søndag 31. januar 2010

For kjærlighet og fred...

Tusen millioner takk for alle fine kommentarer i det siste!!! Jeg har sannsynligvis internetts søteste lesere, i hvert fall dere som kommenterer her, men sikkert resten også. Tusen takk! Og takk til dere som har stemt på meg, dette blir spennende! Det har vært folksomt her på bloggen i dag, i følge telleren. Det går litt opp og ned fra dag til dag, som livet selv. Flest norske besøk, naturligvis, men ca 20 prosent av leserne her er faktisk fra Sverige og Danmark. Jeg håper dere skjønner hva jeg skriver? Såvidt jeg har skjønt, er det lettere for en nordmann å forstå både svensk og dansk, enn omvendt. Snurrig. (Mange mener det skyldes at vi har vokst opp med svensk TV, men det har ikke jeg, så det kan ikke være årsaken). 

Statistikk kan være spennende - og jeg har tross alt to vekttall i statistikk fra ungdommens vår. Pussig nok er ca 15 prosent av de som stikker innom her, fra Tyskland, Sveits, USA, England, Canada, Island, Polen og Spania. Hvordan - og hvorfor - i all verden havner de her? Ja, verden er forunderlig. Her om dagen havnet jeg ad omveier på en gresk blogg. Og det var helt gresk for meg, jeg forsto ikke bokstavene en gang.
Men til saken: Nylig så jeg et par nye, norske votter inne på Ravelry - Selbu Peace & Love. Det var Torirot som hadde designet dem - til Hifas og Samlagets selbuvottkonkurranse, og hun etterlyste teststrikkere. Nå har jeg teststrikket vottene, og kan anbefale dem på det varmeste. Tydelig og fin oppskrift, disse fikser du greit om du har strikket selbuvotter før. 

Jeg var ivrig etter å komme i gang så fort som mulig, og brukte garn fra arkivet. Jeg hadde ikke så fint og fargerikt garn som Tori, i stedet ble det duse farger i Jamieson's Shetland Spindrift. Dette garnet er ikke så kjent her i Norge. Det er fra Shetland, og er beregnet for Fair Isle-strikking - blant annet har Alice Starmore brukt dette garnet i sine oppskrifter og bøker. Det kommer i søte små 25 grams nøster i 199 forskellige farger (!!), så her er noe for enhver smak.
Du får blant annet kjøpt det her.
Jeg har lest mye om dette garnet, og var nysgjerrig på hvordan det var. Her snakker vi ULL. Det er nydelig og jevnt spunnet, flott kvalitet, lett og luftig - og veldig ullete. Minst 200% ull, trur eg. Jeg liker gode, gammeldagse ullvotter, og syns det egnet seg utmerket til selbustrikk. Her var det kjærlighet ved første strikk. Vottene ble lette og fine - veier bare 50 gram, men er tette og fine og helt sikkert varme på. Det røffe garnet og de duse fargene matcher fint, syns jeg - blått er jo dessuten fredens farge. Og mønsteret er en fryd for øyet.

Ha en fin søndag!

fredag 29. januar 2010

Puls...

Er det lov å drive litt egenreklame her på bloggen, sånn i all beskjedenhet?
(Vi kan jo velge å se på det som en anti-Jante-øvelse. Vi som vokste opp som snille piker på 60- og 70-tallet, er ofte hardt rammet av Jante-syndromet, og det er et helt unyttig syndrom. Vekk med det!)

Jeg er nominert i Du Store Alpakkas ukesfinale. De har hatt 50 000 besøkende på bloggen sin og feirer med en konkurranse, som du kan lese mer om her. Alle kan sende inn bidrag, og hver uke i fem uker nominerer de noen utvalgte - og så kan leserne = DEG! stemme på den du mener skal vinne denne uken. Og jeg vil jo gjerne vinne - for premien er GARN!!! Så stem gjerne på meg - da blir jeg glad! Her kan du stemme.

Mitt bidrag er et par pulsvarmere som jeg hakket i fjor. Hakking er gøy, og disse hakket jeg i verdens nydeligste garn, antakelig - nemlig håndmalt, brun Tynn Alpakka fra Du Store Alpakka. Det er så nydelige farger, og så fint og mykt. Mer om pulsvarmerne her.

Jeg var på Gave- og Interiørmessen i Lillestrøm i går. Der var det mye som kunne friste en glad strikker, men jeg syns jo at norske garnprodusenter flest kunne freshe seg opp litt - de har så mye flott, fargerikt og fint garn av god kvalitet og til rimelige priser - men på design- og markedsføringsfronten er det MYE å hente!!! La merke til at det var flere utenlandske garnprodusenter der også, som gjerne vil inn og kapre markedsandeler. Skjerp dere!!!

På standen til Du Store Alpakka var det imidlertid full fart, og jeg fikk god service selv om jeg ikke var der som garninnkjøper. Det kommer blant annet noen nye, lekre farger som jeg gleder meg til! Døgnet skulle hatt flere strikketimer!!!

