lørdag 25. september 2010

Den som ikke blir glad av prikker...

Fredag regna det bikkjer og katter og alle nabolagets søplekasser har blåst overende. Da er det godt å ha et par varme votter på lur. Ja, jeg har jo ganske mange votter på lur, forresten, men her er de nyeste.
For en stund siden vant jeg to nøster Alpaca/Wool i Pickles sitt jubileumslotteri. To fine nøster i koks-/gråmelert - "Torden" heter fargen, med 25% alpakka og 75% ren ny ull. Dette er en veldig fin blanding, syns jeg, som gir et stødig men likevel mykt og godt garn. Og kløfritt, ikke minst. Hvert nøste veier 50 gram og er 75 meter, med en strikkefasthet på 14-16 masker pr 10 cm. I ettertid har jeg skjønt at dette garnet er en nær slektning av Nepal fra Drops, et garn som har slått veldig bra an. Så her har Pickles en sikker vinner. Jeg vet jo ikke hvordan det ter seg i bruk, men det ser i hvert fall lovende ut.

Hva bruker man to nøster lubbent og varmt garn til? "Strikke votter", var min første tanke. Men plutselig fikk jeg en idé, og så ble det hekla votter i stedet. Hekla votter blir tykkere, tettere og varmere enn strikka votter. Jeg brukte ganske tynn nål i forhold til garnet, det blir tettere da, men jeg kan ikke huske hvilken nål jeg brukte. Heklet fra tuppen og opp - eller ned, alt ettersom hvordan man ser det, ettersom jeg var usikker på hvor langt garnet ville rekke. Heklet gjennom bakre maskebuen, det gir en fin struktur. Rundt håndleddet ble det en rad med knotter - det er så gøy å hekle knotter. Men så ble det plutselig lite garn igjen, så jeg avslutter brått med en siksakkant. For å få litt farge på tilværelsen, heklet jeg rundt kanten med rød og grønn Nepal fra lageret. Farger er gøy, og så ble det prikker i litt forskjellige farger.
Den som ikke blir happy av prikker, er en surpomp! Prikkene heklet jeg av Tynn Alpakka, Drops Alpakka og Inca fra Rauma - alt fra lageret så klart. I stedet for å sy dem på, heklet jeg dem fast på votten med kjedemasker. So far, so good. Men da jeg hadde kommet så langt, kom jeg på at jeg har lært av Hans Børli at det er viktig å være varm om pulsen (bla litt nedover i innlegget), og så strikket jeg en mansjett i mykt merinogarn.
Dermed sitter votten som et skudd. Denne votten ble et sammensurium av garn og teknikker. Hele seks forskjellige garn brukte jeg til disse vottene. Alt gevinst-garnet gikk med, resten var odds & ends fra garnlageret. Enda godt man har et garnlager, sier nå jeg!

Når man hekler i vei uten oppskrift, vet man aldri hvordan resultatet blir. Det ender ofte med at jeg rekker opp - men noen ganger blir det all right. Dette var en av de gangene. Planen var at dette skulle bli en julegave, men jeg tror jeg tar dem selv. Ikke at jeg trenger flere votter akkurat, men...
Takk til Dattera som stilte som modell, og takk til Været som viste seg fra sin beste side akkurat mens vi var i skogen og tok bilder! Og takk til Picles for garnet!

Ønsker deg en fin lørdag!

onsdag 22. september 2010

I urtehagen...


Jeg har alltid ønsket meg en urtehage. En fredelig liten plett på jorden, med sildrende vann og fine steiner midt i, omkranset av hyggelige benker for filosofiske tanker. I bakgrunnen blomstrer fortsatt rosene, og går du gjennom den grønne buegangen, kommer du til lysthuset. Alt sammen midt i en bugnende urtehage - perfekt!

Sinnataggen - og dill:



Litt slitne, litt matte og litt falmet – men fortsatt roser!



Denne rosen har skjønt hvordan man ordner seg i en regnfull sommer – og skaffet seg egen paraply!



Jeg vil også ha en solhattrabatt – gjerne to meter bred og flere meter lang!


