom julen til!

Julepresangen
av Alf Prøysen

Og det var vesle Jensemann han strever dagen lang
Han snekrer på no spennende som snart skal bli presang
Nå er det bare kassebord, men gjett hva det skal bli?
Et sybor slik som mor vil ha med mange skuffer i

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Men bena er det verste, for når han har satt dem på
Så er de to for lange og de andre to for små
Han sager av, og sager av, til slutt så er det blitt
En kiste der hvor mor kan gjemme strikketøyet sitt

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

En kiste er jo vel og bra, bevare dere vel
Da er det bare lokket som han ikke kan få tel
Og etter som han høvler, ser han klart at det vil bli
Et skrin der mor kan legge fra seg saks og broderi

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Men så skal skrinet høvles fint og jevnes lite grann
Og den som jevner flittig det er vesle Jensemann
Og ettersom han jevner, er det opplagt at det blir
En eske der som mor kan gjemme brevark og papir

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Nå skal han bare ta og høvle høyre siden her
Men etterpå så må han høvle venstre siden der
Og plutselig er esken blitt et lite fuglebrett
Som mor kan ha ved vindu’ sitt med havregryn og fett

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Og så er gaven ferdig, selv om langemann er blå
Og tommeltott har plasterlapp, så fryder han seg nå
For gaven ligger pakket inn, og gjett hva mor skal få?
Ei spekefjøl som mor kan smøre skolematen på

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.


Og hvordan gikk det så med Julegave-alongen i 2010? Vel, jeg har vel strikket en gave i måneden, sånn cirka, selv om jeg ikke har husket å blogge alle. Og nå drysser det inn med strikkeønsker. Det er vel kulda som har bidratt til det. Bare koselig det, syns jeg, men jeg fikk litt mer å strikke i desember enn jeg hadde planlagt... i år igjen.
Hvordan gikk det med dere?

tirsdag 7. desember 2010

Oppsummering...

Teoretisk sett burde jeg skamme meg litt. Jeg har fått flere fine awarder i løpet av høsten, fra hyggelige bloggere der ute. Men jeg kan ikke huske fra hvem...? Det er stas med awarder, og jeg setter virkelig pris på det, så jeg ville bare si TUSEN TAKK!
Jeg planlegger å skjerpe meg i 2011.

Dagens julegavetips: Sokker

Norge er et lite land langt oppe i det nordligste hjørnet, ikke langt fra Nordpolen. Det er vinter halve året, mørkt, hvitt og vakkert. Og det er KALDT. Derfor trenger man ullsokker!

Mange vil hevde at ullsokker er det aller kjipeste man kan få til jul. Men når det er femten minusgrader, og etter en real neglesprett eller tre, er sokker ikke så verst likevel. Kan brukes både ute og inne, lunt og godt, og ganske koselig, egentlig. Og at det er en nyttig ting, kan ingen komme fra!



Heldigvis er ikke raggsokkgarn hva det en gang var - stivt, hardt og grått. Sterk fra Du Store Alpakka er et utmerket julegavesokkegarn - i supermyk merinoull og alpakka og fine farger. Jeg strikker Blueberry Waffles (gratismønster), et raskt og greit mønster, i en melert turkis (fargenr 814). Fargen ble HELT feil på bildet - jeg skylder på vinterlyset her i det mørke nord.

Andre fine (og gratis) sokkeoppskrifter for gode, tykke sokker:
Kerttu ( ser vanskelige ut, men er forbausende lette)
Thuja
Epletreets snurrige sokker (på norsk)
Tone Ms skeive sokker (på norsk)

På pinnene akkurat nå:
Her strikkes julegaver, blant annet to stk ullbukser i str 4 år.


Uuuuendelig mange masker. Én rosa og én lyseblå. En rett og en vrang, en rett og en vrang, en rett og en vrang, en rezzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz.... Men sokker blir jeg aldri lei. Det er merkelig, det der.

Ha en finfin tirsdag!

mandag 6. desember 2010

Aran, str XXS...