Ønsker alle som er innom her en riktig fin helg - med skitur kanskje? Det er så vakkert ute akkurat nå!

Og - pssst - husk å stemme da ;-)

onsdag 27. januar 2010

Litt av hvert om ditt og datt..


Januar har gått fortere enn forventet - og snart er den slutt (pussig, det samme skjer hver måned. Er det sånn hos deg også?). De som er med på Julegavealongen (se lista i høyremargen), har kanskje noe ferdig? Om du ikke rakk det i januar, kommer nye muligheter i februar! Dette er en helt uformell og uforpliktende along, kun ment som et dytt bak og en utfordring til deg selv. Ingen sjekker om du har "levert" hver måned. Har du noe klart for januar, og ikke har blogget om det enda (mange har det allerede - ta gjerne en runde og titt!) - passer det jo fint å gjøre det denne uken. Legg inn logoen øverst i innlegget, så det er lett å kjenne igjen, og link hit. Så kan vi ta en runde rundt (klikk deg frem på lista i høyremargen min) og se og bli inspirert! Julegaver er jo ofte enkle, greie prosjekter, og det er fint å få innspill og nye idéer. Blant annet er det flere som har tovet, det har jeg lyst til å gjøre i år. Det er også en gjeng Julegavealongere inne hos Sylvia.

Jeg strikker på for å få januarprosjektet mitt ferdig. Av og til må man prøve noe nytt. Jeg har aldri vært teststrikker før, men nå har jeg prøvd det også. Det har vært morsomt, og jeg gjør det gjerne igjen. Hva jeg strikker, kommer jeg tilbake til i et senere innlegg. Må føst strikke ferdig, feste tråder og staile det litt (vaske og/eller presse) - og ta bilder. Det siste er ofte det som tar mest tid. Jeg kunne trengt en egen fotograf! Og gjerne en egen modell også. Dattera stiller jo velvillig opp - men hun er ikke hjemme til hverdags.

I dag er det et helt utrolig lys ute. Vinterlyset er magisk - noen dager er blå, andre rosa. I dag er det hvitt. Trærne er sorte og tunge av kritthvit snø. Bakenfor ligger tåka gråhvit, og bak der igjen skinner sola. Alt er uten farger, men likevel så lyst - det er som om noen skrudde over bryteren fra Farger til Sort/hvitt. Jeg fikk dessverre ikke noen gode bilder av dette - det ble bare grått. Mitt fotopotensiale er stort, og kanskje burde jeg melde meg på et fotokurs i 2010. Er det noen som holder kurs i Vinterlys, tro?? Bildet under er fra solnedgangen i går - da var verden gyllen i noen minutter mens forestillingen pågikk.

Dette er hva jeg ser fra mitt Room With A View - fra mitt eget fjell i forgrunnen, via Lørenskog, Oslo, Oslofjorden og Nesodden i det fjerne. Men mest av alt - Lyset. 

mandag 25. januar 2010

Strikk i farger - rødt...




Farger er gøy! Judith har en fargelek gående på bloggen sin - og denne gangen er det RØDT som gjelder. Til ære for det har jeg også endret Visdomsordet oppe i høyre hjørne - man må jo bare være enig med Finn Schjøll! Det sies at kvinner i rødt får alltid danse, men om det også gjelder damer med røde skjerf og votter på, sier historien ingen ting om...

Uansett - jeg er veldig glad i rødt, men bruker det ikke så mye som før. Man syns så godt i rødt, og får oppmerksomhet og komplimenter, og de siste årene har jeg ikke følt for å syns noe særlig. Men etter en rask titt på prosjektsiden min på Ravelry, kunne jeg konstatere at om behovet for å syns skulle melde seg igjen, så har jeg i hvert fall strikkesakene i orden. Jeg har nemlig strikket mye rødt det siste året. Jeg blir i godt humør av vakre, røde garn! Siden jeg er blek og mørk (som Snehvit, du vet - med hvit hud og sort hår ;-)  ), er det de kjølige og litt dypere rødfargene som står mitt hjerte nærmest. Men det er litt av hvert her - det hender jeg bommer litt på fargene når jeg kjøper garn på nettet, noe Ishbel-sjalet er et godt eksempel på. Vakker farge, men litt for orange for meg, så det ga jeg bort. Nå leter jeg etter et mykt, tynt og lekkert sjalsgarn i samme vakre farge som Rose Red-lua - det er i mine øyne Den Perfekte Rødfarge. (Men heldigvis - smaken er som baken, og alle farger er jo vakre, på rette person).


Flere luer - Golden Autumn-lua som jeg strikket som julegave til Kjære Mor.

Svale-sjalet har rødt som hovedfarge - en klar og lekker rødrød farge, perfekt til sommerbruk.