Dette var i Botanisk hage i forrige uke. Men det er ikke til å komme fra – snart er det høst.


Tusen takk for alle fine kommentarer og innspill her på bloggen i det siste!!!
 Hunden er en Cavalier King Charles Spaniel, for de som lurte. Den flytter inn her i oktober.
 Ha en fortsatt strålende onsdag!


tirsdag 21. september 2010

Vaktbikkje...

Vi har fått oss vaktbikkje! På størrelse med et marsvin omtrent - men mye skumlere, som du ser.
Hun har ikke flyttet hjemmefra enda, man bor med familien sin. ”Vår” hund midt i bildet.
Kjemien stemte. Da vi spurte om hun ville bli hunden vår, nikket hun energisk. (Eller for å si det på hundemåten: Vi lurte på om hun ville bli med i flokken vår. Vi er ikke så mange om beinet her. Vi sover ikke i en haug, men til gjengjeld kan vi tilby mye oppmerksomhet, turer i skog og mark og en helt grei plass i hierarkiet. Og null katter).
Hun blir sikkert en utmerket vakthund etter hvert,
så dørselgere, predikanter, og tjuvpakk: Bare pass dere! Voff!

mandag 20. september 2010

Oppgjørets time...

I januar meldte jeg meg på 10 sjal i 2010. Det syntes som en god idé i januar. I april begynte jeg å tvile på om det faktisk var tilfelle, og nå - nå er jeg helt sikker på at det ikke var det. Jeg strikket tre sjal, fikk masse inspirasjon og har lister så lange som... ja, veldig lange i hvert fall, med fine sjal som jeg har lyst på. Men jeg vil ikke strikke TI sjal i full fart - jeg vil strikke litt på et sjal i ny og ne når det passer meg, og uten tidspress. Strikking etter diagram går virkelig LANGSOMT her hos meg. Jeg er en veldig treg sjalsstrikker. Så derfor - oppgjørets time har kommet, og jeg kutter ut 10 sjal-alongen. De greier seg helt fint uten meg, og jeg vil heller strikke SKJERF i stedet. Og luer. Og ikke minst votter - det er så mange fine votter! Og sokker, jada. Akkurat nå teststrikker jeg forresten et sjal, men det blir noe annet. Teststrikking er gøy. Mer om det senere.

Her om dagen gikk jeg en tur i Botanisk hage på Tøyen i Oslo. En tur innom der er som den reneste meditasjon for meg - jeg går inn gjennom porten, mister begrep om tid og sted, og kommer ut igjen etter en stund med jord på knærne, blomsterstøv på nesa og med masse koselige bilder på minnekortet. Bildene er kanskje ikke så fine rent kvalitetsmessig, men de er fine for meg, og det er jo viktig. Kanskje tar jeg dem frem til vinteren, etter en økt med snømåking for eksempel, og drømmer meg bort til sol og sommer. For det var fortsatt sol og sommer i Botanisk hage. Jeg trodde det var høst nå, men det var bare såvidt.


Midt på plenen står et lite tre helt for seg selv og blomstrer av alle krefter. Er det dette som er syrinhortensia tro? Vakkert som et eventyr er det i hvert fall, og helt overraskende med slik vårlig optimistisk blomsterprakt i den kjølige høstluften.


Best av alt liker jeg Oldemors hage og Urtehagen. Oldemors hage har bare vært her i noen få år. Her er det samlet stauder og vekster fra gamle hager - gamle kjenninger fra bondegårdshager jeg husker fra min barndom. Dette er den beste benken av dem alle, mitt absolutte favorittsted i Botanisk hage. Her kan du sitte litt og nyte utsikten over lysthuset og blomsterprakten, for det er fortsatt massevis av blomster selv om det er høst – lilla høstasters, hvite floks og de høye, gule – kyssmegovergjerdet kaltes de da jeg var liten, egentlig heter de vel gjerdesolhatt, for de er som skapt for å stå innenfor stakittet og nikke vennlig over kanten til de som passerer utenfor.