Jeg har alltid ønsket meg en arangenser, og før eller siden vil jeg nok strikke meg en også. En Na Craga, kanskje, når jeg er ferdig med 52 par sokker og alt det andre på strikkeliste mi. Imens har jeg varmet opp med en liten arangenser, til den lille sorte hunden. Og hun trengs sannelig å varmes opp. Nå har hun gått i vinterdvale, krøller seg sammen på varmekablene og sover hele dagen igjennom. Egentlig liker hun å være ute, men nå er det for kaldt. Jeg må bære henne ut - der setter hun seg motvillig ned i snøen, legger hodet på skakke og ser bebreidende på meg med store, spørrende øyne. Etter å ha vært ute og svinset i minus fjorten grader og snø til oppover ørene, må hun tines opp etterpå, på et varmt fang og inntullet i ulltepper. Men av og til MÅ man ut. Det er bare mennesker som får tisse inne. Og nå har hun fått genser:


Stakkars, du kan se at hun fryser. Hunder får visst ikke røde øyne på blitzbilder, de får grønne. Og da virker ikke "fjern røde øyne"-knappen... Beklager dårlig blitzbilde. Den som har forsøkt å ta bilde av en kvikk, liten valp, vet jo at det ikke er så lett. Joda, jeg har forsøkt - i et par dager - å få et dagslysbilde... Mønsteret kommer ikke frem her. Klikk på oppskrifts-linken under, så får du se hvordan den ser ut. Denne er maken.


Tøffere enn toget, spør du meg. Mye fletting, men det var enkel fletting og greit å strikke. Når det er så mye fletting, er det en stor fordel å kunne flette uten flettepinne, det sparer masse tid. Jeg lærte det i sin tid av Grumperina, og det har jeg hatt mye nytte av siden. Det var verre med prøvingen underveis. Valper vil heller spise opp ting enn å få dem tredd over hodet. Men med litt tjo og hei og rå muskelkraft gikk det på et vis. Genseren kom på - da stakk hun av med garnnøstet og tok et par spurtrunder rundt i stua, med meg på slep, livredd for at hun skulle rekke opp hele stasen. Actionbilde:
 

Det er gøy med hund, man holder seg i form. Tenker vi får mange fine turer i vinterkulda jeg!

Harde fakta:
Oppskrift:
Gratismønster fra Garnstudio/Drops, 102-43 - sjekk kjekkasen på bildet da!
Størrelse: Small - og siden jeg brukte tynnere garn og pinner enn i oppskriften, ble den enda small-ere.
Garn: Sisu, 65 gram.
Pinner: 3 og 3,5.

Genseren hadde sikkert hatt godt av en tur i bøtta før bruk og fotografering, det pleier å gjøre underverker for fletter, som blir jevne og fine og liksom popper litt opp etter vask. Men hvem har tid til vask, når liv og lemmer står på spill? Og ekspertene er enig: På med genseren, bare se
her.
Ha en finfin mandag!

søndag 5. desember 2010

Tenn lys igjen...

Tenn lys!

To lys skal skinne
for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg
og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet
og flyktninger et hjem,
tenn lys for dem som gråter
og dem som trøster dem.


I dag er det varmere - bare minus åtte i dag mot minus atten i går. Det snør. Vi måker snø, drikker kakao, strikker julegaver og tenner to lys i dag - to lys for håp og glede. God adventsøndag!


Adventsangen er skrevet av Eyvind Skeie

fredag 3. desember 2010

Dagens julegavetips: Votter

Votter er alltid kjekt å få av julenissen. Noen mener det er kjedelig å få votter i gave, men at det er en nyttig ting, kan ingen komme fra. Særlig når vi vet at vi har hatt den kaldeste november på tjuefem år, og at desember ser ut til å bli like kjølig. Og det er jo ingen som liker å fryse på fingrene!