Mer sjal, eller skjerf kan de vel kalles. I tillegg til at jeg er glad i rødt, elsker jeg røde striper! Baktus-skjerfet er et friskt fargeinnslag i min ellers ganske grå garderobe. Det samme er Karius-skjerfet i håndmalt alpakka. Det er hakket, selv om det ser strikket ut. Rosene sydde jeg på - en i hver ende, etter hvert. (Bildene ville absolutt komme i omvendt rekkefølge, men du skjønner jo hvem som er hvem).


De stripete vottene er også i håndmalt alpakka, og oppskriften er fra 1901. Det er lenge siden jeg strikket og blogget dem, men da jeg la dem ut på Ravelry nylig, fikk de plutselig uventet oppmerksomhet igjen, og mange ville ha oppskriften. Hvordan går det med dem, tro, blir det noen flere ribbevotter? Jeg vil i hvert fall strikke flere etter hvert!


Og sist, men ikke minst: Røde grytekluter. Den første var en premie da bloggen min rundet 3000 lesere, noe jeg syntes var uhorvelig mye. Snart på tide med en give-away igjen... Den andre var en del av en amerikans gryteklut-swap jeg deltok i i vår. Det var en morsom erfaring, og jeg blir med igjen om det dukker opp en ny.

Og det var det røde jeg produserte i fjor. Ha en fin uke, alle sammen!

søndag 24. januar 2010

Lusekoftiske...


En av mine godeste gamleste venner fylte år, og ble begavet med pulsvarmere til fødselsdagen. Oppskriften til disse fant jeg tilfeldigvis på Ravelry for lenge siden, og siden har de stått i ToDo-køen min og ventet på den rette anledning. Syns de er litt søte – men enda søtere er historien som følger med – og navnet på oppskriften. Hun som har laget dem, Mary Rourke, ble inspirert av et sokkemønster – Norwegian Lusekofte Socks, som er laget av Beth Brown-Reinsel , som igjen hadde latt seg inspirere av en norsk lusekofte, nemlig setesdalskofta.

Slik ble dette en slags vandrehistorie. I stedet for at jeg skulle dratt frem et gammelt setesdalsmønster fra mine rikholdige arkiver, måtte det altså to amerikanske damer til for at jeg - den eneste norske i denne historien – skulle strikke Lusekofte-sque Mitts, som Sønnen mente måtte bli Lusekoftiske vanter på norsk. Og jeg som sikkert strikket min første setesdalsgenser lenge før disse damene en gang visste at det var noe som het norske lusekofter, antar jeg. Verden er sannelig snurrig.

De er litt for små til meg, og det syns på bildene, men min gode venn har små hender og de passet fint til henne. Brukte garn fra lageret (klapp på skulderen!). Drops Alpaca har mange fine, melerte farger på fargekartet, blant annet denne duse, behagelige jeansblå nyansen (som kanskje ikke kommer ordentlig frem på bildet, men men).

Mønster: Lusekofte-sque Mitts av Mary Rourke
Garn: Drops Alpaca fra Garnstudio, farge #6360 Blåmix og #? naturhvit
Pinner: #2,5
Min vurdering: Søte små fingervanter. Enkelt og greit mønster. Deilig, varmt og mykt garn i fin melert blåfarge.

God søndag!

torsdag 21. januar 2010

Along og Award...

Litt mer om Julegave-alongen: Nå har jeg lagt til alle som har meldt seg på her på lista i høyremargen. Så er det bare å klikke seg frem og se hva de andre lager etter hvert. Klikker du på selve logoen, kommer du til innlegget der jeg skrev om alongen. Hit kan du linke når du skriver dine innlegg om Alongen. Jeg har vært rundt og besøkt bloggene deres, og ønsker dere alle velkommen! Dette blir bra - og nyttig!

Det er fortsatt mulig å melde seg på - kom igjen!


Jeg har fått en award - fra Muffin. Muffin må være internetts mest kreative og produktive dame - i hvert fall her til lands. Hun både maler, strikker og broderer - og lager mønstrene sine selv. Det er litt ekstra stas å få en award av en så flink dame!!

Det hører med til historien at man må fortelle sju ting om seg selv:

1. Jeg er en høyst ordinær, helt alminnelig og på grensen til litt kjedelig dame i min beste alder, og det skal godt gjøres å finne på noe spennende å fortelle om meg.
2. Jeg er økonom av utdanning, men ikke av natur. Jeg liker ikke tall en gang. Jeg må ha skrudd av hjernen i gjerningsøyeblikket da jeg valgte utdanning. Men det er ikke så nøye, økonomer er som poteten og kan brukes til alt.
3. Jeg har to ekstremt spreke tenåringer på samvittigheten. Hvor de atletiske genene kommer fra, er det absolutt ingen som kan forstå. Miraklenes tid er ikke forbi!
4. Jeg har narkolepsi, men bortsett fra det regnes jeg for å være ganske normal.
5. Jeg har antakelig norgesrekord i neseblod. Med en så blodig bakgrunn, falt det naturlig å bli blodgiver. Det var jeg i mange år, og jeg syns det er litt rart at ikke flere er det - det koster jo så lite og gleder så meget! Etter at jeg ble kronisk syk, ville de dessverre ikke ha blodet mitt mer. Nedtur. Men er du frisk og rask, oppfordrer jeg til å ta en tur til Blodbanken!
6. Jeg er fullstendig blottet for tannlegeskrekk. Jeg er ikke redd for sprøyter, stikk og bor, og jeg har bare vært borti hyggelige, vennlige og netthendte tannleger. Men tannlegeregninger er jeg litt redd for...
7. Jeg er ekstremt lettrørt. Jeg får klump i halsen av alt mulig, og det blir bare verre og verre med årene. Jeg lurer litt på hvor dette skal ende hen...