Mer sommerlig enn dette blir det vel nesten ikke - høye, gule krageblomster mot knallblå himmel. Ja, det måtte i tilfelle være duftende erteblomster da - å, den som hadde et stakittgjerde med erteblomster!


Alle jeg møtte i Hagen denne dagen, virket så glade og fornøyde. Kanskje drømte de også om et stakittgjerde med klatrende erteblomster i september. Som du skjønner, hadde jeg en fin tur denne formiddagen, og kanskje kommer det flere bilder senere, om Blogger vil. Ha en fin mandag!


Red.: De gule blomstene heter visst ikke "Kyss-meg-over-gjerdet" likevel, fikk jeg vite. Jeg må ha blandet dem sammen med en annen høy, gul art som titter over gjerdet. Men fint er det uansett.

søndag 19. september 2010

God søndag...

Jeg hadde laget et langt blogginnlegg med mange bilder, men Blogger vil ikke samarbeide i dag - så jeg nøyer meg med å stikke innom for å ønske alle en fortsatt strålende søndag!

tirsdag 14. september 2010

Wanted...

Dattera på 18 er glad i ull. Ja, en god del av det jeg strikker og viser frem her på bloggen er til henne. Det er gøy å strikke til noen som er interessert i garn og farger og kommer med konkrete forslag selv. Og hun bruker det også, i hvert fall noe av det. Hun mener selv hun ikke kan strikke, men faktum er at den beste halsen min – en lubben Wham Bam Thank You Lamb, for de som husker den (=landeplage i fjor og forfjor) – er det hun som har strikket til meg.

Nå som strikking virkelig har tatt av på catwalken, har hun tatt frem strikkepinnene igjen og har dessuten fått seg en strikkeblogg.
Nå lurer hun på: Finnes det strikkebloggere der ute som er på hennes alder? Eller består strikkebloggeland kun av småbarnsmødre som strikker til sine søte små (ikke spesielt interessant når du er 18 år) og halvgamle damer på min alder (her tror jeg vi er litt uenige om definisjonene, men pytt pytt. Da jeg var 18 år, syntes jeg alle over 20 var UTgamle. Pussig nok har det endret seg litt med årene).

Ikke vet jeg, men kanskje DU vet? Kjenner du til noen strikkebloggere under 25 for eksempel? Som samtidig er interessert i mote? Den kuleste bloggen jeg vet om, er The Sartorialist, som er kåret til en av USAs Top 100 Design Influencers. Det er jo ingen strikkeblogg, men utover høsten og vinteren er det utrolig mange fine skjerf å se der. Pluss utrolig mye god smak. Mannen bak bloggen er godt over 25, da, men han er difinitivt interessert i mote.

Ellers oppdaget jeg nylig en ung blogger, engelske Lily Kate France, som strikker som en gud og selger sine egne design på Ravelry. Hun blogger, sammen med mamma, på bloggen Joli House og er bare 12 år gammel - imponerandes!

Men altså – spørsmålet er: Kjenner du til noen flere unge strikkebloggere? Eller blogger med ungt strikkedesign?

lørdag 11. september 2010

Startsyken...

Jeg lider visst av startsyken for tiden. Jeg vil bare begynne på nye ting, og ikke gjøre ferdig noe av det som allerede er på pinnene. Så jeg har ikke så mye å vise frem. Du lurer kanskje på hva det ble av garnet jeg vant fra Pickles? Det ble votter, og de er ferdige forlengst, men det mangler bilder. Ikke strikkavotter, men heklavotter. Med prikker. Syns de ble litt fine, jeg. Kanskje jeg får tatt noen ordentlige bilder i helgen. En liten sniiikpiiik:
Jeg har tre par sokker på gang, men ingen er ferdige. Rart hvordan enkelte ting blir liggende, selv om det er morsomt å strikke på dem. Det er simpelthen for MYE å velge i! Så jeg har rett og slett begynt på et skjerf i stedet - et laaaangt skjerf i alpakka. Fordi alpakka er best - deilig, varmt, mykt og fluffy. Men ikke så lett å få jevnt og pent... Men det jevner seg vel i marsjen.  Sniiikpiiik:
Men her er endelig noe jeg har fått ferdig - og har begynt å bruke allerede:

Ønsker deg en riktig god helg - med eller uten hjembakt brød!

fredag 3. september 2010

Historietime II...