Et par ribbevotter strikker du kjapt – enkel oppskrift som kan strikkes på bussen, foran TV-en eller når du bedriver andre tanketomme aktiviteter i førjulsstria. God passform som passer alle hender. Stripete eller ensfarget. Jeg anbefaler å strikke fast, og gjerne med ørlite tynnere pinner enn du ellers ville brukt – da blir vottene tette og varme.

Det er selvfølgelig morsomt å se at så mange strikker disse vottene, etter at jeg la ut oppskriften her på bloggen (link til oppskriften lenger opp). Caroline Halvorsen, som skrev ”Strikkebok for barneskolen og hjemmet” i 1901, ville helt sikkert frydet seg om hun hadde visst at ribbevottene hennes skulle oppleve en ny vår, eller vinter får vi vel si, over hundre år etter.






Inspirasjon:

Vottene blir finfine i ”vanlig, norsk garn” som for eksempel
Smart, Falk, Heilo, Peer Gynt, Vestlandsgarn osv. Eller i Tove.
Strikket i Sisu tåler de snømåking og skiturer uten at det blir hull med det første. Sterk (merino/alpakka) vil også gi en varm, slitesterk vott. Og ikke minst myk.
Votter i ren alpakka blir varme og deilige, de hvite på bildet her er i Sandnes Alpakka (pinner 2,5), og det er disse også, mens disse er i Mirasol fra Du Store Alpakka.

Andre gode ideer:

Bellas Mittens er lange og gode, og med fletter sitter de godt (gratismønster). Her kan du bruke et hvilket som helst lubbent garn – Freestyle, Vamsegarn, Abuelita Tjukk Merino mmm.
Strikkepanjas sundagsvotter har perfekt passform – ikke så tykke, men veldig fine! (gratismønster)
Mine favorittselbuvotter – fra Sandneshefte 0712

Dagens spørsmål:

Hva er dine favorittvotter?

onsdag 1. desember 2010

Dagens julegavetips: Lue

En lue er den beste julegave. Og at det er en nyttig ting, kan ingen komme fra - særlig med tanke på at det er spådd den kaldeste vinteren på tusen år. På toppen av det hele er det raskt å strikke en lue, og det er en meget vesentlig detalj når det drar seg til i disse førjulstider.

Raskest av alle er Cocoon-lua, den strikker du greit på en kveld. Av Cocoon fra Rowan, et deilig, mykt garn i ull og mohair - eller andre tilsvarende garn med strikkefasthet ca 14m/10cm. Oppskriften står på engelsk på Ravelry, men her er den på norsk:

Legg opp 80 masker på liten rundpinne nr 7.
Strikk 7 cm vrangbord 1 vridd rett – 1 vrang.
Strikk 15 cm rett.
Felling:
Strikk 2 smn ut omg.
Strikk 1 omg rett.
Gjenta disse 2 omg 3 ganger.
Kutt garnet og trekk det gjennom de siste maskene.

Og dett var dett. (Og hadde dette vært en amerikansk oppskrift, hadde det stått at du skulle feste trådene og vaske og blokke lua. Jeg regner med at alle skjønner at trådene skal festes, om man da ikke foretrekker å ha dem flagrende. Og vasking og blokking er absolutt unødvendig her).

Oppskriften er fra KKs julenummer 2009.

Inspirasjon:
Lua strikkes både her og der, og flere andre steder.

Andre gode idéer:
Jacques Cousteau-lua er en sikker vinner som passer alle hoder. (Gratismønster)
Golden Autumn er en annen favoritt.
Også Wood Hollow da. Ja, alle Kirsten Kapurs luer, egentlig (eller nesten alle, i hvert fall). NB sjekk også under Free Patterns, hun har flere fine gratismønster.
Link til oppskriftene står i blogginnleggene.

Dagens spørsmål:
Noen som vet om man får kjøpt Cocoon-garn i Norge? Jeg vil strikke flere luer, helst i dette garnet, men er ikke interessert i å betale toll for det. Både nettbutikker og vanlige butikker er av interesse.