Dett var dett. Teoretisk sett skal jeg nå gi den videre til sju bloggere. Men jeg har sett den på så mange blogger i det siste, så jeg velger i stedet å gi den til alle de som har meldt seg på Julegave-alongen - den er vel fortjent. Ha en fin kveld!

mandag 18. januar 2010

Julegave-alongen...

Noen har allerede meldt seg på - lenker litt lenger ned. Hjertelig velkommen til dere! Skriv gjerne litt om Alongen i bloggen din, så kanskje vi blir flere. (Noen av dere har allerede gjort det har jeg sett - fint!)Til dere andre: Det er bare å hive seg på! Påmelding foregår ut denne måneden. Det er ingen tvang, bare moro. Én hjemmelaget julegave pr måned, valgfri teknikk. Er det en måned du ikke har laget noe, så gjør ikke det noe. Men Alongen er her for å minne oss på at det egentlig ikke er så lenge til jul....(tiden flyt, vettu...) og at vi må begynne med julegavene i tide. Sylvia og jeg gjør denne Alongen i kor, og noen har meldt seg på der også. Men det holder å melde seg på en av bloggene. Foreløpig er det oss her:Guro / Hespetre-bloggen
Malsen & Mor / Innfall og påfunn-bloggen
Gamleheksa
Pillan / Min hobbyside
Siena / Siena's Stitching
Johanne / Museumsbua
Bossa
Jannelea
Berit med Berits Balsam
Ingeborg / Hverdagen i Granhauglia
Skautrollet
Torirot 
Ullas fiberblogg
Fragaria Bergin

Tina med Ztrikkeriet
Berit T
Komplett liste finner du i høyremargen - der er det enda flere!

Jeg er dessverre litt datadum, og vil gjerne ha lure tips til hvordan jeg kan få BÅDE logoen OG linkene samlet i høyremargen. Jeg får bare til enten/eller. Red: Hurra, jeg har fått det til!Noen har spurt når de skal blogge ferdige bidrag. Her er det ingen regler - blogg dem gjerne etter hvert, eller i slutten av måneden. Bruk logoen først i innlegget så det er lett å kjenne igjen.

Jeg har bestemt meg for å bruke garn fra lageret til denne Alongen. Har tenkt å strikke sokker, votter, luer og kanskje noen grytekluter. I min familie er det alltid noen som ønsker seg raggsokker og selbuvotter.

Men først skal jeg gjøre meg HELT ferdig med julen 2009. Jeg var nok snill i fjor, for jeg fikk mange fine gaver, som jeg ble veldig glad for. Jeg fikk til og med en hjemmelaget gave - det er ekstra stas. Vi som strikker selv, får nesten aldri noe hjemmelaget. Men det er jo VI som virkelig vet å sette pris på nettopp det! Vi vet jo hvor mye arbeid som ligger bak, og at det ikke er noe man bare slenger sammen kvelden før kvelden, slik noen tydeligvis tror.


Da jeg så hvor fin
halsen som Dattera strikket før jul ble, ønsket jeg meg en jeg også. Og det fikk jeg! Den er deilig og varm, og med de temperaturene vi har hatt nå i januar, har det kommet godt med. Det var flere som fikk også, og ble like fornøyd med gaven som meg. Sånt varmer - bokstavelig talt!

Oppskrift: Fritt etter
wham bam thank you lamb! neckwarmer av Susan Chang, som er strikket i over 1400 ulike varianter på Ravelry, og sikkert minst like mange ikke-Ravelryvarianter rundt om i de tusen hjem.
Pinner: Rundpinne #6
Garn: Mørk rød Mirasol Sulka fra Du Store Alpakka. Dette garnet er helt utrolig deilig og mykt (60% merino, 20% alpakka og 20% silke), men samtidig spenstig og fint.
Terningkast: 6

fredag 15. januar 2010

Julegave-KAL...