Strikkehistorie er spennende og fascinerende. Hvem var for eksempel denne Caroline Halvorsen, som var forfatteren bak boken jeg skrev om her? Var hun en slags norsk variant av Elizabeth Zimmermann? Tja, på sett og vis:


”Caroline Halvorsen var en enestående banebryter for metodisk håndarbeidsundervisning fra 1880-årene og helt inn i mellomkrigstiden. Som lærerinne ved Den kvindelige Industriskole og forfatter av en rekke bøker satte hun en høy standard for planmessig, målbevisst håndarbeid, hvor søm, strikking og veving ble utført etter nøyaktige mønstre. Hennes bøker ble brukt i skoler og hjem både her i landet og i Sverige og Finland.


Hun vokste opp i Vågå, hvor hun lærte å strikke, sy og veve av sin mor, som igjen hadde fått sin opplæring av vågåpresten Hans Peter Krag. 22 år gammel fikk hun 1875 begynne på Den kvindelige Industriskole i Christiania, en skole som var opprettet samme år for å gjøre det lettere for kvinner å livnære seg selv gjennom håndverk og industri. Caroline Halvorsen var en av 65 elever på det aller første kurset. Hun må ha pekt seg ut som spesielt dyktig, for rett etter kurset ble hun selv ansatt som lærerinne i søm ved skolen. Allerede 1881 gav hun ut en bok om linsøm, den første lærebok i praktiske fag skolen tok i bruk.



Sømlærerinnene ved Den kvindelige Industriskole hadde fra begynnelsen av brukt et system for rissing av klær som var hentet fra Tyskland, men som de ikke var fornøyd med. Etter hvert kom de frem til en måle- og rissemetode som de syntes var pålitelig og lettfattelig. 1885 gav Caroline Halvorsen ut Kjolesømbog, hvor denne metoden lå til grunn for fremstillingen. Boken kom i bruk i alle skoler som underviste i kjolesøm. Senere skrev hun håndbøker om kvinnelig håndarbeid og om strikking og veving. Bøkene var også beregnet på bruk i hjemmene, de fikk meget stor innflytelse, og Caroline Halvorsen gav ut stadig nye, forbedrede utgaver. Etter hennes død 1926 fortsatte kolleger dette arbeidet. Så sent som 1958 gav Den Norske Husflidsforening ut en omarbeidet og utvidet utgave av hennes Håndbok i vevning.


I 1889 fikk håndarbeidsfaget en ny betydning, da Lov om byfolkeskolen gjorde håndarbeid og sløyd til obligatoriske fag. Den kvindelige Industriskole opprettet et tremåneders kurs for lærerinner 1891. Målet var å utdanne og videreutdanne lærerinner til folke- og middelskoler og skape en ensartet håndarbeidsundervisning ved folkeskolene over hele landet. Det ble derfor tatt strengt hensyn til den formen og det systemet skolen la opp til. Caroline Halvorsen underviste ved og ledet disse lærerinnekursene i mer enn 30 år. Det ble i alt 60 kurs med til sammen mer enn 1800 deltakere, som alle førte hennes mønstre og metoder videre. “Caroline Halvorsens vott” var kjent over hele landet. Lærerinnen Signi Trætteberg har beskrevet den som ikke bare en god bruksting, men et mesterstykke og et skoleeksempel på en førsteklasses modell. Både den og “Caroline Halvorsens strømpeberegning” var basiskunnskap for unge kvinner.


Caroline Halvorsen var kjent som en jevn og liketil person med god humoristisk sans, som var godt likt av elevene. Hun fikk Kongens fortjenstmedalje i gull da hun gikk av 1923.”