I desember  satt jeg og strikket febrilsk for å få ferdig noen julegaver i tide - og tenkte som så mange ganger før at NESTE ÅR skal jeg begynne mye tidligere! Strikke én julegave i måneden for eksempel. Samtidig leste jeg blogger - og siden Sylvia satt og strikket febrilsk hun også, i følge bloggen hennes, foreslo jeg at vi skulle starte en julegave-along etter jul. Som sagt, så gjort! Sylvia & sønn har laget fin logo - og JULEGAVE-ALONGEN ER I GANG! Bli med da vel!

Du kan melde deg på enten her eller hos Sylvia, det blir hipp som happ. Man skal altså produsere en julegave pr måned (minimum) - og vips, når desember kommer og stresset drar seg til, så har du ratt tøfler til mor og lue til far og to par strømper til bittelille bror fiks ferdig og klart allerede! Og mens alle de andre piler rundt og krampehandler med tunga ut av munnen, kan du lene deg tilbake i sofaen, prøvesmake litt på julemarsipanen og sette merkelappen på dine allerede forlengst ferdigproduserte julegaver. Hørtes ikke det fristende ut!!?

Reglene er som følger:
Det eneste du trenger å gjøre, er å melde deg på her eller hos Sylvia, bruke logoen i bloggen din og henvise hit. Hver gang du har en julegave ferdig, tar du med logoen samtidig. Vil du dele oppskriften eller idéen din med andre, tar du det med i blogginlegget ditt. Du kan strikke, hekle, sy, male eller lage noe. Kjøpte julegaver er juks, og teller ikke.

Dette blir gøy - meld deg på - du vil ikke angre!

onsdag 13. januar 2010

Et bittelite innlegg om neseblod og kjerringråd...

I min familie blør vi neseblod. Ikke LITT, sånn mens du pusser nesa, men MYE neseblod. Faren min blør neseblod, jeg blør neseblod, og Sønnen. Det må være en genetisk feilkonstruksjon. Nå sitter jeg her med nesa i en klut igjen, og kan hverken gjøre det ene eller det andre uten at det setter i gang på nytt. Jeg hadde egentlig andre planer for dagen...

Men - her i bloggeland er det jo så mange flinke og kloke folk med massevis av erfaring. Er det noen som har noen lure tips mot neseblod??? Jeg ville blitt så lykkelig, eller i hvert fall glad, om noen visste om noe som hjalp?! Jeg har stor tro på gode kjerringråd, men det er ikke så mange kjerringråd om neseblod. Jeg har klippekort hos øre-nese-hals og brenner nesa minst en gang hver vinter, jeg driver med neseskylling, det skal visst være bra, jeg bruker aldri nesespray eller andre ting som kan irritere. Men er det flere smarte råd?

Ikke spis appelsiner, det tynner ut blodet, sa farmoren min. Ikke vet jeg. Men hver vinter, i appelsinsesongen, blør jeg neseblod. Det kan jo være årstiden, eller andre ting. Det er så mange slags rare råd. Farmor sa også at sukker var bra for synet. Det vet vi jo at ikke stemmer - men jeg fikk nesten aldri sukker som barn, og sannelig ble jeg ikke så nærsynt som det er mulig å bli uten hvit stokk...

Her er forresten et kjerringråd som garantert virker - det er det beste kjerringrådet som fins: Spis ingefær mot kvalme. Det gjelder både omgangssyke, reisesyke og matforgiftning. Det gjelder bare å ta det lynraskt, før du rekker å bli ordentlig syk. Vi har testet det her i huset, og ingen har hatt omgangssyke her siden langt tilbake i forrige årtusen. Så har du kanskje et neseblodråd i bytte?


Jeg har forresten aldri sett et blogginlegg om neseblod før... Én gang må jo være den første. Og sannelig, nå har det stoppet opp for denne gang. Ha en fin dag!

mandag 11. januar 2010

Julegavehekling...

For et par innlegg siden skrev at jeg strikket tre julegaver denne julen. Feil. Jeg strikket to (luene i nevnte innlegg) og heklet én.


I høst travet min gode venn MK og jeg ofte ut på tur. Vi prøvesmakte oss gjennom kaffe og hjemmebakst på markas stuer, fikk mange vakre naturopplevelser og masse frisk luft. Vi diskuterte rognebærene, og var skjønt enige om at høyt henger de og sure er de, og det er sikkert like greit. Men vi var litt usikre på om en rik rognebærhøst varslet snørik eller snøfattig vinter. Nå i ettertid kan vi jo konstatere at mye rognebær = mye snø, i hvert fall her på Østlandet.


En vakker oktoberdag slo vi leir ved dette vannet i Nordmarka. Noen kjenner seg kanskje igjen.


Det var en av disse fantastiske høstdagene hvor man føler at man er på akkurat riktig sted til akkurat riktig tid. Vi fyrte bål ved vannkanten. MK var rikelig utrustet, og hadde både svartkjele, termokopp, opptenningsved og et godt og varmt sitteunderlag av reinskinn i sekken. Men gryteklut hadde hun ikke. Det resulterte blant annet i at kaffekjelen glapp og kaffen skvatt.