(Votten det vises til her, er en annen enn den jeg har strikket og som jeg la ut oppskrift på i går. Men som jeg skrev i et tidligere innlegg, har jeg planer om å strikke meg gjennom hele boka, så jeg håper å komme tilbake til den også).
Kilde: Norsk Biografisk Leksikon

torsdag 2. september 2010

Ribbevotter - en oppskrift...


Mange har spurt etter denne oppskriften, og her kommer den. Den er fra boken ”Strikkebog for barneskolen og hjemmet” av Caroline Halvorsen, utgitt på J. W. Cappelsens forlag i 1901.
Det er ikke angitt størrelse, garn- eller pinnetykkelse. Votten var pensum i 3. klasse, altså ca i 10-årsalderen, men husk at de oftest strikket med tynnere pinner og garn før i tiden. Jeg fulgte oppskriften, og vottene passer til meg. Prøv deg frem med pinner og garn, og prøv votten underveis, så finner du ut av det. Ta gjerne en kikk på mine forsøk her (stripete vott), her (hvit vott) og her (blå vott).


Jeg har skrevet oppskriften slik den står i boken, men på litt mer moderne norsk. Jeg har lagt til noen kommentarer i parentes.
”Maske til sammenføyning” er kanskje ukjent for noen. Jeg lærte det på skolen i sin tid, men har ikke sett det nevnt i nyere strikkeoppskrifter. Det betyr at du skal legge opp én maske ekstra, og for at det ikke skal bli hull ved skjøten, strikker du første og siste maske på omgangen sammen. Dette er ikke nødvendig, men ganske lurt!
NB: På den stripete votten har jeg snudd mansjetten, så den ikke blir en forlengelse av votten slik det står i oppskriften, men slik at den kan brettes ned i stedet.
Hvit og blå vott har jeg strikket uten mansjett.



Opphavsrett gjelder i 70 år etter opphavsmannens/-kvinnens dødsår, og siden Caroline Halvorsen som skrev boken døde i 1926, kan jeg dele oppskriften her. Likevel – det er fint hvis du linker hit hvis du strikker vottene og skriver om det på bloggen din. Gi meg gjerne et vink, det er gøy å se ulike varianter!

Den ”svenske” rett- og vrangstrikkede vott

Til denne votten, som strikkes med 2 rette og 2 vrange masker, legges opp 65 masker, 1 maske til sammenføyningen og 64 til selve votten. Til et par behøves 60 gram ullgarn.

Mansjetten
, som strikkes skiftevis med 6 rette og 6 vrange omganger, strikkes etter at votten er ferdigstrikket.


Vottens lengde
fra oppleggingen til hullet for tommelfinger er 12 cm (NB: Her må du måle!)

Tommelfingerhull tas opp på pinne nr 1. På denne pinnen strikkes først 2 rette og så 2 vrange masker, de 12 gjenstående masker tres derpå inn på en dobbeltlagt bomullstråd. 13 masker, 12 til tommelfingerhullet og 1 maske til sammenføyningen, opplegges.
Vottens lengde fra tommelfingerhull til avfellingen er 10 cm (NB: Her må du måle!).
Vil man måle på barnets hånd, passer det å begynne fellingen når votten når til midten av langfingerens negl.

Vottens avfelling
utføres i 4 rekker. Mellom hver fellingsrekke strikkes en omgang uten felling.

1. fellingsrekke:
Begynn på pinne nr 1. Strikk alle de rette masker på vanlig måte, og strikk alle de 2 vrange masker sammen til 1 vrang maske omgangen rundt. Nå skal det være 12 masker på hver pinne.

Strikk en omgang uten felling, 2 rette og 1 vrang maske.
2. fellingsrekke: Strikk alle de 2 rette masker sammen til 1 rett maske, og strikk alltid den vrange maske på vanlig måte omgangen rundt. Nå er det 8 masker på hver pinne.
Strikk en omgang uten felling, 1 rett og 1 vrang maske.
3. fellingsrekke: Løft med høyre pinne den rette masken løst av uten å strikke den; strikk den vrange masken rett, og trekk derpå med venstre pinne den masken som er tatt løst av, over den strikkede; fortsett slik med alle masker omgangen rundt. Nå er det 4 masker på hver pinne.
Strikk en omgang uten felling, rett.
4. fellingsrekke: Strikk 2 og 2 masker sammen til en rett maske omgangen rundt.
Strikk en omgang rett uten felling.
Slit av tråden og trekk den gjennom en og en av de 8 maskene som nå er igjen på pinnene.