Men det går mer kaffe enn man tror i en stormkjøkkenkaffekjele, og vi led heldigvis ingen nød. Kaffen ble helt perfekt, den.


Men gryteklut må man ha - og gryteklut fikk MK til jul. Denne kan brukes både som grytevott og dobbel gryteklut, og er ikke større enn at den kan stappes nedi kaffekjelen under transportetappene - og ble levert i tradisjonelle, norske turfarger. Vakker er den ikke, men at det er en nyttig ting, kan ingen komme fra!

Løpelengder...

Her handler det ikke om løping og gode treningsforsetter for det nye året, men om lengden på garn.
Fikk et spørsmål fra Strikkemor(o) om den grå lua i forrige innlegg. Den satt som støpt på et vanlig norsk hode - og da ble jeg litt nysgjerrig på hvorfor noen luer passer, og andre ikke.

Punkt 1 - tekniske spesifikasjoner: Jeg strikket herrestørrelsen, 140 masker, på pinner 3,5; og jeg strikker ganske stramt når jeg strikker vrangbord. Lua ble veldig elastisk.

Punkt 2 - valg av garn: Jeg strikket i Pickles Extra Fine Merino. Jeg har alltid levd i den villfarelse at alle norske sportsgarn er omtrent like tykke, og har stort sett brukt dem om hverandre. Jeg har jo sett at Sisu er litt tynnere enn f eks Smart, men har ikke tenkt så nøye over det. Etter en rask undersøkelse på Ravelry, der alle slags garnfakta er samlet under ett (under fanen Yarns), har jeg lært følgende: Det er ganske stor forskjell! Her er antall meter pr 50 grams nøste:

Sisu (Sandnes) 160m
Daletta (Dale) 140m
Extra Fine Merino (Pickles) 140m
Pt5 (Per Tryving) 117m
Juvel (Idena) 113m
Falk (Dale) 106m
3 tr strikkegarn (Rauma) 105m
Heilo (Dale) 100m
Smart (Sandnes) 99m
Peer Gynt (Sandnes) 90m

Kjekt å vite for en garn-nerd. Og så lærte jeg noe nytt i dag også, heldigvis!

søndag 10. januar 2010

Julegavestrikk...

Det ble ikke strikket så mange gaver til jul denne gangen, nærmere bestemt 3 stk. To av dem kommer her:



Englebarna stilte opp som fotomodeller før luene ble pakket inn. Jeg er veldig fornøyd med oppskriftene her - supre luer som passer alle aldre, og jeg er også veldig fornøyd med garnvalget. De er jo fine til Ungdommen - som fant nye og kreative måter å bære luene på. Den grå lua kan for eksempel brukes som Slapp Slouchy-lue eller Tøff Mann-lue, og passer like fint til jenter.





Jeg strikket en til Mannen i fjor, og kunne godt tenkt meg en selv også. Men det var Morfar som fikk denne - og den passet like fint til ham.



Den røde lua fant jeg på Ravelry nylig - den var så nydelig på bildene der. Den er jo fin på Dattera også, og jeg skulle gjerne hatt en selv. Men det var Mormor som fikk denne - og den passet like fint til henne.



LUEFAKTA:

Grå lue: Jacques Cousteau Hat (gratismønster på Ravelry)

Pinner: 3,5
Garn: Pickles Extra Fine Merino, farge Koksgrå/Charcoal, snaue 1,5 nøster a 50 g

Super luemodell som kan brukes på flere måter, passer til alle og sitter godt på hodet. Deilig og mykt garn, og samtidig spenstig nok til ribbestrikk. Dessverre har ikke Pickles denne fargen mer - det er synd, for jeg syns det var den fineste av dem alle.




Rød lue: Golden Autumn av Lucy Sweetland (mønster fra Ravelry)
Pinner: 3,5
Garn: Rowan Felted Tweed, ca 2 nøster a 50 g

Jeg fulgte mønsteret, men strikket 4,5 mønsterrapporter i stedet for 5. Det stod i oppskriften at lua skulle blokkes, amerikanerne blokker jo alt som er, men det gjorde ikke jeg - syns strukturen kom fint frem uten blokking. Lua er veldig god å ha på, deilig og varm nå i kulda med dobbel kant over ørene. Jeg har aldri strikket av Felted Tweed før, men nå skjønner jeg hvorfor mange er så glad i det - det er en ny favoritt.



For å unngå krampestrikk i ukene før jul neste gang, blir jeg med på en julegavealong i år. Mer om det siden. God søndag!

torsdag 7. januar 2010

Ravlerier...

At noen vil ha mora og andre vil ha dattera, er en sannhet med modifikasjoner. Alle vil ha dattera, så klart. Ungdom og ynde er hva verden vil ha. Ta Ravelry, for eksempel. Her ser du prosjektsiden min.

Jeg er en liten blogger i et lite land. Jeg strikker det samme som alle andre. Prosjektene mine syns ikke så godt blant Ravelrys 577 000 medlemmer. Ja, Ravelry har faktisk over en halv million medlemmer, det er ganske imponerende! Jeg legger ut prosjektene mine nærmest for moro skyld, for å holde en slags oversikt for meg selv. Kan de være til inspirasjon for andre, er det ekstra hyggelig. Det hender jeg får et hjerte eller to. Får jeg 10 er det mange, og får jeg 50 er det overveldende.

I november strikket jeg Miller's Hat, som er designet av Kirsten Kapur. Hun er virkelig en dyktig designer - som lager mye spennende for tiden og skriver feilfrie mønstre som er lette å strikke. Lua ble fin den. Ja, så fornøyd ble jeg at jeg knipset noen bilder av meg selv med lua på og la det ut på Ravelry sporenstreks. Og hva skjedde? Ingen ting. Alt var ved det vante.







Så kom Dattera hjem på besøk. Vi hadde lørdagsunderholdning med kamera og luer og hadde det gøy en lang stund. Nye bilder ut på Ravelry. Og hva skjedde? Plutselig hadde over 200 stykker merket lua som favoritt. Bare Kirstens egen lue har flere hjerter. Ja, sånn er det å være ung og blond.




Og ikke nok med det. Pulsvottene jeg strikket av restegarnet har også scoret bra. Dette er votter av enkleste sort - basismodell - som nærmest kan strikkes uten oppskrift. Overhodet ingenting spesielt med dem. Men tre dem på en ung modell...




På toppen av det hele strikket jeg en lue etter oppskrift i KKs julenummer. Dette er en helt enkel lue, enklere kan det ikke bli, man trenger egentlig ikke oppskrift en gang. Kun en vrangbord, så litt glattstrikk, og felling på toppen. Basismodell. Tre den på en datters hode, og vips - over 200 hjerter på Ravelry. Det går nesten over min forstand.


Har denne historien en moral? Tja, den beviser i hvert fall - nok en gang - at Blondes Have More Fun. At presentasjonen er viktig - det kan være smart å legge litt arbeid i bildene. At det enkle ofte kan være det beste - eller i hvert fall like bra. Og at match mellom garn og oppskrift er av stor betydning for et godt resultat.

Som en ekstra kuriositet fikk jeg plutselig en hel haug med nye Venner. Spesielt mange yngre, amerikanske kvinner har lagt meg til som venn. Av kommentarene har jeg forstått at de tror det er meg som er på bildene. Det kan jeg herved dementere. Det er altså den unge, norske strikkersken på bildene de vil være venner med, og ikke meg. Det velger jeg å se litt stort på. 

Her er det minus 15 grader i dag, solskinn - og det snør diamanter  :)  Det er tre ting på én gang, det. Ha en fin kveld!

mandag 4. januar 2010

Wannabeselbuvotts...

Takk for hyggelige kommentarer til bildene mine i går!
De er teknisk sett ganske miserable, men det jeg ønsket å vise var Norge i vinterstemning. Jada, vi elsker dette landet som det stiger frem, i hvert fall når sola stiger frem, og det viser seg fra sin beste side.

Hvor er det hen? Det øverste av landeveisbildene (det smale) er fra Hadeland eller deromkring, på vei mot Valdres. De høye fjellene og tunellen er et sted mellom Haukeli og Telemark omtrent, på vei hjem fra Hovden. Den gamle, laftede gården er i Telemark. Det var nesten så man forventet å se en liten, Aukrustsk nisse på skrå nedover jordet. De røde husene bak hvitrimede trær er Hadeland, og de to siste er fra Vestre Slidre i Valdres, under et slør av rosa marmorskyer i aftensol. Det mangler bare elgen. Jeg blir nesten andektig av slik mektig og vakker natur. Og det var kaldt - minus 20 grader eller lavere må til for å skape god, gammeldags vinterstemning.



På denne tiden av året må jeg nesten strikke noen selbuvotter, det må jeg hvert år. Det må ligge programmert i genene. Jeg hadde tenkt å skrive et pent, lite innlegg om selbuvotter og min livslange kjærlighet til dem, da det gikk opp for meg at jeg var litt på villspor. Og at jeg antakelig har tatt feil hele livet. For en nedtur. Selbuvottpolitiet, som vi alle har veldig respekt for, ville nok arrestere meg om jeg kaller vottene jeg har strikket for selbuvotter. Derfor nøyer jeg meg med å kalle dem... hmmm... VOTTER. Et par til Dattera og et par til Gemalen. Og selbuvottdebatten gidder jeg ikke engasjere meg i. Det viktigste er jo at man ikke fryser på hendene. Er det gøy å strikke i tillegg, er jeg fornøyd jeg.