Tommelfinger:
Til tommelfinger tas opp de 12 masker på tråden og de 12 nyopplagte masker rett over for disse; det er i alt 24 masker; dessuten tas opp 2 masker til på begge sider, så tommelfingeren i det hele blir 28 masker vid.

Tommelfingeren strikkes 6 cm lang.
Fellingen utføres som de 3 første fellingsrekker på votten. Etter siste felling strikkes ingen omgang over uten felling; men tråden slites av og trekkes gjennom de gjenstående masker med det samme man er ferdig med 3. fellingsrekke.


Mansjetten:
Til mansjetten tas opp av oppleggingskanten så mange masker som det er lagt opp til votten, 16 på hver pinne, i alt 64 masker. Vi holder oppleggingskanten i venstre klype (altså med venstre hånd), tar en pinne i høyre og stikker den bakfra og til oss gjennom de små løkkene i kanten, en og en om gangen, til vi får alle opp på pinnene.

Strikk mansjetten slik:
1 rett omgang
6 vrange omganger
6 rette omganger
6 vrange omganger

6 rette omganger
6 vrange omganger
6 rette omganger
6 vrange omganger
Avmasking rett og ikke stramt.
Trådene festes pent på vrangen.

Lykke til  :-)

onsdag 1. september 2010

Arvegods.../ Historietime I

Min mormor ble født i 1895. Da jeg vokste opp på 1960-tallet, var de fleste besteforeldre født i 1905 eller 1917 eller deromkring. Vår bestemor derimot, var født i forrige århundre, det syns vi var ganske eksentrisk den gang. Nå for tiden er jo de fleste født i forrige århundre, ja i forrige årtusen til og med, så det er ikke noe spesielt med det, men den gang var du gammel om du var fra forrige århundre. I forhold til de fleste bestemødre jeg så i min barndom, var hun velutdannet, belest og bereist. Hun var velholdt og nett, rak i ryggen og lett på foten, så vi barna syntes jo slett ikke hun var så gammel som forrige århundre skulle tilsi. I tillegg ble hun nesten hundre år – det manglet bare noen få måneder.

Bestemor gikk på gymnas i Kristiania (Kristiania skiftet navn til Oslo i 1925), på latinlinjen. Jeg vet dessverre ikke på hvilken skole, og om skolen evt eksisterer fortsatt. Etter dette gikk hun på lærerskolen, og jobbet deretter som guvernante og lærerinne flere steder rundt omkring i Norges land. Dette må ha vært rundt 1915-1930 omtrent. Så ble hun bondekone og fikk fire barn og en drøss med barnebarn, deriblant meg.


Fra bestemor arvet jeg denne boka, ”Strikkebog for barneskolen og hjemmet” av Caroline Halvorsen, utgitt på J. W. Cappelsens forlag i 1901. Den er en skatt. Bestemor må ha arvet den eller kjøpt den brukt, eller kanskje opplagene varte i mange år den gang, det er ikke godt å vite. Denne brukte hun i jobben som lærer, for å lære småpikene ”kvindeligt haandarbeide”. Og boka er godt brukt, den er fuktskadet, med løse blader og frynsete kanter. Den er imponerende pedagogisk lagt opp, i forhold til andre bøker jeg har sett fra denne tiden. Her er det vist i tekst, fotos og tegninger hva elevene skal lære av strikking, år for år.