Datteras votter strikket jeg i Daletta, som er et spenstig og fint 100% ullgarn - og til tross for at det er superwash, kjennes det ut som god, gammeldags ull. Jeg er virkelig godt fornøyd med dette garnet - og kunne Dale flesket til med noen fine og fristende oppskrifter til det, hadde det vært enda bedre. Dessverre er det litt vanskelig å få tak i, og de som selger det sier at det går lite av det - folk vet ikke helt hva de skal bruke det til. Skjerpings, Dale! Strikket med pinner nr. 3. Oppskriften klippet jeg ut av Familien i 2007, men jeg vet at den finnes i et Sandnes-hefte også. Denne modellen har jeg strikket mange ganger.



Det kan jo gjerne være både navn og årstall på selbuvotter. Og siden Datteras votter og luer har en lei tendens tl å forsvinne etter hvert som jeg/hun strikker dem, er disse tydelig merket. Jeg vurderte å strikke inn telefonnummeret også - det hadde jo i så fall vært en selbuvottsk tilpasning til vårt eget årtusen, men lot det være av hensyn til privatlivets fred. Men en liten oppkvikker på tommelen liker jeg å ta med.




Vottene til Mannen er litt tykkere, strikket i Pt5 Sport, også med pinner nr. 3. Løpelengden på disse to garnene er hhv 141 og 128 m pr 50 gram. Pt-garnet er forsterket med 20% nylon, og passer derfor utmerket til ekte mannfolk som gjerne skal måke litt snø i løpet av vinteren uten å slite hull på vottene. Oppskriften fant jeg i en bok på biblioteket, "Votteboken", av Anne Stine og Lillill Thuve. Den heter "Orions vott", og ville sikkert fått stryk av Selbuvottpolitiet, men jeg syns mønsteret er veldig fint, og Mannen ble også godt fornøyd.




Flere detaljer på Ravelry.

søndag 3. januar 2010

Ny start...



Godt nytt år, godtfolk!
Takk for alle nyttårshilsener - og alle kommentarer i det hele tatt som dere har lagt igjen her på bloggen i året som gikk! Det varmer en bloggers hjerte.

Jula kom og gikk. Handelsstanden ville gjerne at vi skulle forberede oss i månedsvis - jo mer forberedelser, jo mer må vi jo handle inn. Og vips, så var det over. I ettertid kan man jo være glad man ikke overforberedte seg for noe som forsvant så fort igjen. Men det var hyggelig med jul. Det beste er jo at familien er samlet, at alle er glade og fornøyde og har det godt. Kanskje fikk ikke alle ALT de ønsket seg, men alle fikk mer enn nok, det er jeg sikker på.

Det ble jo en hvit jul. Alle ønsker seg jo White Christmas, med et lett snødryss på trærne og akkurat passe mye snø på bakken til at det er hvitt og rent over alt, men ikke mer enn at man kan gå ut i snøen og ta vakre hvite bilder av all herligheten - omtrent sånn:



Sånn var det i noen få dager før jul. Men det er jo ikke sånn det foregår her på bjerget, vettu. Når det først snør her, snør det gjerne en halvmeter i slengen. Gjerne flere dager på rad. Så føyker det litt, så man ikke finner igjen veien, i hvert fall ikke på første forsøk. DA kan vi snakke om Hvit Jul. Vi måkte mye snø i jula. Spesielt Dattera var flink til å måke. Hun var bare hjemom på ferie i noen få dager, men matematisk sett måkte hun veldig mange meter snø pr dag. Omtrent sånn - ikke lett å gå kjøkkenveien hos oss denne jula (dette skal forestille en trapp):




I november var jeg (som alle andre) sånn passe lei av regn og novembermørke, og hevdet hårdnakket at Norge måtte være et land for spesielt interesserte. Men nå, med vintersolverv og jul og tonnevis med snø og rosa solnedganger, er jeg betydelig mildere stemt. Nå må man vel være spesielt u-interessert for ikke å synes at dette er vakkert?




Vi kjørte Dattera tilbake til hybelen i romjula, og nyttårshelgen tilbragte vi til fjells. Det ble mye kjøring, vi passerte skog og dal og fjell - alt besnærende vakkert og snødekt, med sol over fjellheimen, rosa marmorskyer og orange solnedganger. Jeg ble fullstendig bergtatt, og kanskje litt overivrig med kameraet - alle bilder her er tatt i fart fra bilen, med en liten Ixus, gjennom skitne bilruter langs norske riksveier, og uredigert - ja da kan du jo selv forestille deg hvor utrolig vakkert det faktisk var i virkeligheten. Dette var steder vi passerte langs veien, jeg vet ikke helt hva det heter eller hvor det er, jeg syns bare det var så utrolig vakkert med all snøen, den knallblå himmelen og det fantastiske vinterlyset. NB: det var ikke jeg som kjørte!










Jeg har ingen bestemte nyttårsforsetter, bortsett fra å begynne et nytt og bedre liv og bli et bedre menneske i 2010. Og ta masse snapshots av naturen og livet og året som passerer forbi. Og kanskje blogge litt om det i ny og ne.