Fra forordet: ”Bogen giver metodisk veiledning ved førsteundervisningen i strikning, og indeholder strikkemodeller afpasset efter børnenes forskjellige alderstrinn i barneskolen. (…) Det har været mig magtpaaliggende gjennom strikkebogen at give veiledning i udførelsen af de første strikkearbeider i barneskolen, saasom: Oplægning, retstrikning, vrangstrikning og afmaskning samt i strikning af votter og strømper. Man maa ha for øie, at hvert nyt arbeide altid maa bringe barnet et skridt videre frem. Samtidig med, at det lærte repeteres, maa noget nyt indøves, og i den samlede rekke modeller, man vælger, maa intet være uteladt af det, som er nødvendig for barnet at faa lært.”

Med ”barnet” menes jentene, selvfølgelig, og votter og strømper var det et must å beherske i 1901, for det var vel ikke å få kjøpt.


Fra indledningen: ”Som første haandarbeide paa skolen vælges gjerne strikning. Man behøver hertil faa hjælpemidler, kun garn og strikkepinder, og strikning er desuden særdeles skikket som første haandøvelse, fordi alle fingre bliver beskjæftiget derved og maa hjalpe til med arbeidet.”

Da jeg gikk på barneskolen på 60-tallet, lærte vi å strikke votter og sokker, men undervisningen var langt fra så pedagogisk som i denne boka. Derfor tenkte jeg å beskjeftige alle mine fingre og strikke meg gjennom barneskolepensum ved hjelp av boka, for å se om jeg har fått med meg alt, eller om jeg har huller i utdannelsen. Det skal bli spennende å se…

Det var tilpasset undervisning på den tiden også – for som det står: ”De elever, som bliver først færdige, kan beskjæftiges med et mellemarbeide, til de andre kommer etter”. Forslag til mellomarbeider er også med i boken.


Jeg har strikket én av oppskriftene fra boken allerede, en ribbestrikket vott. Votter var pensum i tredje klasse. Først strikket jeg denne votten, og skrev at jeg gjerne sendte oppskriften på e-post til de som måtte være interessert. Det var vel rundt 20 stykker omtrent. Så la jeg votten ut på Ravelry, med ny runde utsendelse av oppskrifter.


Siden strikket jeg samme votten igjen. Så ble det helt stille en lang stund. Plutselig, på forsommeren, begynte det å hagle inn med forespørsler igjen, etter at noen hadde etterlyst en enkel og grei votteoppskrift på Hobbyboden. Jeg sendte ut drøssevis med oppskrifter, men i sommerferien gikk jeg litt i surr med løse lapper og hvem som hadde fått og ikke, så i morgen legger jeg heller ut oppskriften her på bloggen, så kan de som vil ha finne den her.

Ha en fin torsdag! Det er spådd nattefrost, så jeg på TV, men vi får håpe det ikke blir bruk for votter på en stund enda.

Jeg vant, jeg vant!

- Hva vant du nå da?
- Jeg vant to finfine garnnøster i Pickles' jubileumslotteri!
- Hva skal du med dem?
- Å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg fører vel dem, svarte Annepålandet.

Det har vært så som så med vinnerlykken min i det siste, derfor var det ekstra heldig at jeg vant to fine nøster med Pickles Alpaca/Wool da Pickles feiret ettårsjubileum nylig. Dette var en av trøstepremiene, og det var en ypperlig trøst. Jeg har hatt lyst til å prøve dette garnet, det ser så smart ut med blandingen alpakka/ull - og så vant jeg to prøve-nøster, det kaller jeg flaks! Pickles har antakelig internetts beste service - bestiller du garn den ene dagen, kommer det i postkassa dagen etter, og vinner du, ligger gevinsten i kassa og smiler til deg neste dag.

Votter var det første jeg tenkte da jeg åpnet pakken og nøstene trillet ut. To nøster er akkurat passelig til et par votter. Det er nærliggende å tenke på votter nå som potteplantene på verandaen fryser og det er vått og kaldt og hustrig. Vi har hatt utrolig mye regn i det siste - men som du ser, bildet over bekrefter den evige sannhet: Bakom skyen er himmelen alltid blå. Hurra!

Først tenkte jeg å strikke et par enkle, gode gammeldagse votter uten krimskrams, for det enkle er oftest det beste. Men så fikk jeg en idé.
                                                                                                                        Fortsettelse følger.......